Hva er galt med pengespill?

«Omkring 290 000 australiere er problemspillere og taper totalt over 25 milliarder kroner årlig. Dette er katastrofalt for problemspillerne selv, og også for de anslagsvis 1,5 millioner andre som blir berørt i form av konkurser, skilsmisser, selvmord og tapt arbeidstid.» — J. Howard, Australias statsminister, 1999.

JOHN, som ble omtalt i den forrige artikkelen, ble problemspiller. * Han flyttet til Australia, hvor han giftet seg med Linda, som også drev med pengespill. John ble imidlertid mer og mer spilleavhengig. Han sier: «Jeg gikk fra å kjøpe lodd til å spille på veddeløpsbanen og i spillekasinoer. Det endte med at jeg spilte nesten hver eneste dag. Noen ganger spilte jeg bort hele lønningen og hadde ikke penger igjen til avdrag på lån eller til å forsørge familien med. Selv når jeg vant mye, fortsatte jeg å spille. Det var den rusen jeg kom i når jeg vant, som gjorde at jeg ble hektet.»

John er ikke et enkeltstående tilfelle. Det ser ut til at hele samfunn blir rammet av spillefeber. Bladet USA Today sa at det beløpet som folk brukte på lovlige pengespill i USA, økte med 3200 prosent i perioden 1976—1997.

«Før ble pengespill sett på som et moralsk og sosialt onde. I dag betraktes det som et sosialt akseptert tidsfordriv,» sier den kanadiske avisen The Globe and Mail. Avisen peker på én av grunnene til folks holdningsendring: «[Den] er et direkte resultat av det som kanskje er den dyreste og mest langvarige reklamekampanje i Canadas historie som er sponset av staten.» Hvilken virkning har forsøkene på å markedsføre pengespill hatt på noen samfunn?

En mengde problemspillere

Ifølge en beregning som ble gjort ved avdelingen for studier av avhengighet ved Harvard medisinske fakultet, var det blant den amerikanske befolkning i 1996 «7,5 millioner voksne problemspillere og patologiske spillere og 7,9 millioner problemspillere og patologiske spillere i tenårene». Disse tallene ble tatt med i en rapport fra en amerikansk kommisjon som ble nedsatt for å studere virkningene av gambling (NGISC). Rapporten, som ble presentert for den amerikanske kongressen, viste at antall problemspillere i USA kan være betydelig høyere enn det som er blitt registrert. *

Man regner med at det problemspillerne koster det amerikanske samfunnet i form av tap av arbeid, redusert fysisk helse, arbeidsledighetstrygd og behandlingsopplegg, beløper seg til milliarder av dollar hvert år. Men et slikt tall forteller ikke noe om hva spillingen koster rent menneskelig — hva den koster familie, venner  og kolleger som følge av tyveri, underslag, selvmord, vold i hjemmet og barnemishandling. En australsk undersøkelse viste at nærmere ti personer kan bli direkte berørt av hver problemspillers situasjon. En melding fra et amerikansk forskningsinstitutt viser at opptil «50 prosent av ektefellene og 10 prosent av barna ble fysisk mishandlet av den som led av patologisk spillelidenskap».

«Smittsom» avhengighet

Det ser ut til at spillegalskap i likhet med visse sykdommer «smitter» fra foreldre til barn. «Barn av spilleavhengige er mer tilbøyelige til å begynne . . . å røyke, drikke og bruke narkotika, og det er større risiko for at de skal bli problemspillere eller patologiske spillere selv,» sier NGISC-rapporten. Rapporten sier videre at «ungdommer som spiller om penger, er mer tilbøyelige enn voksne til å bli problemspillere og utvikle patologisk spillelidenskap».

Dr. Howard J. Shaffer, som er direktør for Harvard medisinske fakultets avdeling for studier av avhengighet, sier: «Det dukker stadig opp flere beviser for at ulovlig pengespill blant  unge øker minst like raskt som muligheten til å spille på lovlig vis.» Med hensyn til de patologisk spillegales mulighet til å misbruke Internett-teknologien sier han: «På samme måte som crack forandret den opplevelsen det gav å røyke kokain, tror jeg at elektronikken kommer til å forandre den opplevelsen det gir å spille om penger.»

Spilleindustrien blir ofte framstilt som en kilde til harmløs moro. Men de unge kan bli like avhengige av pengespill som de kan bli av narkotika, og det kan føre til at de blir kriminelle. En britisk undersøkelse som ble foretatt blant tenåringer som spilte om penger, viste at «46 prosent stjal fra familiene sine» for å skaffe penger til å spille.

