Vi betrakter verden

Rotter og mennesker slåss om maten

Ifølge Australsambandets vitenskapelige og industrielle forskningsorganisasjon (CSIRO) blir det født ti rotter i verden for hvert barn som blir født. Hver dag blir det 360 000 nye menneskemunner å mette, men det blir også 3 600 000 nyfødte rotter som må ha mat. Indonesia har for eksempel en befolkning på cirka 230 millioner, og rundt 60 prosent av dem er avhengige av ris for å få dekket sitt daglige energibehov. Men der spiser rottene hvert år opp omtrent 15 prosent av risavlingene. «Det betyr at rottene spiser så mye ris at det hadde vært nok til å brødfø over 20 millioner indonesere i et helt år,» sier CSIRO-forskeren dr. Grant Singleton.

 Hønsesuppe — et naturlig middel mot forkjølelse

Folk har lenge brukt hønsesuppe som et middel mot luftveisproblemer, for eksempel forkjølelse. I boken Mat — din mirakelmedisin forklarer dr. Irwin Ziment, som er lungespesialist ved California universitet i Los Angeles, hvordan det virker: «I likhet med de fleste proteinrike matvarer inneholder hønsekjøtt en naturlig aminosyre som kalles cystein. Cystein har en oppsiktsvekkende kjemisk likhet med medikamentet acetylcystein, som leger forskriver til pasienter med bronkitt og infeksjoner i luftveiene.» Dette medikamentet, som opprinnelig ble utvunnet av hønsefjær og hønsehud, er et slimdrivende middel som fortynner slimet og gjør det lettere å kvitte seg med det fra nesen, halsen og lungene. Hønsesuppe virker i stor grad på samme måte. For at suppen skal bli enda mer effektiv mot tett nese og surklende bryst, anbefaler dr. Ziment at man tilsetter hvitløk, løk og sterke krydder, som chilipepper.

Franskmenn og det overnaturlige

Selv om franskmenn har ord på seg for å være rasjonalister, tror mange av dem på det overnaturlige. Ifølge en rapport i den franske dagsavisen Le Monde har forskere funnet ut at «en tredjedel av befolkningen tror at stjernetegn bestemmer personlighetstrekk, og en fjerdedel tror på horoskoper». Omtrent 50 prosent tror på helbredelse ved bønn og på tankeoverføring. Overraskende nok har undersøkelser vist at interesse for vitenskap ikke skyver troen på det overnaturlige til side. De som hadde svært liten kunnskap om vitenskapelige emner, så tvert imot ut til å være mindre godtroende enn dem som var godt inne i slike emner.

Heteslag som dreper

Bladet Time skriver om den amerikanske idrettsstjernen Korey Stringer, som døde av heteslag, og sier i den forbindelse at når det er varmt og høy luftfuktighet, er det ikke sikkert at svetten fordamper fort nok til å kjøle ned kroppen under kraftige anstrengelser. Det kan føre til heteslag, en tilstand med sterkt økt kroppstemperatur, som kan være dødelig. Faresignaler kan være svimmelhet, hodepine, kvalme, slapphet, mental forvirring, høy puls og varm, tørr og rødaktig hud. Det er nødvendig med øyeblikkelig avkjøling av kroppen med iskaldt vann, isposer eller andre midler for å redde offerets liv. Men det er bedre å forebygge enn å helbrede. «Prøv å unngå å trene på den varmeste tiden av dagen. Bruk løstsittende klær som gjør at luften kan sirkulere rundt kroppen. Og pass på å drikke rikelig med væske», særlig vann, sier Time. «Alkohol, te og coladrikker, som er vanndrivende, kan faktisk øke væsketapet.»

Tobakksselskapenes tvilsomme framgangsmåter

Hemmelige dokumenter fra tobakksselskaper avslører at de «med vilje har forledet røykerne til å tro at de sigarettene de røyker, inneholder mindre tjære og nikotin enn de i virkeligheten gjør,» melder det britiske bladet New Scientist. For å nevne ett eksempel: Et EU-direktiv fra 1990 innførte en grense på 15 milligram tjære pr. sigarett og også en nikotingrense. Men dokumentene til et selskap avslører at for å holde seg innenfor disse tjære- og nikotingrensene har selskapet bevisst fusket ved å forandre den måten disse stoffene måles på, istedenfor å gjøre noe med sigarettene. Hvordan klarte de å unngå å bli straffet for det? «Selskapene klarte å gjøre dette fordi de i realiteten har kontroll over den tobakkskomiteen som pålegger dem slike tester,» melder New Scientist. Stella Bialous i Verdens helseorganisasjon sier: «Det illustrerer hvor ubrukelige disse reguleringene som skal beskytte allmennheten, er.»

