Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Det skal bli slutt på alt slaveri!

Det skal bli slutt på alt slaveri!

Det skal bli slutt på alt slaveri!

FRIHET! Få ord appellerer mer til oss enn det. Folk har kjempet og lidd, levd og dødd, i streben etter frihet. Men mange har gjort det uten å ha kommet noe særlig nærmere målet. Er det noe håp om at det skal bli frihet fra alt slaveri — et håp som ikke ender med frustrasjon og skuffelse? Ja, det er det.

Gud inspirerte apostelen Paulus til å skrive ned sitt løfte «om at skapningen selv også skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet». (Romerne 8: 21) Men hvordan kan vi være sikker på at Gud virkelig skal innføre en slik ’herlig frihet’? Blant annet ved å undersøke hvordan Gud har handlet med menneskene opp gjennom historien.

«Hvor Jehovas ånd er, er det frihet,» sier Bibelen. (2. Korinter 3: 17) Ja, Guds ånd, hans virksomme kraft, er kolossalt sterk. I lang tid har han brukt sin ånd til å sørge for frihet på mange måter. Hvordan det? Vi må huske på at det finnes mange typer slaveri. Vi har allerede drøftet en av de mest forkastelige formene, der den sterke gjør den svake til slave ved å bruke makt og vold. Men tenk over noen andre former for slaveri.

Folk kan gjøre seg selv til slaver av forskjellige laster som det er svært vanskelig å løsrive seg fra. Og folk kan være slaver av løgner og bedrag, lurt til å være underlagt falske læresetninger. Det finnes én form for slaveri som er mer snikende enn noen annen, og som berører oss alle — enten vi er klar over det eller ikke — og virkningen er dødelig. Vi må imidlertid presisere at selv om vi nevner flere former for trelldom i denne drøftelsen, setter vi overhodet ikke likhetstegn mellom dem. De er svært forskjellige. Likevel har de noe viktig til felles. Frihetens Gud kommer nemlig til å sørge for at den byrden alle disse formene for slaveri legger på menneskene, skal løftes bort.

Når avhengighet gjør folk til slaver

Legg merke til hvordan boken When Luck Runs Out beskriver spillegalskap: «En lidelse som består i at en meget sterk og ukontrollerbar trang til å spille driver et menneske. Trangen er der hele tiden og blir sterkere og mer påtrengende, . . . helt til den til slutt trenger inn i og bryter ned og ofte ødelegger alt som er meningsfylt i livet hans.» Ingen vet hvor mange som er slaver av spill om penger, men man regner med at det er seks millioner bare i USA.

Avhengighet av alkohol kan være minst like ødeleggende, og de fleste steder er det mer utbredt. I ett stort land lider så mange som halvparten av alle voksne menn av alkoholisme i en eller annen grad. Ricardo, som ble alkoholiker for 20 år siden, forklarer hvordan denne typen avhengighet virker: «Helt fra man våkner, skriker kroppen etter alkohol — for å roe nervene, for å glemme de problemene man har, eller bare for å få nok selvtillit til å takle livet. Man tenker stort sett bare på å få seg en drink, og likevel prøver man å overbevise seg selv og sine omgivelser om at man oppfører seg helt normalt.»

Alkohol er ikke det eneste vanedannende stoffet som gjør folk til slaver. Verden over er det mange millioner som misbruker narkotika. Dessuten er det omtrent 1,1 milliard som bruker tobakk — som inneholder et av de aller mest vanedannende stoffene som finnes. Mange skulle ønske at de kunne slutte å bruke tobakk, men de føler seg som slaver av den. Har Jehova klart å befri mennesker fra slike sterke former for trelldom? *

Tenk på eksemplet med Ricardo. «For cirka ti år siden innså jeg at alkoholen styrte livet mitt,» sier han. «Den ødela ekteskapet mitt, jobben min og familien min, og jeg visste at jeg aldri ville klare å løse problemene mine hvis jeg ikke kom meg ut av alkoholens grep. På et bibelstudium lærte jeg at fattigdom — både bokstavelig og åndelig — rammer dem som drikker seg fulle. (Ordspråkene 23: 20, 21) Jeg ønsket å ha et godt forhold til Gud, og jeg bad inderlige bønner om at han måtte hjelpe meg, og det gjorde at jeg klarte å være ærlig mot meg selv. En mann studerte Bibelen med meg, og han var virkelig en enestående venn. Når jeg fikk tilbakefall, gav han meg ikke opp, men han viste meg tålmodig og bestemt hvilken kurs Gud ønsker at de sanne kristne skal følge.»

