Landmåling — hva er det?

EGYPTERNE kalte dem «tau-strekkere». Hvem var de? De tilhørte et gammelt laug som hadde ansvaret for å stikke ut folks eiendommer på nytt hvert år etter at Nilen hadde gått over sine bredder. Dette ble gjort av skattemessige årsaker. Disse mennene var forløperne for våre dagers landmålere.

I dag ser vi ofte landmålere langs hovedveier og på byggeplasser. Men kanskje du har lurt på hva landmåling egentlig er?

Oppslagsverket Science and Technology Illustrated sier at landmåling har to hovedfuksjoner. De består i «(1) å måle inn det som allerede eksisterer, registrere plassering og bruke opplysningene til å lage et kart eller en beskrivelse; eller omvendt, (2) å sette grensemerker eller å lede byggearbeidet i samsvar med et kart eller en beskrivelse. Landmålerne påviser, eller merker opp, forskjellige punkters posisjon på, under og til og med over jordens overflate».

Landmålingens historie

Det første landområdet som ble oppmålt, var etter alt å dømme Edens hage. Bibelen viser dessuten at det fantes landmålere i Israel som avmerket eiendommer med grensemerker. Ordspråkene 22: 28 sier: «Flytt ikke en grense fra fordums tid, en som dine forfedre har satt.» Romerne hadde til og med en gud som våket over grensemerker. Denne guden het Terminus og ble symbolisert ved en stein.

Romerske akvedukter og veier, hvorav mange fortsatt finnes, vitner om romernes forbløffende bedrifter innenfor landmåling i gammel tid. Tidlige landmålere oppnådde imponerende resultater, selv med begrenset utstyr. Den greske astronomen, matematikeren og geografen Eratosthenes beregnet jordens omkrets omkring år 200 fvt.

Rundt år 62 evt. viste Heron fra Alexandria i sin bok Dioptra hvordan geometri, som bokstavelig betyr «måling av jordstykker», kunne brukes til å utføre landmålingsarbeid. Og mellom år 140 og 160 evt. anvendte Klaudios Ptolemaios en metode som Hipparkhos hadde utarbeidet, til å lage en oversikt over lengde- og breddegradene til rundt 8000 steder i datidens kjente verden.

På 1700-tallet hadde familien Cassini over en periode på fire generasjoner fullført den første vellykkede vitenskapelige landmålingen i Frankrike og utgitt La Carte de Cassini (Cassinis kart). Boken The Shape of the World sier at «Frankrike ledet an innenfor vitenskapelig kartografi, raskt fulgt av Storbritannia og deretter Østerrike og Tyskland. I resten av Europa slo nasjonale landmålinger an i de første tiårene av 1800-tallet». Men det ble også foretatt landmålinger utenfor Europa. I 1817 ble det for eksempel foretatt en omfattende landmåling av India med tanke på kartlegging av landet. Landmålingen ble ledet av George Everest, som verdens høyeste fjell har fått navn etter.

 Det tidlige britiske landmålingsteamet arbeidet under vanskelige forhold. Historiske opptegnelser over landmålingen av India fram til 1861 viser at landmålerne ble hjemsøkt av feber, og det ble sagt at bare én av 70 vendte tilbake til Storbritannia. Andre landmålere ble sultefôret eller angrepet av ville dyr. Men mange var besnæret av de mulighetene som landmålingsarbeidet gav dem til å arbeide utendørs og til å oppnå en viss grad av uavhengighet.

En gruppe indere som er kjent som pundit, gjorde seg i sin tid spesielt bemerket på grunn av sitt enestående landmålingsarbeid i Nepal og Tibet. Det var utstedt forordninger og traktater som forbød fremmede å komme inn i disse landene, men for likevel å få innreisetillatelse utgav disse landmålerne seg for å være buddhistmunker, eller -prester. Som en forberedelse til det hemmelige arbeidet de skulle utføre, ble den enkelte trent opp til å gå nøyaktig 2000 skritt pr. 1,6 kilometer. De brukte en hundreperlers rosenkrans til å telle skrittene og beregne avstanden med.

Det er mange kjente personer som i en viss utstrekning har drevet med landmåling, for eksempel de tidligere amerikanske presidentene Washington, Jefferson og Lincoln. Noen tilskriver faktisk Lincolns landmålingsarbeid noe av æren for hans politiske suksess fordi det hadde bidratt til at han hadde hatt mye å gjøre med sine landsmenn.

Landmåling i dag

De landmålingene som vanligvis blir utført i vårt nærmiljø i dag, kan inndeles i tre kategorier. For det første har vi offentlige oppmålingsarbeider, som har å gjøre med oppmåling av grenser mellom eiendommer. Når en tomt skal deles opp i enda mindre enheter med tanke på husbygging, eller når myndighetene ønsker å anlegge nye gater, veier eller motorveier, engasjerer man landmålere til å måle opp tomten og lage utkast til inndeling.

