Vi betrakter verden

Hvileløs romfart

Etter at astronauten Jerry Linenger i 1997 hadde tilbrakt fem måneder i den russiske romstasjonen «Mir», merket han at vekslingen mellom dagslys og mørke hvert 90. minutt på grunn av romstasjonens kretsløp rundt jorden forstyrret søvnmønsteret hans. Hvorfor? Fordi den viktigste lyskilden til «Mir» kom fra solen gjennom vinduene, noe som var ment som et energibesparende tiltak. Vekslingen mellom «dag, natt, dag, natt, 15 ganger i døgnet begynte etter hvert å virke forstyrrende,» sa Linenger. For å beskrive hva det uregelmessige søvnmønsteret førte til for to av de andre astronautene, sa han: «De kan godt duppe av og sveve rett forbi deg.» Bladet New Scientist skriver at det av hensyn til «framtidige langdistanseoppdrag er viktig» å finne ut hvordan astronautene kan få en fast døgnrytme. Ellers «kan det bli vanskelig å få astronautene til å slutte å duppe av på lange romferder».

 Bananfluene gjorde det først

Å lage en maskin som både kan blande riktig mengde drivstoff og oksygen til regulering av hastigheten på en bilmotor og samtidig avgi rene avgasser, er virkelig en ingeniørmessig utfordring. Bilkonstruktørene benytter «et ventilsystem som raskt avpasser innsprøytningen av drivstoff og luft etter hvor fort motoren skal gå,» skriver The New York Times. I sitt studium av bananfluer har forskere ved Würzburg universitet i Tyskland imidlertid nylig funnet ut at bananfluene lenge har brukt en nokså lik metode til å regulere inntaket av oksygen i forhold til hvor mye karbondioksid de skal avgi uten å tape for mye vanndamp. Avisen skriver at bananfluene bruker de små åndehullene, eller spiraklene, som sitter på brystet og på bakkroppen, til å kvitte seg med «respirasjonsgassene og samtidig begrense væsketapet». Avisen sier også at åndehullene «bare i løpet av noen sekunder kan variere i størrelse fra det å være helt åpne til det å være helt lukket».

Beruset av kjærlighet

For mange kan det å bli forelsket skape en følelse av oppstemthet, melder avisen El Universal, som kommer ut i byen Mexico. Det øker konsentrasjonen av slike nevrotransmittere som dopamin i hjernen. Familiepsykologen Giuseppe Amara sier at noen som ønsker å bevare denne oppstemtheten, går fra den ene forelskelsen til den andre uten å innlede noe varig forhold til noen. Virkningen av oppstemtheten kan vare fra noen måneder til bortimot to år. Så begynner denne følelsen å dabbe av, og vedkommende går over i det neste stadiet, hvor nivået av hormonet oksytocin øker og framkaller en følelse av varme og dyp hengivenhet. Selv om den romantiske kjærligheten gir en en sterk følelse av oppstemthet, kan den svekke ens dømmekraft og hindre en i å se den andres feil og mangler, sier Amara. El Universal skriver at spesialister derfor fraråder par å gifte seg før de «kjenner hverandre godt nok til å kunne bevare et godt forhold».

Stadig flere ektepar blir separert eller skilt i Spania

«Vi behøver ikke å avfinne oss med at vi bare kan gifte oss én gang i livet,» sier sosiologen Inés Alberdi, som har skrevet boken La nueva familia española (Den nye spanske familien). Som avisen El País skriver, er det tydeligvis mange spanske ektepar som også føler det slik. En fersk undersøkelse som ble foretatt av justisdepartementet i Spania, viser at annethvert ektepar blir separert eller skilt der i landet. Eksperter forutsier at antall oppløste forhold vil øke som følge av folks endrede oppfatning av ekteskapet og større økonomisk uavhengighet blant kvinner. «Ektepar er lite selvoppofrende, [og] unge mennesker er ikke forberedt på å finne seg i noe som helst,» forklarer Luis Zarraluqui, som er president i den spanske foreningen for familierådgivere. «Antall oppløste ekteskap øker også mye blant eldre, særlig etter hvert som de når pensjonsalderen.» Tradisjonelle trosoppfatninger har ikke kunnet stanse denne tendensen. Selv om 85 prosent av spanierne er katolikker, har antall ektepar som er blitt separert eller skilt, steget med 500 prosent de siste 20 årene.