I dag føler Ricardo seg befridd for sitt tidligere slaveri — i hvert fall i relativ forstand. Han forteller åpent at han av og til fikk tilbakefall i begynnelsen. Han sier: «Men trass i disse nederlagene har ønsket om å tjene Jehova trofast og den støtten jeg har fått av min kone og andre trosfeller, hjulpet meg til å ha kontroll over situasjonen. Jeg gleder meg til den tiden kommer da Gud har lovt at ’ingen innbygger skal si: «Jeg er syk»’, og alkoholisme er noe som hører fortiden til. I mellomtiden skal jeg fortsette min daglige kamp for å framstille mitt legeme som ’et levende, hellig offer som er antagelig for Gud’.» — Jesaja 33: 24; Romerne 12: 1.

Verden over er det tusener av mennesker som selv har erfart Guds hjelp når de har gjort seg anstrengelser for å frigjøre seg fra forskjellige laster. Sant nok har de i høy grad gjort seg selv til slaver, kanskje ved å gi etter for press eller fristelser. Men de har likevel erfart at Jehova er en svært tålmodig Befrier. Han er villig til å hjelpe og styrke alle dem som virkelig ønsker å tjene ham.

«Sannheten skal frigjøre dere»

Hva med slaveri under løgn og bedrag? Jesus Kristus forsikrer oss om at det er mulig å oppnå frihet. «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler, og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere,» sa han. (Johannes 8: 31, 32) Mange av dem som hørte Jesus si dette, var slaver under streng, fariseisk tradisjon. Ja, Jesus sa om de religiøse lederne på sin tid: «De binder sammen tunge byrder og legger dem på folks skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.» (Matteus 23: 4) Jesu lære frigjorde folk fra dette slaveriet. Han avslørte de religiøse løgnene og fortalte også hvor de hadde sitt opphav. (Johannes 8: 44) Og han erstattet løgnene med sannheten og viste tydelig hvilke rimelige krav Gud stiller til menneskene. — Matteus 11: 28—30.

I likhet med Jesu disipler er det i dag tusener som erfarer at de med Guds hjelp kan frigjøre seg fra religiøse løgner og falske tradisjoner som de har vært trellbundet av. Når de har fått lære om Bibelens oppbyggende sannheter, er de blitt frigjort fra en knugende frykt for døden og for evig pine i et brennende helvete. De er blitt frigjort fra press til å betale penger som de har slitt hardt for, for religiøse ritualer utført av prester som hevder å representere Kristus — han som sa: «Dere har fått det for intet; gi det for intet.» (Matteus 10: 8) En enda større frihet er dessuten nær forestående.

Den mest snikende formen for slaveri

Legg merke til hvordan Jesus beskrev en snikende form for slaveri som vi var inne på tidligere, og som berører alle menn, kvinner og barn i verden: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Enhver som gjør synd, er en slave av synden.» (Johannes 8: 34) Hvem kan si at han ikke synder? Apostelen Paulus innrømmet: «Det gode som jeg ønsker, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke ønsker, det praktiserer jeg.» (Romerne 7: 19) Ingen kan selv frigjøre seg fra syndens lenker, men situasjonen er likevel ikke håpløs.

Jesus forsikret disiplene: «Hvis . . . Sønnen frigjør dere, skal dere bli virkelig fri.» (Johannes 8: 36) Oppfyllelsen av dette løftet betyr at vi vil bli virkelig fri fra den mest skadelige av alle former for slaveri. For at vi skal forstå hvordan vi kan slippe løs fra dette slaveriet, må vi først forstå hvordan det har seg at vi er blitt underlagt det.

Bibelen forteller at Gud skapte mennesket med en fri vilje, uten tilbøyeligheter til å synde. Men en selvisk, usynlig åndesønn av Gud ville ha makt over menneskene, uansett hvilke lidelser det ville innebære for dem. For å nå dette målet fikk den opprørske engelen, som senere ble kalt Satan Djevelen, våre første foreldre, Adam og Eva, til å vende seg bort fra Gud. Da Adam med overlegg var ulydig mot Guds konkrete instrukser, ble han ikke bare selv en synder, men han overførte også ufullkommenhet og død til alle sine etterkommere. (Romerne 5: 12) Satan ble etter hvert «denne verdens hersker», og ’synden har hersket som konge sammen med døden’. — Johannes 12: 31; Romerne 5: 21; Åpenbaringen 12: 9.