Trass i de ovenstående kjensgjerningene forsvarer et innflytelsesrikt spilleselskap gambling slik: «De aller fleste amerikanere som spiller, får ikke problemer i det hele tatt.» Du føler kanskje at pengespill ikke har noen negativ virkning på din økonomi eller på din fysiske helse, men hvilken virkning har det på din åndelige helse? Finnes det gode grunner for å unngå pengespill? Disse spørsmålene blir drøftet i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

 [Ramme/bilder på sidene 4 og 5]

Har jeg et spilleproblem?

Ifølge den amerikanske psykiaterforening kan punktene på side 5 være til hjelp ved diagnostisering av patologisk spillelidenskap (også kalt spilleavhengighet). De fleste autoriteter er enige om at hvis man oppfører seg i samsvar med flere av disse punktene, er man en problemspiller, og at hvis man kjenner seg igjen i ett av dem, står man i fare for å bli en problemspiller.

 Sterk interesse Du er sterkt opptatt av pengespill — du ønsker å gjenoppleve tidligere spilleepisoder, du planlegger neste spill, eller du tenker på hvordan du skal få tak i penger til å spille for.

Toleranse Du må spille for stadig mer penger for å oppnå den ønskede spenningen.

Abstinenssymptomer Du blir urolig eller irritabel når du prøver å redusere eller kutte ut spillingen.

Flukt Du spiller for å flykte fra problemer eller for å få utløp for maktesløshet, skyldfølelse, engstelse eller depresjon.

Ond sirkel Etter å ha tapt penger på pengespill har du ofte dratt tilbake og spilt neste dag for å vinne pengene tilbake. Du kommer inn i en ond sirkel.

Løgn Du lyver for familiemedlemmer, terapeuter eller andre for å skjule hvor sterkt engasjert du er i spillingen.

Mister kontrollen Du har gjentatte ganger forgjeves forsøkt å kutte ut, kontrollere eller redusere spillingen.

Lovbrudd Du har begått ulovlige handlinger, for eksempel bedrageri, tyveri eller underslag, for å finansiere spillingen.

Verdifulle forhold i fare Du har mistet eller satt i fare et verdifullt forhold, en jobb, en utdannelse eller en karrieremulighet på grunn av spillingen.

Økonomisk hjelp Du har vært avhengig av at andre har bidratt med penger for å redde deg fra en håpløs økonomisk situasjon som følge av spillingen.

Kilde: National Opinion Research Center ved Chicago universitet, Gemini Research og The Lewin Group.

[Ramme/bilde på side 7]

Lotterireklamens egentlige budskap

«Reklame for lotterier . . . kan betraktes som verdiskapende opplæring som formidler tanken om at pengespill er en gagnlig eller til og med anstendig virksomhet,» sier forskere ved Duke universitet i USA i en rapport til NGISC. Men hvilken virkning har lotterireklame egentlig på samfunnet? Rapporten sier: «Det er trolig ingen overdrivelse å si at lotterireklamens budskap — det at suksess ligger i å trekke riktig tall — er samfunnsødeleggende. Denne fordreide ’opplæringsstrategien’ som blir anvendt av lotteriselskapene, kan ha den uønskede virkning at den på sikt reduserer statsinntektene som følge av hemmet økonomisk vekst. Hvis lotterireklamen undergraver folks vilje til å arbeide, spare og bruke penger på utdanning og opplæring, vil det i særlig grad føre til mindre økning i produktiviteten. Men vanligvis lærer vi ikke barna våre at nøkkelen til suksess er å håpe på et mirakel.»

[Ramme/bilde på side 8]

Et kasino i hvert hjem?

Spilleorganisasjoner kan nå lage nettsteder som praktisk talt kan gjøre hvert hjem hvor det er en datamaskin med Internett-tilknytning, om til et spillekasino, og det for en brøkdel av hva det koster å bygge nye spilleetablissementer. I midten av 1990-årene var det rundt 25 spillesteder på Internett. I 2001 var det over 1200 slike nettsteder, og inntektene fra spill på nettet er blitt fordoblet hvert år. I 1997 tjente spillestedene på nettet over 2,5 milliarder kroner; i 1998 tjente de 5,5 milliarder kroner; i 2000 tjente de nesten 19 milliarder kroner, og ifølge en Reuters-rapport regner man med at dette tallet vil stige til 55 milliarder kroner i 2003.

[Bilde på side 6]

Én av de mange følgene av problemspilling er at familier ikke har penger til mat

[Bilde på side 7]

Blant de unge griper pengespill om seg i urovekkende høy grad

[Bilde på side 8]

Hvis foreldrene er spilleavhengige, er risikoen større for at også barna skal bli problemspillere