Farer ved piercing

Det er svært populært, særlig blant unge, å ha piercingsmykker i forskjellige kroppsdeler. «De tenker dessverre sjelden over konsekvensene av dette,» skriver det polske bladet Świat Kobiety. «Den ungdommelige opprørsperioden går over, og de slutter å se på metallbiter som er festet til et øyebryn, som pynt.» Selv om metallet kan fjernes, vil det etterlate seg stygge arr. Piercinger i ansiktet kan dessuten skade nerver og blodkar og føre til «følelsesløshet», «infeksjoner» og «sår som bruker lang tid på å leges». Bakterier trives i munnens «fuktige og varme miljø», så piercinger i munnen fører ofte til infeksjoner og til og med til tannråte. I områder på kroppen hvor det er mange fettceller, for eksempel i navlen og i ørene, kan piercinger forårsake fettcyster i form av harde knuter. Bladet sier at «metallsmykker ofte inneholder nikkelforbindelser. De som er allergiske mot nikkel, kan få allergiske reaksjoner, for eksempel hevelser og kløende utslett».

«Elendig kosmetisk kirurgi»

I løpet av de siste ti årene har antall rettssaker etter mislykkede kosmetiske inngrep steget med 117 prosent i Frankrike, skriver nyhetsmagasinet Le Point, og hver tredje sak gjelder brystkirurgi. Ifølge spesialister krever opptil 30 prosent av de kosmetiske inngrepene ytterligere korrigering, og noen pasienter har til og med dødd av komplikasjoner etter operasjonen. Doktor Pierre Nahon, som selv er plastisk kirurg, fordømmer det han kaller «elendig kosmetisk kirurgi», og sier: «Vi kan alle bruke 20 minutter på en operasjon som normalt tar 2 timer. Men resultatet blir ikke det samme.» Ifølge Le Point er «noen klinikker mer nøye med valget av advokater enn av kirurger».

Bekymret over helsehjelpen i Europa

I noen europeiske land er det stor misnøye med helsetjenestene. Tall fra Europakommisjonen viser at det er mange i Portugal, Hellas og Italia som føler at den helsehjelpen de får, ikke er bra nok. Og det stemmer at helsetjenestene i Europa er i alvorlig krise. Etter hvert som det blir flere eldre blant befolkningen, er det stadig flere som får Alzheimers sykdom. På den annen side mener representanter for helsemyndighetene at europeere bør ta bedre vare på helsen. Nyhetsbladet EUR-OP News melder at «slankekurer, et stillesittende liv og et overdrevent inntak av mettet fett er blitt framholdt som farlige tendenser», og at «antall overvektige menn og undervektige kvinner . . . øker».

Vold mot prester

«Aggressive sognebarn fra middelklassen skjeller ut og angriper prester som følge av at de mister besinnelsen i drøftelser om vielse og dåp,» melder London-avisen The Sunday Telegraph. En undersøkelse som omfattet 1300 medlemmer av presteskapet i det sørøstlige England gjennom en toårsperiode, viste at over 70 prosent av dem var blitt utskjelt, omkring 12 prosent var blitt angrepet, og 22 prosent var blitt truet med vold. Førsteamanuensis Jonathan Gabe, som ledet undersøkelsen på Royal Holloway College ved London universitet, la skylden på «sognebarna, som mildt sagt opptrådte uforskammet hvis de ikke fikk viljen sin». Han oppgav også «en mer pågående holdning blant forbrukerne, redusert respekt for det offentlige og mindre tillit til offentlige personer» som grunner til at sognebarna var mer uregjerlige. I noen bispedømmer har man begynt å gi opplæring i selvforsvar for å hjelpe prestene til å hanskes med voldelige sognebarn.