Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvordan du kan mestre problemene i et bruk-og-kast-samfunn

Hvordan du kan mestre problemene i et bruk-og-kast-samfunn

Hvordan du kan mestre problemene i et bruk-og-kast-samfunn

«I NATURENS verden . . . finnes det ikke noe som heter søppel,» sa en respektert spesialist på gjenvinning, ifølge bladet Time. Han siktet til den bemerkelsesverdige måten som dødt eller vraket materiale fra én del av et økosystem alltid blir utnyttet i andre deler av systemet. Den samme eksperten skal også ha sagt at «menneskene kan etterligne naturens søppelfrie system, men at det vil kreve nyskapende teknologi og en betydelig holdningsendring».

De fleste av oss kan sannsynligvis ikke gjøre så mye for å utvikle ny og kreativ teknologi. Men vi kan gjøre noe med holdningene våre. Og det å ha en rett holdning til grunnleggende prinsipper for god oppførsel kan hjelpe oss til bedre å mestre de problemene vi står overfor i et bruk-og-kast-samfunn.

Unngå sløsing

Hvert femte menneske på jorden går sulten til sengs. Vissheten om dette bør få oss til å forstå hvor viktig det er å sette pris på maten og unngå å sløse med den. Et ektepar som vendte tilbake til Europa etter å ha tjent som misjonærer i Afrika i 28 år, sa at én av de største utfordringene med å komme tilbake til hjemlandet igjen var å venne seg til «hvordan folk sløste med og kastet mat».

Kloke foreldre lærer barna sine at de ikke må forsyne seg med mer mat enn de klarer å spise opp. Dermed kan de redusere avfallsmengden. Det er bedre å forsyne seg med små porsjoner før en ber om å få mer. Foreldrene må naturligvis selv være gode eksempler. Jesus var et eksempel for oss alle. Han satte oppriktig pris på både de materielle og de åndelige gaver som Gud har gitt oss. Bibelen viser at Jesus passet nøye på ikke å kaste mat — selv når maten var blitt framskaffet på mirakuløst vis i rikelige mengder! — Johannes 6: 11—13.

Prinsippet om å unngå sløsing kan også anvendes på klær, møbler og maskiner. Når vi holder tingene våre i god stand og bruker dem så lenge som mulig, viser vi at vi setter pris på det vi har. Vi behøver ikke å falle som offer for reklamebransjen, som i et forsøk på å få oss til å bli misfornøyd med det vi har, tilbyr oss noe som er større, bedre, hurtigere og sterkere. Vi har naturligvis full rett til å bytte ut eiendeler som fortsatt er brukbare. Men før vi gjør det, bør vi kanskje tenke igjennom våre egne holdninger og motiver.

Unngå griskhet

Mens israelittene vandret i ørkenen og var på vei til det lovte land, fikk de mat i form av manna. Ifølge den bibelske beretningen fikk de manna i tilstrekkelige mengder. Men de ble advart mot å bli griske; de skulle ikke sanke mer enn det de umiddelbart hadde behov for. De som ikke adlød, oppdaget at griskhet ikke lønte seg, for det gikk mark i den mannaen som ble til overs, og den begynte å stinke. (2. Mosebok 16: 16—20) Bibelen fordømmer gjentatte ganger griskhet på det sterkeste. — Efeserne 5: 3.

Det er ikke bare Bibelen som understreker dette. Seneca, for eksempel, en romersk filosof og skuespillforfatter i det første århundre, var klar over at en grisk person aldri blir fornøyd. Han sa: «For griskheten er hele naturen altfor lite.» Erich Fromm, en filosof på 1900-tallet, trakk en lignende konklusjon: «Griskhet er et bunnløst hull som utmatter personen i et endeløst strev for å oppfylle behovet uten noensinne å oppnå tilfredsstillelse.» I tillegg til å unngå griskhet og sløseri er det mange som har tatt skritt i positiv retning.

Lær deg å dele

Før du kvitter deg med ting som fortsatt er brukbare, bør du tenke over om det er noen som ville bli glad for å få dem. Når barn vokser fra klærne sine, for eksempel, vil kanskje andre barn kunne arve klærne og bruke dem litt til. Kan du gjøre noe lignende med andre eiendeler som fortsatt har en viss bruksverdi, men som du ikke bruker like mye som før? Del den gleden som en ting har gitt deg, ved å gi tingen videre til en annen. Den amerikanske forfatteren og humoristen Mark Twain skrev en gang: «For å få full uttelling for gleden må du ha noen å dele den med.» Du har kanskje opplevd at delt glede er dobbelt glede. Når du deler på en slik måte, bidrar du til å motvirke de negative virkningene av bruk-og-kast-mentaliteten.

Å dele med andre er en dyd som blir sterkt anbefalt i Bibelen. (Lukas 3: 11; Romerne 12: 13; 2. Korinter 8: 14, 15; 1. Timoteus 6: 18) Ja, tenk hvor mye bedre verden ville ha vært om alle hadde vært villig til å dele med hverandre!

Vær tilfreds med å ha det nødvendigste

Et tilfreds menneske er et lykkelig menneske. Det er en universell sannhet. Et gresk ordspråk sier: «Den som ikke er tilfreds med lite, vil ikke være tilfreds med noe.» Og et japansk ordtak sier: «Den er fattig som ikke er tilfreds.» Bibelen omtaler også tilfredshet i positive vendinger. Vi leser: «Ja, den er virkelig et middel til stor vinning, denne gudhengivenheten sammen med viljen til å klare seg med det en har. For vi har ikke brakt noe inn i verden, og vi kan heller ikke føre noe ut. Derfor, når vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting.» — 1. Timoteus 6: 6—8; Filipperne 4: 11.

Å være fornøyd med det vi har, kan naturligvis kreve «en betydelig holdningsendring». En ung kvinne som heter Susanne, forstod for ikke så lenge siden at hun måtte foreta en slik forandring. Hun sa: «Jeg fant ut at ettersom jeg ikke kunne få alt det jeg skulle ønske å ha, måtte jeg lære meg å være fornøyd med det jeg allerede har. Nå er jeg glad og tilfreds.»

Tilfredshet fører virkelig til lykke. Professor Argir Hadjihristev, en bulgarsk ekspert på aldringsprosessen, sier: «Det grunnleggende ondet består i første rekke i at man ikke er tilfreds med det lille man har.» Han sikter til de helsemessige fordelene ved å være tilfreds og sier videre: «Den som ikke prøver å leve bedre enn naboen, som ikke alltid prøver å få mer, lever uten konkurranse og dermed også uten stress. Og det er bra for nervene.»

Verken et bruk-og-kast-samfunn eller en bruk-og-kast-mentalitet kan altså bringe sann lykke. Det ser ut til at stadig flere blir klar over dette. Er du det?

[Bilde på side 9]

Barn må lære hvordan de kan unngå å sløse med maten

[Bilde på side 9]

Jesus var et fint eksempel med hensyn til å unngå sløsing

[Bilde på side 10]

Hvorfor ikke gi andre det du ikke lenger bruker, i stedet for å kaste det?