Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vía Crucis — religiøs fest i Mexico

Vía Crucis — religiøs fest i Mexico

Vía Crucis — religiøs fest i Mexico

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I MEXICO

HVERT år blir det feiret omkring 300 religiøse fester i Mexico til minne om Jesu død. En av de største er Vía Crucis, med pasjonsspill og prosesjoner som framstiller de siste dagene av Jesu liv. «Vía Crucis» kommer fra latin og betyr «Korsets vei». Direktøren for kulturhuset i bydelen Ixtapalapa i Mexico by forklarer opprinnelsen til denne festen: ’I 1833 var det en koleraepidemi i Ixtapalapa. For å lindre fortvilelsen tok noen i lokalsamfunnet initiativet til å levendegjøre Jesu lidelseshistorie.’

En typisk Vía Crucis foregår slik: Folkemengder stimler sammen for å se en framstilling av de jødiske lederne, offiserene, Jesu apostler og kvinnene som fulgte ham, innbefattet Maria. En ung mann spiller rollen som Jesus. Han har lært seg avsnitt fra Bibelen utenat som han siterer etter hvert som handlingen går framover. Aktørene har på parykker, skjegg og barter og er kledd i tykke kapper. «Nasareere» følger også «Jesus», barføtt eller med lærsandaler, mens de har tornekroner på hodet for å etterligne den lidelse Jesus gjennomgikk. Noen ganger kan det være opptil 2500 deltakere. De bærer kors opp til Cerro de la Estrella (Stjernehøyden), det stedet som er valgt for «korsfestelsen» av Jesus.

Høyrøstede gateselgere tilbyr produkter som hatter, drikkevarer, ballonger, godterier til barna, klistremerker med religiøse motiver til å ha på kinnene og armene, og mye annet. Det blir også rigget til et tivoli for anledningen.

I byen Querétaro gjør angrende syndere forsøk på å gå med føttene i lenker. I Taxco bærer menn tornebunter som veier 40—50 kilo, på ryggen i nesten fem timer. Andre pisker seg selv mens de går i prosesjonen. Ofte må flere av disse deltakerne på sykehus etterpå.

Denne formen for gudsdyrkelse minner oss om at apostelen Paulus talte imot «en selvpålagt form for tilbedelse og falsk ydmykhet, en hard behandling av kroppen». (Kolosserne 2: 23) De sanne kristne feirer selvfølgelig minnet om Kristi død, men de unngår tradisjoner som skriver seg fra falsk lære, og som er i konflikt med bibelske prinsipper.