Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Politiet — hvilken framtid har det?

Politiet — hvilken framtid har det?

Politiet — hvilken framtid har det?

UTEN politi ville vi trolig ha hatt anarki. Men hvor trygg er verden selv med politi? I de fleste byer i dag, og også i mange områder på landsbygda, føler folk seg utrygge. Kan vi stole på at politiet skal redde oss fra den organiserte kriminaliteten og fra vaneforbryterne? Kan vi regne med at politiet skal gjøre gatene våre trygge? Kommer politiet til å vinne kampen mot kriminaliteten?

David Bayley redegjør for sitt syn i en bok om politiets framtid. «Politiet forebygger ikke kriminalitet,» sier han. «Politiet er i virkeligheten bare som et plaster mot kreft. . . . Vi kan ikke stole på at politiet skal befri samfunnet for kriminalitet, selv ikke når det kriminalitetsforebyggende arbeidet blir prioritert.» (Police for the Future) Undersøkelser har vist at politiets tre hovedaktiviteter — patruljering i gatene, utrykning i krisesituasjoner og etterforskning av forbrytelser — ikke bidrar til å forebygge kriminalitet. Hva kommer det av?

Å prøve å forebygge kriminalitet ved hjelp av omfattende patruljering ville være utrolig kostbart. De kriminelle ser ikke ut til å legge merke til eller bry seg om en overkommelig økning i patruljeringsvirksomheten. Raske utrykninger virker heller ikke særlig avskrekkende. Politifolk har meldt at hvis de ikke når fram til åstedet for en forbrytelse på under et minutt, er det lite trolig at de vil klare å pågripe den skyldige. De kriminelle er tilsynelatende klar over at det er sjelden politiet reagerer så raskt. Dessuten hjelper det ikke å drive etterforskning. Selv når kriminaletterforskere avslører og fengsler kriminelle, forebygger det åpenbart ikke kriminalitet. USA fengsler flere kriminelle enn noe annet land, men landet har likevel svært høy kriminalitet. Japan derimot, som har få personer i fengsel, er et av de landene som har lavest kriminalitet. Heller ikke ordningen med nabohjelp har hatt noen varig innvirkning på kriminaliteten, særlig ikke i områder med mye kriminalitet. Strenge tiltak mot visse typer lovbrudd, for eksempel narkotikasmugling eller ran, har god virkning en stund, men også i disse tilfellene er det vanskelig å oppnå resultater på lang sikt.

«At politiet ikke klarer å forebygge kriminalitet, bør ikke komme som noen stor overraskelse på tenksomme mennesker,» sier David Bayley. «Det er alminnelig enighet om at det er samfunnsforhold som ligger utenfor politiets kontroll, og utenfor hele strafferettssystemets kontroll, som avgjør hvor mye kriminalitet det er i et samfunn.»

Hva hadde skjedd hvis det ikke fantes politi?

Hva gjør du når ingen politifolk ser deg? Benytter du anledningen til å bryte loven? Det er forbløffende mange såkalte aktverdige borgere i middelklassen og overklassen som er villige til å sette sitt gode navn og rykte og sin framtid på spill ved å begå hvitsnippforbrytelser. Avisen The New York Times meldte nylig om ’112 siktede i et svindelforetagende, som etter sigende skal ha dreid seg om systematisk bilforsikringssvindel. Blant de siktede var det advokater, leger, kiropraktikere, en fysioterapeut, en akupunktør og en overordnet funksjonær i politietaten’.

Et annet tilfelle av svindel i stor skala rystet nylig velstående kunstelskere. Tidligere ledere for auksjonshusene Sotheby’s i New York og Christie’s i London ble nemlig dømt for prisfiksing. De og auksjonshusene deres må betale flere milliarder kroner i bøter og erstatninger! Umettelig pengegriskhet gjør seg tydeligvis gjeldende i alle lag av samfunnet.

Det som skjedde i Recife i Brasil i 1997 da politiet gikk til streik, viser at mange gjerne begår forbrytelser når det ikke er noe som avskrekker dem fra å gjøre det. Den religiøse overbevisning de kanskje har, virker ikke inn på deres oppførsel. De kan lett komme til å utvanne eller kaste vrak på moralnormer og prinsipper. Det er ikke så rart at politiet i de fleste land kjemper på vikende front mot lovløsheten, enten den nå gir seg små eller store utslag.

