Hvordan vitenskap og religion kan forenes

«Vitenskap og religion [blir] ikke lenger betraktet som uforenelige.» — The Daily Telegraph, London, 26. mai 1999.

BÅDE vitenskap og religion, i sine edleste former, har med søken etter sannheten å gjøre. Vitenskapen oppdager en verden preget av storslagen orden, et univers som inneholder karakteristiske kjennetegn på intelligent design. Den sanne religion gjør disse oppdagelsene meningsfylte ved å lære at det er en intelligent Skaper som står bak den design som kan ses i den fysiske verden.

«Religionen gjør at jeg setter større pris på vitenskapen,» sier molekylarbiologen Francis Collins. Han fortsetter: «Når jeg oppdager noe som gjelder det humane genom, får jeg en følelse av ærefrykt for livets mysterium og sier til meg selv: ’Oi, bare Gud visste dette før.’ Det er en tvers igjennom vakker og gripende følelse som hjelper meg til å ha høy aktelse for Gud og gjør vitenskapen enda mer tilfredsstillende for meg.»

Hva vil hjelpe en til å få vitenskap og religion til å harmonere?

En vedvarende søken

Aksepter at det finnes grenser: Vi kan ikke se enden på vår søken etter svarene på spørsmål som gjelder universets, rommets og tidens uendelighet. Biologen Lewis Thomas sa: «Det blir ingen ende på denne prosessen, for vi er en art med en umettelig nysgjerrighet som utforsker, ser oss omkring og forsøker å forstå tingene. Vi  kommer aldri noensinne til å finne alle svarene. Jeg kan ikke forestille meg at vi kommer til et punkt da alle trekker et lettelsens sukk og sier: ’Nå forstår vi det hele.’ Det kommer alltid til å ligge utenfor vår rekkevidde.»

Det forholder seg på lignende måte med hensyn til sannhet på det religiøse område. Menneskenes søken etter religiøs kunnskap kommer aldri til å ta slutt. En av bibelskribentene, Paulus, sa: «Nå ser vi i uklare konturer ved hjelp av et metallspeil . . . Nå kjenner jeg stykkevis.» — 1. Korinter 13: 12.

Det at vi bare har ufullstendig kunnskap om vitenskapelige og religiøse spørsmål, er imidlertid ikke til hinder for at vi kan trekke velfunderte slutninger basert på kjente fakta. Vi trenger ikke detaljert kunnskap om solens opprinnelse for å kunne være helt sikker på at den kommer til å stå opp i morgen.

 La kjente fakta tale for seg: I vår søken etter svarene må vi la oss lede av sunne prinsipper. Hvis vi ikke holder oss til de høyeste normer for bevisførsel, kan vi lett bli ført på avveier i vår søken etter vitenskapelig og religiøs sannhet. Vi må bare innse at ingen av oss noen gang vil kunne vurdere alle vitenskapelige tanker og oppfatninger, som i dag fyller store biblioteker. Bibelen derimot utgjør et overkommelig kompendium av åndelig lærdom. Bibelen blir godt underbygd av kjente fakta. *

Når det gjelder kunnskap generelt, er det viktig å skille mellom fakta og spekulasjon, mellom virkelighet og humbug — og det gjelder både vitenskap og religion. Som bibelskribenten Paulus sa, må vi avvise «motsigelsene i den ’kunnskap’ som falskelig kalles så». (1. Timoteus 6: 20) For å få vitenskapen og Bibelen til å stemme overens må vi la kjensgjerningene tale for seg og ta avstand fra gjetninger og spekulasjoner; vi må finne ut hvordan hver enkelt kjensgjerning støtter og utdyper en annen.

Når vi for eksempel forstår at Bibelen bruker ordet «dag» om tidsperioder av forskjellig lengde, ser vi at beretningen i 1. Mosebok om seks skapelsesdager ikke behøver å være i strid med den vitenskapelige konklusjon at jorden er omkring fire og en halv milliard år gammel. Bibelen viser at jorden eksisterte i en ikke angitt tidsperiode før skapelsesdagene begynte. (Se rammen «Skapelsesdagene — var de på 24 timer hver?») Selv om vitenskapen skulle gjøre en  forandring og komme med en annen alder for jorden, er det som står i Bibelen, likevel sant. Både i dette og i mange andre tilfeller er det slik at vitenskapen snarere enn å motsi Bibelen i virkeligheten gir oss rikelig med tilleggsopplysninger om den fysiske verden.

Tro, ikke lettroenhet: Bibelen overbringer kunnskap om Gud og hans hensikter som vi ikke kan få fra noen annen kilde. Hvorfor bør vi stole på den? Bibelen oppfordrer oss til å teste dens nøyaktighet. Tenk på dens historiske autentisitet, dens praktiske innhold, dens integritet og skribentenes oppriktighet. Ved å undersøke Bibelens nøyaktighet — blant annet uttalelser av vitenskapelig art og, noe som er enda mer overbevisende, hundrevis av profetier som har gått i oppfyllelse i årenes løp og fram til i dag — kan en tilegne seg en sterk tro på at Bibelen er Guds Ord. Troen på Bibelen er ikke lettroenhet, men en fast tillit til at det som står i den, er riktig.

