Vi betrakter verden

Hvordan nyfødtes liv kan reddes

Hvert år dør fire millioner spedbarn i løpet av den første måneden etter at de er født. Slike neonatale dødsfall «utgjør over 40 prosent av alle dødsfall blant barn som dør før de er fylt fem år,» melder det tyske tidsskriftet Bild der Wissenschaft. Hva kan gjøres for å redde livet til nyfødte? Kostnadseffektive metoder som er anbefalt i rapporten «State of the World’s Newborns» omfatter slike enkle ting som å holde barna varme og amme dem like etter fødselen, noe som styrker deres motstandskraft mot sykdommer. Dødsfallene kan også avverges ved å gjøre noe for at vordende mødre, hvorav mange er overarbeidet, underernært og ikke har kommet til hektene igjen etter en tidligere fødsel, skal få bedre helse. «I utviklingsland, hvor 98 prosent av alle dødsfallene blant nyfødte forekommer», kan lokalbefolkningen læres opp til å gi fødselshjelp. «Deres viktigste oppgaver kunne være å veilede vordende mødre, sørge for god hygiene og gi vaksiner,» sies det i rapporten.

 Fyrtårnets dager talte?

«Akkurat som lyspæren erstattet stearinlyset, har det automatiserte fyrtårnet erstattet de robuste fyrvokterne,» sier avisen Financial Post. «Nå ser det ut til at selv det automatiserte fyrtårnets dager er talte.» Selv om et moderne fyr sender ut et kraftig lys som kan ses over tre mil unna på havet, og det er utstyrt med automatisk tåkelur som varsler sjømenn om at de befinner seg nær land, gjør satellitteknologien det mulig for sjømenn å bestemme skipets nøyaktige posisjon. Mange skip blir nå utstyrt med satellittbaserte posisjoneringssystemer (GPS) som fungerer som øyne for et fartøy når mannskapet ikke kan se hva som er forut. Mike Clements, som er datasjef for den kanadiske kystvakten i St. John’s på Newfoundland, sier at de satellittbaserte posisjoneringssystemene «kan gjøre fyr overflødige. Det er ikke noe som kan sammenlignes med [disse systemene]. Man kan ikke navigere ved hjelp av et fyr».

Spedbarnsspråk

«Akkurat som spedbarn av hørende foreldre begynner å bable i vei når de er omkring sju måneder gamle, . . . begynner spedbarn med foreldre som er døve, å bable i vei med hendene og etterligne sine foreldres viktigste form for kommunikasjon», selv om barna er hørende, sier London-avisen The Times. Et forskningsprosjekt som blir ledet av professor Laura Petitto ved McGill universitet i Montreal i Canada, tyder på at barn blir født med en følsomhet for de rytmene og de mønstrene som karakteriserer ethvert språk, også tegnspråk. Hun sier at et hørende spedbarn som har «foreldre som bruker tegnspråk, gjør en spesiell håndbevegelse — med et bestemt rytmisk mønster — som skiller seg ut fra andre håndbevegelser. . . . Det babler i vei, men med hendene». De spedbarna som hadde foreldre som brukte tegnspråk, utviklet to typer håndbevegelser, mens de som hadde foreldre som brukte hørbar tale, bare utviklet én type. Forskerteamet gjorde bruk av et system for posisjonssporing for å registrere barnas håndbevegelser mens de var seks, ti og tolv måneder gamle.

Dødehavsruller offentliggjort

«Over et halvt århundre etter at Dødehavsrullene ble funnet i huler i Judeas ørken, feirer forskerne utgivelsen av den siste av de 2000 år gamle religiøse tekstene,» sier bladet U.S.News & World Report. Utgivelsen av en serie på 37 bind ble kunngjort av professor Emanuel Tov, lederen for det forskerteamet som har analysert skriftrullene. Det har vært mulig å fullføre verket som følge av moderne teknologi, for eksempel digitalfotografering og multispektral fotografering, som har hjulpet forskerne til å tyde falmet skrift. Håndskriftene, som er oversatt fra hebraisk, arameisk, gresk og latin, dateres til perioden fra 250 fvt. til 70 evt.