På den annen side finnes det noen som adlyder lovene fordi de har respekt for myndighet. Apostelen Paulus formante de kristne i Roma til å underordne seg under de styresmaktene som Gud tillater å eksistere, ettersom styresmaktene opprettholder i det minste et visst mål av lov og orden i samfunnet. Om denne myndigheten skrev han: «Den er . . . Guds tjener, en hevner som lar vrede ramme den som praktiserer det som er ondt. Dere har derfor tvingende grunn til å underordne dere, ikke bare på grunn av denne vreden, men også på grunn av deres samvittighet.» — Romerne 13: 4, 5.

Skiftende samfunnsforhold

Det er ingen tvil om at politiets arbeid bidrar til å forbedre forholdene i samfunnet. Når man ikke lenger ser narkotikasalg og vold på gatene, går folk gjerne inn for å leve opp til samfunnets forbedrede ansikt utad. Men i virkeligheten ligger det utenfor enhver politistyrkes rekkevidde å reformere samfunnet.

Kan du forestille deg et samfunn der folk har så stor respekt for loven at man ikke trenger noe politi? Kan du se for deg en verden der folk har så stor omtanke for hverandre at naboer alltid er villige til å hjelpe, slik at ingen trenger å ringe til politiet for å få assistanse? Det høres kanskje ut som fri fantasi. Men disse ordene av Jesus, som riktignok ble uttalt i en annen sammenheng, er så avgjort sanne. Han sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.» — Matteus 19: 26.

Bibelen beskriver en kommende tid da hele menneskeheten vil være undersåtter av en regjering som Jehova Gud har opprettet. «Himmelens Gud [skal] opprette et rike . . . Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene.» (Daniel 2: 44) Ved å lære alle oppriktige mennesker å følge Guds kjærlighets vei skal denne nye regjeringen forandre de samfunnsforholdene som er årsak til kriminalitet. «Jorden skal i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn.» (Jesaja 11: 9) Jehovas Konge, Jesus Kristus, er i stand til å avskaffe all kriminalitet. «Han skal ikke dømme bare etter det hans øyne ser, eller irettesette bare etter det hans ører hører. Men med rettferdighet skal han dømme de ringe, og med rettskaffenhet skal han irettesette til gagn for de saktmodige på jorden.» — Jesaja 11: 3, 4.

Det kommer ikke til å finnes noen forbrytere eller noe kriminalitet. Det blir ikke behov for noe politi. Alle «skal sitte hver under sin vinranke og under sitt fikentre, og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve». (Mika 4: 4) Hvis du ønsker å være en del av den ’nye jord’ som er omtalt i Bibelen, er det nå du må undersøke det Gud har lovt i sitt Ord. — 2. Peter 3: 13.

[Uthevet tekst på side 12]

Kan du forestille deg et samfunn der folk har så stor respekt for loven at man ikke trenger noe politi?

[Uthevet tekst på side 12]

Det kommer ikke til å finnes noen forbrytere eller noe kriminalitet

[Ramme/bilde på side 11]

Politi kontra terrorister

Som hendelsene i New York og Washington, D.C., den 11. september 2001 illustrerte, er det flykaprere, gisseltakere og terrorister som gir politiet noen av de største utfordringene i arbeidet med å opprettholde den offentlige ro og orden. I mange deler av verden har spesialstyrker fått opplæring i å storme fly som står på bakken. De har også lært hvordan de skal foreta overraskelsesangrep og trenge inn i bygninger ved å fire seg ned i tau fra taket, hoppe inn gjennom vinduer og kaste sjokkgranater og tåregassgranater. Slike spesialtrente politifolk har ofte lyktes i å overraske og overmanne terrorister med et minimum av risiko for gislene.

[Rettigheter]

James R. Tourtellotte/U.S. Customs Service

[Bilde på side 12]

Ting det ikke lenger vil være behov for i Guds nye verden