Den lange kampen mot slaveriet

«Dette er hva det vil si å være slave: å bli mishandlet og utholde det, tvunget med vold til å finne seg i urettferdighet.» — Evripides, gresk dramatiker på 400-tallet fvt.

SLAVERIET har en lang og dyster historie. Helt siden de eldste sivilisasjonene i Egypt og Mesopotamia har mektige nasjoner gjort sine svakere nabonasjoner til slaver. Slik begynte et av de sørgeligste kapitlene om menneskers urettferdighet mot hverandre å bli skrevet.

I det andre årtusen fvt. gjorde Egypt en hel nasjon som kan ha bestått av flere millioner, til slaver. (2. Mosebok 1: 13, 14; 12: 37) Da Hellas hadde herredømmet over middelhavsområdet, var det mange greske familier som hadde minst én slave — omtrent som en vanlig familie i noen land i dag har bil. Den greske filosofen Aristoteles forsvarte denne praksisen ved å hevde at menneskeheten var delt i to klasser, herrene og slavene, og at de førstnevnte hadde en naturlig rett til å befale, mens de sistnevnte rett og slett var født til å adlyde.

Romerne støttet slaveriet i enda høyere grad enn grekerne. På apostelen Paulus’ tid var kanskje halvparten av befolkningen i Roma slaver — tydeligvis flere hundre tusen mennesker. Og det ser ut til at Romerriket måtte skaffe en halv million nye slaver hvert år til bygging av monumenter, til arbeid i gruvene, til dyrking av jorden og som tjenerskap i de velståendes enorme villaer. * Det var vanlig at krigsfanger  ble brukt som slaver, så Romas umettelige behov for flere slaver må ha vært en sterk motivasjon for riket til å fortsette å krige.

Slaveriet avtok riktignok noe etter Romerrikets fall, men opphørte ikke. Ifølge Domesday Book (1086 evt.) utgjorde slavene ti prosent av arbeidsstyrken i England i middelalderen. Og det var fortsatt gjennom erobringer man skaffet slaver. Ordet «slave» kommer av «slaver», og det ble egentlig brukt om slaviske krigsfanger solgt som treller, siden de slaviske folkene utgjorde en stor del av slavebefolkningen i Europa tidlig i middelalderen.

Men siden Kristi tid har ikke noe kontinent lidd så mye på grunn av slavehandelens herjinger som Afrika. Allerede før den tiden kjøpte og solgte de gamle egyptere etiopiske slaver. I løpet av rundt 1250 år ble det ført anslagsvis 18 millioner afrikanere til Europa og Midtøsten for å dekke etterspørselen etter slaver der. Da koloniseringen av Amerika begynte på 1500-tallet, åpnet det seg et nytt marked for slavehandel, og snart ble slavehandelen over Atlanterhavet en av verdens mest lukrative forretningsvirksomheter.  Historikere regner med at det mellom 1650 og 1850 ble tatt over tolv millioner slaver fra Afrika. * Mange ble solgt på slavemarkeder.

Kampen mot slaveriet

I århundrenes løp har både enkeltpersoner og folkeslag kjempet for å rive seg løs fra slaveri. I det første århundret før Kristus ledet Spartacus en hær på 70 000 romerske slaver i en nytteløs kamp for frihet. For cirka 200 år siden gjorde slaver på Haiti opprør, og det var mer vellykket. Opprøret førte til etableringen av en uavhengig stat i 1804.

Slaveriet fortsatte som kjent mye lenger i USA. Noen slaver kjempet en hard kamp for å frigjøre seg selv og sine nærmeste. Og det fantes frie mennesker som kjempet oppriktig mot slaveriet ved å gjøre seg til talsmenn for avskaffelsen av det eller ved å hjelpe rømte slaver. Likevel var det ikke før på slutten av 1800-tallet at slaveriet endelig ble erklært ulovlig i hele landet. Men hvordan er det i dag?

Har kampen vært forgjeves?

«Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt,» sier FNs menneskerettighetserklæring. Dette målet, som entusiastisk ble kunngjort i 1948, er virkelig edelt. Mange oppriktige mennesker har viet sin tid, sin energi og sine ressurser til det. Men det har ikke vært lett å nå dette målet.

Som den forrige artikkelen viste, er det fremdeles millioner av mennesker som arbeider hardt uten å få lønn og under sjokkerende forhold, og mange av disse er blitt kjøpt eller solgt mot sin vilje. Til tross for velmente forsøk på å avskaffe slaveriet — og undertegning av internasjonale avtaler som forbyr det — er virkelig frihet for alle fortsatt et vanskelig mål å nå. Den globale økonomien har gjort hemmelig slavehandel mer lønnsomt. Det ser faktisk ut til at slaveriet har strammet sitt grep enkelte steder. Er situasjonen håpløs? La oss se.

[Fotnoter]

[Bilde på sidene 4 og 5]

Det var vanlig at de som ble fraktet fra Afrika om bord i slaveskip (over), ble solgt på amerikanske slavemarkeder

[Rettigheter]

Godo-Foto

Archivo General de las Indias