Hvordan mestre usikkerhet

Medlemmer av foreningen for kristne bokhandlere i Canada har solgt 30 prosent flere bibler etter terrorangrepene i USA, melder den kanadiske avisen Globe and Mail. «Folk leter etter svar,» sier Marlene Loghlin, som er formann i foreningen. «En følelse av frykt er en av faktorene i dette. Folk har en rekke ubesvarte spørsmål.» Rapporten sier at selv mindre bokhandlere har registrert «en økning i salget av alt religiøst materiale som kanskje kan hjelpe folk til å forstå de tragiske hendelsene». Ifølge en teologiprofessor ved Toronto universitet er dette en vanlig reaksjon. Hun sa: ’I tider med stor usikkerhet begynner folk å stille grunnleggende religiøse spørsmål, og det å søke svar i Bibelen kan være til hjelp.’

Aids — den fremste dødsårsaken i Sør-Afrika

«Aids er blitt den fremste dødsårsaken i Sør-Afrika, og unge voksne er særlig hardt rammet,» sier The New York Times i en kommentar til en undersøkelse som er foretatt av det medisinske forskningsrådet i Sør-Afrika. Forskerne regner med at mellom fem og sju millioner mennesker i Sør-Afrika kommer til å dø av aids i løpet av det neste tiåret. Dødsraten er høyere blant unge kvinner i 20-årene enn blant kvinner i 60-årene. I Sør-Afrika er det flere som man vet er smittet av hiv, det viruset som forårsaker aids, enn i noe annet land, framgår det av artikkelen. «Man antar nå at én av ni sørafrikanere og én av fire voksne [i alderen 30—34 år] er hivsmittet, sier representanter for myndighetene.»

Å bo i byer

«I år 1900 var London, New York, Paris, Berlin og Chicago de største byene,» sier London-avisen The Sunday Times. Men ifølge nye beregninger «kommer vestlige byer [hva størrelse angår] til å bli forbigått innen 2015. Tokyo, Bombay, Lagos, Dhaka i Bangladesh og São Paulo i Brasil vil bli de største». Disse og 25 andre byer kommer til å ha over 20 millioner innbyggere hver. Men «beregninger viser at London vil miste sin posisjon som én av de 30 mest folkerike byene innen 2015 og vil være den eneste blant de største byene hvor befolkningstallet har sunket,» sier avisen. Eksplosjonsartet befolkningsvekst skaper mange problemer. «De fattige kommer i stadig større grad til å bli konsentrert i de bydelene hvor det er høy kriminalitet og mye vold og sosial uro,» sa Douglas Massey, som er professor i sosiologi ved Pennsylvania universitet i USA. I Tokyo, hvor man regner med at de 26 millioner innbyggerne snart blir til 30 millioner, har man kunnet takle dette fordi innbyggertallet ikke har vokst så hurtig, og fordi man har den infrastrukturen og de offentlige tjenestene som trengs. Massey sier at fra romertiden til viktoriatiden var det bare fem prosent av verdens befolkning som bodde i byer, men han regner med at 53 prosent kommer til å gjøre det innen 2015.

Stump røyken — for godt!

«Alle røykere må prøve å slutte å røyke. Hvis du klarer det, så sørg for at du ikke begynner igjen,» advarer professor Bo Lundback ved Arbetslivsinstitutet i Stockholm. Hvorfor? Fordi eksrøykere som begynner å røyke igjen, får mye raskere redusert lungefunksjon enn dem som ikke slutter i det hele tatt. En undersøkelse over ti år som omfattet 1116 menn og kvinner i alderen 35 til 68 år, viste at hos dem som røykte gjennom hele undersøkelsesperioden, ble lungefunksjonen redusert med tre prosent, men hos dem som holdt opp med å røyke i over et år og så begynte igjen, ble lungefunksjonen redusert med fem prosent. «Lungefunksjonen blir mye dårligere i de to første årene etter at en eksrøyker har begynt å røyke igjen,» sa Lundback. «Og det som røykere mister av lungefunksjon, får de aldri tilbake.» Hos dem som klarte å slutte i løpet av de ti årene, var lungefunksjonen blitt redusert med bare én prosent, melder London-avisen The Times.