Politiet — hvorfor trenger vi det?

HVORDAN ville livet ha vært hvis vi ikke hadde hatt noe politi? Vel, hva skjedde i 1997 da 18 000 politifolk i den brasilianske byen Recife gikk til streik, slik at de over en million innbyggerne måtte greie seg uten politi?

«I løpet av fem kaotiske dager i denne kystmetropolen er antall drap pr. dag blitt tre ganger så høyt,» meldte avisen The Washington Post. «Åtte banker er blitt ranet. Gjenger har gått berserk i et kjøpesenter og har herjet overklassebydeler ved bruk av skytevåpen. Og ingen følger trafikkreglene. . . . På grunn av bølgen av kriminalitet er likhuset presset til kapasitetsgrensen, og det største statlige sykehuset er overfylt, slik at pasienter med skudd- eller stikksår ligger på gulvet i korridorene.» Justisministeren uttalte: «Denne lovløsheten overgår alt vi har sett tidligere.»

Uansett hvor vi bor, lurer ondskapen like bak sivilisasjonens fasade. Vi trenger politiets beskyttelse. De fleste av oss har riktignok hørt om brutalitet, korrupsjon, likegyldighet og maktmisbruk innen politiets rekker. Hvor utbredt dette er, varierer fra land til land. Men hva skulle vi ha gjort uten politiet? Er det ikke en kjensgjerning at politiet ofte yter verdifulle tjenester? Våkn opp! har spurt en del politifolk i forskjellige deler av verden om hvorfor de har valgt dette yrket.

Sosial hjelpevirksomhet

«Jeg liker å hjelpe folk,» sa Ivan, en britisk politikonstabel. «Jeg ble tiltrukket av de varierte arbeidsoppgavene. I motsetning til hva mange tror, utgjør  kriminalitetsbekjempelse bare 20 til 30 prosent av politiets arbeid. Vi driver for en stor del sosial hjelpevirksomhet. I løpet av en vanlig dags patruljetjeneste kan jeg ta meg av et plutselig dødsfall, en trafikkulykke, et lovbrudd og en forvirret eldre person som trenger hjelp. Det kan være særlig givende å bringe et bortkommet barn hjem eller å hjelpe et offer for en forbrytelse til å komme seg over sjokket.»

Stephen arbeidet tidligere som politikonstabel i USA. Han sier: «Som politimann har man tid og anledning til å gi best mulig hjelp når folk virkelig trenger støtte. Det var det som trakk meg til denne jobben. Jeg ville gjerne stille opp for andre og gjøre byrden lettere å bære for dem. Jeg mener at jeg var med på å beskytte folk mot kriminalitet, iallfall til en viss grad. Jeg arresterte over tusen personer på fem år. Men å finne bortkomne barn, hjelpe Alzheimer-pasienter som hadde gått seg bort, og bringe stjålne kjøretøyer tilbake til eierne føltes alt sammen tilfredsstillende. I tillegg opplevde jeg spenningen ved å oppspore og pågripe mistenkte.»

«Jeg ønsket å hjelpe folk som er i nød,» sier Roberto, en politikonstabel i Bolivia. «Som ung beundret jeg politifolk fordi de beskytter folk mot fare. Tidlig i karrieren ledet jeg en avdeling som patruljerte til fots i bykjernen, der regjeringskontorene ligger. Vi måtte nesten daglig ta oss av politiske demonstrasjoner. Jobben min bestod i å passe på at ingen tydde til vold. Jeg fant ut at hvis jeg var vennlig og rimelig overfor lederne av demonstrasjonene, kunne jeg unngå opptøyer som kanskje ville ha ført til at mange mennesker ble skadet. Det føltes givende.»

Politifolk yter et bredt spekter av tjenester. De har tatt seg av alt fra å redde katter ned fra trær til å pågripe bankranere og befri personer som blir holdt som gisler av terrorister. Ikke desto mindre har det moderne politivesenet helt fra begynnelsen vakt både forhåpninger og bekymringer. Den neste artikkelen viser hvorfor.

 [Bilder på sidene 2 og 3]

Sidene 2 og 3: Politikonstabel som dirigerer trafikken i Chengdu i Kina; gresk opprørspoliti; politikonstabler i Sør-Afrika

[Rettigheter]

Linda Enger/Index Stock Photography

[Bilde på side 3]

En butikk som ble plyndret under en politistreik i byen Salvador i Brasil i juli 2001

[Rettigheter]

Manu Dias/Agência A Tarde

[Bilde på side 4]

Stephen, USA

[Bilde på side 4]

Roberto, Bolivia