Verdens eldste reklame

Kinesiske arkeologer har funnet verdens eldste kjente trykte reklame, melder nettavisen til People’s Daily (Folkets Dagblad, Kina). To biter innpakningspapir som er omtrent 700 år gamle, og som tydeligvis ble brukt som emballasje til oljemaling, er blitt gravd fram fra en grav i provinsen Hunan i Kina. «Det er 70 kinesiske skrifttegn øverst til høyre på arket som beskriver vareutvalget, kvaliteten av varen og dens egenskaper, og adressen til forretningen er også trykt på arket,» sier rapporten. Noe av uttrykksmåten i annonsen er påfallende lik den som brukes i moderne reklame. Det sies blant annet: «Sammenlignet med annen oljemaling er fargen på vårt produkt helt spesiell.» Rapporten viser til at papiret kom til Europa på 1100-tallet, og at Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten først på 1400-tallet, og sier: «I Kina kan man spore papirproduksjon helt tilbake til 105 e.Kr., da Ts’ai Lun første gang framstilte et papirark. Og når det gjelder boktrykkerkunsten, benyttet Kina allerede på 800-tallet trykking med tresnitt.»

Kirkesamfunn og handelsvirksomhet

Fordi antall kirkegjengere er konstant, samtidig som det kommer inn stadig mindre pengegaver, har kirkesamfunn over hele USA gått i gang med handelsvirksomhet for å kunne betale regningene sine. «Dette er framtiden for alle foretaksomme kirkesamfunn,» sier Stephen Munsey, som er prest i Family Christian Center i Munster i Indiana. The Wall Street Journal skriver at kirkenes handelsvirksomhet varierer fra å selge kaffe og smultringer i kirkens inngangsparti til å drive restauranter på kirketerrassen. Et kirkesamfunn i Jacksonville i Florida har åpnet et kjøpesenter i nærheten av sin kirke. I kjøpesentret er det blant annet et reisebyrå, en skjønnhetssalong og en restaurant med tradisjonell afroamerikansk mat. Dette kirkesamfunnets grunnlegger og biskop, Vaughn McLaughlin, sier: «Jesus ville at vi skulle ta imot de gavene han gir oss, og få renter av dem.» Han sier også at i år 2000 tjente kirken over 17 millioner kroner på sin forretningsvirksomhet.

Er cannabis ufarlig?

«Påstander om at cannabis [fellesbetegnelse på hasj og marihuana] er ufarlig, blir avkreftet i en ny rapport som advarer om at stoffet er blitt mer kraftig virkende og kan føre til alvorlige og langvarige helseskader,» melder London-avisen The Independent. Professor Heather Ashton ved Newcastle universitet i Storbritannia sier: «Cannabis påvirker nesten alle kroppens systemer. Det har en kombinasjon av mange av egenskapene til alkohol, beroligende midler, opiater og hallusinogener.» Cannabis er kjent for å svekke kjøreferdighetene i alvorlig grad. Det kan også utløse akutte psykiske lidelser, for eksempel schizofreni. Cannabis er fem ganger mer skadelig for lungene enn vanlige sigaretter, kan forårsake sjeldne former for strupekreft og kan framkalle dødelig hjerteanfall hos noen unge brukere. På 1960-tallet inneholdt en marihuanasigarett vanligvis ti milligram tetrahydrocannabinol (THC), et kjemisk stoff som påvirker hjernen. «Nå, med mer avanserte metoder for dyrking og planteforedling, kan en marihuanasigarett inneholde 150 milligram THC og helt opptil 300 milligram hvis den blir tilsatt små mengder hasjolje,» sier avisen.

Forstår du legen din?

«Kommunikasjonen mellom leger og pasienter er problematisk,» melder den brasilianske avisen Folha de S. Paulo. En undersøkelse som ble gjort på et pediatrisk akuttmottak på et sykehus i São Paulo, viste at 25 prosent av de foreldrene som fulgte barna sine, gikk fra legekontoret uten å skjønne hvilken diagnose som var blitt stilt, 24 prosent kunne ikke lese resepten fordi håndskriften var uleselig, og 90 prosent husket ikke hva legen het. Det er flere faktorer som bidrar til denne kommunikasjonssvikten. Noen av disse faktorene er «raske og upersonlige» konsultasjoner som gjør pasientene «skeptiske til og misfornøyde med legens diagnose», overdreven bruk av medisinske faguttrykk og det at moderne medisinske tester gjør det unødvendig for legene å stille så mange spørsmål som de gjorde før. Ifølge rapporten nevner en psykiater en annen faktor — det «følelsesmessige skjoldet» som mange leger har utviklet «for å beskytte seg mot smerte, lidelse, angst og frykt for døden».