Respekter vitenskapen; anerkjenn troens verdi: Jehovas vitner oppfordrer dem som har et åpent sinn, både vitenskapsfolk og religiøse mennesker, til å delta i en oppriktig søken etter sannheten på begge områder. I sine menigheter fremmer vitnene en sunn respekt for vitenskapen og dens dokumenterte oppdagelser og også en sterk tro på at den religiøse sannhet bare er å finne i Bibelen, som sier rett ut at den er Guds Ord, noe det også finnes rikelig med beviser for. Apostelen Paulus sa: «Da dere mottok Guds ord, som dere hørte av oss, tok dere imot det, ikke som menneskers ord, men slik som det i sannhet er, som Guds ord.» — 1. Tessaloniker 2: 13.

Akkurat som tilfellet har vært med vitenskapen, har skadelige løgner og nedbrytende handlinger infiltrert religionen. Det finnes derfor sann religion og falsk religion. Det er grunnen til at mange har forlatt tradisjonell, organisert religion og har sluttet seg til Jehovas vitners kristne menighet. De har vært skuffet over at de trossamfunnene de tidligere har tilhørt, ikke har vært villige til å ta avstand fra menneskelige tradisjoner og myter til fordel for den åpenbarte sannhet.

De sanne kristne lever dessuten et rikt og meningsfylt liv, for de kjenner Skaperen, slik han åpenbarer seg i Bibelen, og vet hva som er hans hensikt med jorden og menneskene. Jehovas vitner har funnet tilfredsstillende svar i Bibelen på slike spørsmål som: Hvorfor er vi her? Hvor går vi? De vil med glede dele disse opplysningene med deg.

[Fotnote]

[Ramme på side 10]

Skapelsesdagene — var de på 24 timer hver?

Enkelte fundamentalister hevder at kreasjonisme snarere enn evolusjon forklarer den førmenneskelige historie. De hevder at hele det fysiske skaperverk ble frambrakt på seks 24-timers dager en gang for mellom 6000 og 10 000 år siden. Men derved gjør de seg til talsmenn for en ubibelsk lære som har fått mange til å spotte Bibelen.

Er en dag i Bibelen alltid på 24 timer? I 1. Mosebok 2: 4 står det om «den dag da Jehova Gud dannet jord og himmel». Denne dagen omfatter altså alle de seks skapelsesdagene som er omtalt i 1. Mosebok, kapittel 1. Bibelen bruker ordet «dag» om en målbar tidsperiode, og den kan være på tusen år eller mange tusen år. Hver av Bibelens skapelsesdager kan ha vært flere tusen år lang. Jorden eksisterte dessuten allerede før skapelsesdagene begynte. (1. Mosebok 1: 1) Det Bibelen sier om dette, er derfor i samsvar med sann vitenskap. — 2. Peter 3: 8.

Molekylarbiologen Francis Collins sier følgende om påstandene om at hver av skapelsesdagene var på 24 timer: «Kreasjonismen har påført religiøse trosoppfatninger større skade enn noe annet i den nyere tids historie.»

[Ramme på side 11]

Er vitenskapen moralsk overlegen?

Det er forståelig at mange vitenskapsfolk har tatt avstand fra religionen på grunn av dens motstand mot vitenskapelige framskritt, dens dystre rulleblad og dens hykleri og grusomhet. Professor i mikrobiologi John Postgate sier: «Verdens religioner har . . . stått bak grufullheter som menneskeofringer, korstog, pogromer og inkvisisjoner. I den moderne verden er denne mørkere siden ved religionen blitt farlig. For i motsetning til vitenskapen er religionen ikke nøytral.»

Postgate sammenholder dette med den fornuft, objektivitet og disiplin som han mener kjennetegner vitenskapen, og hevder at «vitenskapen har inntatt en moralsk overlegen posisjon».

Er vitenskapen moralsk overlegen? Svaret er nei. Postgate innrømmer selv at «vitenskapelige miljøer har hatt sin delaktighet i sjalusi, grådighet, fordommer og misunnelse». Han tilføyer at «noen vitenskapsmenn har vist at de er i stand til å begå mord i forskningens navn, slik det skjedde i Nazi-Tyskland og i japanske fangeleirer». Og en undersøkende journalist som fikk i oppdrag av National Geographic å finne ut hvordan det hadde gått til at en fossil forfalskning ble presentert i bladet som et faktum, kunne fortelle «en beretning om hemmelighetskremmeri og malplassert selvsikkerhet, om voldsomme sammenstøt mellom sterke personligheter, om personer opptatt av egen vinning, om ønsketenkning, naive antagelser, menneskelig svikt, stahet, manipulering, baktalelse, løgn, korrupsjon».

Og det er jo vitenskapen som har gitt menneskeheten slike forferdelige krigsredskaper som biologiske våpen, giftgass, raketter, «intelligente» bomber og atombomber.

[Bilde på sidene 8 og 9]

Ant Nebula (Menzel 3), fotografert fra romteleskopet Hubble

[Rettigheter]

NASA, ESA og The Hubble Heritage Team (STScI/AURA)

[Bilder på side 9]

Vitenskapen har oppdaget en verden full av tydelige vitnesbyrd om intelligent design

[Bilde på side 10]

Jehovas vitner har respekt for sann vitenskap og troen på Bibelen