Hvordan kan vi bli frigjort? Ved å bli etterfølgere av Jesus kan vi høste gagn av hans offerdød, som har makt til å «gjøre til intet ham som har midlene til å volde død, det vil si Djevelen», og til å «frigjøre alle dem som av frykt for døden var holdt i trelldom gjennom hele sitt liv». (Hebreerne 2: 14, 15) Tenk deg det — frihet fra syndens og dødens slaveri! Er ikke tanken på en slik frihet tiltalende?

Men hva med den formen for slaveri som vi drøftet innledningsvis? Kommer det noen gang til å bli slutt på at folk mot sin vilje blir gjort til slaver?

Et sikkert grunnlag for håp

Vi kan ha sikker tillit til at det skal bli slutt på denne avskyelige formen for slaveri. Hvorfor? Jo, tenk over dette: Jehova Gud stod på en direkte måte bak den største frihetsmarsjen i hele menneskehetens historie. Du kjenner kanskje den historiske beretningen.

Israelittene var blitt gjort til slaver av Egypt, og egypterne tvang dem til å utføre hardt, fysisk arbeid og utsatte dem for brutal behandling. Israelittene ropte til Gud om hjelp, og i sin store barmhjertighet hørte han dem og grep inn. Han brukte Moses og Aron som sine talsmenn og krevde at den egyptiske farao sendte israelittene bort. Denne stolte herskeren nektet gang på gang, også etter at Jehova hadde latt det komme en rekke ødeleggende plager over landet. Til slutt sørget Jehova for at farao måtte gi seg. Endelig var israelittene fri! — 2. Mosebok 12: 29—32.

Det er en spennende beretning, ikke sant? Men du lurer kanskje på hvorfor Gud ikke har gjort noe lignende i nyere tid. Hvorfor har han ikke grepet inn i det som skjer på jorden, og satt en stopper for alt slaveri? Husk at det ikke er Jehova som er «denne verdens hersker»; det er det Satan som er. Det ble reist visse stridsspørsmål i Edens hage, og på grunn av dem har Jehova tillatt denne onde motstanderen å herske i en begrenset periode. Slaveri, undertrykkelse og grusomhet er rett og slett kjennemerker på Satans herredømme. Under hans påvirkning har menneskene kommet sørgelig til kort når det gjelder styre. Bibelen sammenfatter det på denne måten: «Menneske har hersket over menneske til skade for ham.» — Forkynneren 8: 9.

Men hvor lenge skal det være slik? Bibelen sier at vi lever i «de siste dager», en tid da egoisme og griskhet skulle florere. (2. Timoteus 3: 1, 2) Det betyr at Guds rike, som Jesus lærte oss å be om, snart skal innføre et rettferdig samfunn der det ikke skal være slaveri. (Matteus 6: 9, 10) Jesus Kristus, Guds utnevnte Konge, skal gå til handling og knuse ethvert spor av slaveri, helt til den siste fiende, døden, er gjort til intet. — 1. Korinter 15: 25, 26.

Når den dagen endelig kommer, vil trofaste mennesker skjønne at utfrielsen av Guds folk fra Egypt bare var et lite forhåndsglimt av denne langt større utfrielsen. Ja, med tiden skal «skapningen selv også . . . bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten». Til slutt kommer alle til å kunne glede seg fullt ut over «Guds barns herlige frihet». — Romerne 8: 21.

[Fotnote]

^ avsn. 9 I det første århundret var det vanlig med fråtsing på store romerske festmiddager. De kristne ble derfor advart mot å bli slaver av mat eller noe lignende. — Romerne 6: 16; 1. Korinter 6: 12, 13; Titus 2: 3.

[Bilde på side 7]

Man regner med at det bare i USA er seks millioner som er slaver av spill om penger

[Bilder på side 7]

Flere hundre millioner er slaver av narkotika, alkohol og tobakk

[Bilder på sidene 8 og 9]

Ricardo og tusener av andre har erfart Guds hjelp til å frigjøre seg fra avhengighet

[Bilder på side 10]

Israelittene i gammel tid ble utfridd av slaveri, og Guds sanne tilbedere kommer snart til å oppleve en enda større utfrielse