En annen type landmåling kalles topografisk oppmåling, eller kartlegging. Det innbefatter måling og beregning av et jordstykkes størrelse, form og helning og avmerking av hvor veier, gjerder, trær og eksisterende bygninger og anlegg er plassert. Bygningsingeniører, arkitekter og andre fagfolk gjør bruk av de nøyaktige opplysningene om slike objekters plassering på og rundt det jordstykket som skal bebygges. Slike opplysninger gjør det mulig for dem å prosjektere noe som vil harmonere med disse objektene, og i noen tilfeller å få dem til å inngå som en del av et prosjekt.

Når man er ferdig med tegninger og kart, når det foreligger byggetillatelse og alt så langt er lagt til rette for å sette i gang byggeprosjektet, er det fortsatt noe som må gjøres i forbindelse med hvor alt skal plasseres. På dette stadiet kan en forbipasserende ofte se at det blir utført en tredje kategori av landmåling — nemlig utstikking. Landmålerne stikker ut alle viktige punkter, linjer og høyder for bygningsarbeiderne, slik at man er trygg på at alle anlegg, veier og andre objekter blir plassert akkurat der hvor kartet viser.

 Slik landmåling i liten målestokk, som bare dreier seg om målinger opptil 19 kilometer, går under betegnelsen elementær landmåling. Men ved høyere landmåling, som krever geodetiske målinger, tar man også jordoverflatens krumning i betraktning. Denne typen landmåling brukes vanligvis for å bestemme et lands koordinatnett, som har forbindelse med lengdegrader og breddegrader. * Dette er et arbeid som blir utført med største nøyaktighet.

Innen moderne landmåling har man også begynt å ta i bruk satellittbaserte posisjoneringssystemer (GPS). Landmålere kan nå med stor nøyaktighet raskt lokalisere posisjoner på jordoverflaten ved hjelp av bærbare mottakere. Andre typer landmåling som vi kanskje ikke tenker så mye over, er fotogrammetri — fotografering av terrenget med spesielle kameraer fra fly eller satellitt — og hydrografi, som blir foretatt for å angi hvor kystlinjen går, og bestemme dybde og terreng i elver, i innsjøer, i havet og i andre vannreservoarer.

Betydning for oss

Broen Golden Gate i California ble for eksempel første gang åpnet i 1937. Den ble imidlertid målt på nytt i 1991 for at man skulle kunne angi dens nøyaktige posisjon. Hvis det inntreffer et jordskjelv og broen flytter på seg, kan man nå beregne belastningen på broen og utbedre skaden. Slik kan man sikre broens konstruksjonsmessige stabilitet og bidra til offentlig sikkerhet. Ved et skisenter i Vermont ble det benyttet landmålere for å forbedre sikkerheten i bakkene og sørge for skiforhold av verdensklasse.

Ved hjelp av satellittmålinger kan man for eksempel også overvåke forandringer i jordskorpen i Kina i håp om å redusere de skadevirkninger som jordskjelv har på befolkningen der. * Landmålere er involvert i byggingen av det meste, enten det er snakk om det huset du bor i, de veiene du kjører på, det kontoret du arbeider på, eller den skolen du går på.

Landmålerne griper inn i vår hverdag på en svært reell måte. De har til enhver tid prøvd å sette vår kompliserte verden i et meningsfylt system, enten det nå var ved hjelp av tau, som egypterne brukte, eller det er ved hjelp av satellitt, som brukes i dag. Så lenge vi fortsetter å bygge og å lære om det som er både over og under jordoverflaten, vil det utvilsomt være behov for landmålere. Så neste gang du ser landmålere i sving langs veien, vet du litt mer om deres krevende yrke.

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på side 22]

Presisjonsinstrumenter

Elektronisk avstandsmåler — Måler avstand ved å sende ut en elektronisk lysstråle eller et pulssignal som blir reflektert tilbake til instrumentet ved hjelp av spesielle speil som er plassert på det punktet som avstanden skal måles til.

Teodolitter og totalstasjoner — En teodolitt (til venstre) måler vinkler og er utstyrt med et mikroskop med linser, innvendige speil og prismer som kan avlese sterkt forstørrede vinkelmålinger. Noen av de mest nøyaktige teodolittene kan avlese vinkler helt ned til 1^cc, som tilsvarer ett av de 4 000 000 like segmentene, eller delene, som en sirkel kan inndeles i. Totalstasjoner (til høyre) kan også gjøre elektroniske innmålinger og registrere de innsamlede dataene fra marken om for eksempel vinkler, avstander og objekter. Siden kan opplysningene tas med tilbake til kontoret og overføres til en datamaskin med tanke på beregning og tegning.

[Bilde på side 21]

Et gammeldags nivellerinstrument

[Bilde på side 21]

Egyptiske «tau-strekkere» var forløperne for våre dagers landmålere

[Rettigheter]

Borromeo/Art Resource, NY