Puss opp og sett farge på tilværelsen

ET NYTT malingsstrøk bidrar til økt hygge og trivsel. Ja, i et rom som virker mørkt og trist, kan en ny farge gjøre all verdens forskjell. Kunne du tenke deg å pusse opp et rom eller to i hjemmet ditt? Hvis du aldri har prøvd deg på malerarbeid før, vil du kanskje oppdage at det er lettere enn du hadde trodd.

La oss bli med Fernando, hans kone, Dilma, og den åtte år gamle datteren deres, Vanessa, når de nå skal male om en del av hjemmet sitt. Det kan gjøre oss bedre skikket til å utføre malerarbeid på egen hånd. Men før vi tar på oss arbeidsklærne, kan det være lurt å lære noe om valg av farger.

Valg av farger

Det er viktig å tenke seg godt om når man skal velge farger. Fargene kan gjøre mer enn bare å forskjønne hjemmet. De kan også ha innvirkning  på humøret. Klare, skinnende farger kvikker opp, mens matte pastellfarger virker mer beroligende. En bestemt farge kan se mørk ut når den blir brukt på en vegg inne i et hus, men den samme fargen kan virke lysere utendørs. Fernando og Dilma har valgt en diskré gulfarge og en gulaktig hvitfarge til hjemmet sitt. Senere skal vi se hvor de har tenkt å bruke disse fargene.

Se på fargesirkelen ovenfor. Farger som er plassert rett overfor hverandre på sirkelen, kalles komplementærfarger. De virker mer intense når de blir plassert ved siden av hverandre. Hvis du ønsker deg en fargesammensetning som er moderat i stedet for dristig, bør du velge forskjellige nyanser av den samme fargen. Dette kalles monokromatisk fargesammensetning.

Før våre venner skrider til verket, trenger de å få svar på noen spørsmål. Fernando vil gjerne vite hva slags malingstyper de vil få bruk for, og Vanessa lurer på hvordan maling lages. Det later derfor til å være en god idé å besøke en lokal malingsfabrikk og se hva vi kan finne ut.

Hvordan maling lages

Gerard, fabrikkeieren, har sagt seg villig til å gi oss en omvisning. Noe av det første vi ser når vi kommer inn i fabrikklokalene, er en enorm blander som rører rundt i en klebrig masse i et 800 liters kar. Gerard roper for å overdøve larmen: «Å lage maling er akkurat som å lage en kake — alle ingrediensene blir veid opp og rørt sammen.»

«Men hvilken oppskrift bruker man for å lage en moderne maling?» spør vi.

«Det er snakk om fire hovedingredienser,» svarer Gerard. «Pigmenter, bindemidler, løse- og tynningsmidler og hjelpestoffer. Den røren du ser her, er basert på titandioksid. Dette hvite pigmentet utvinnes av jorden og brukes nå i moderne malinger i stedet for bly.» Blandingen ser ut som det melet man bruker til baking.

Gerard forteller videre: «Blandingen blir knust eller malt til en finkornet masse sammen med en liten mengde av bindemidlet — i dette tilfellet akrylharpiks. Når malingsprodusenten er fornøyd med konsistensen, tilsetter han den gjenværende harpiksen, deretter slike løse- og tynningsmidler som vann eller mineralterpentin og til slutt eventuelle hjelpestoffer.»

Vi vil gjerne vite hva slags malingstype vi bør bruke i et privat hjem. Vår omviser forklarer: «Det finnes to hovedtyper av husmaling. Oljebaserte malinger bruker slike oljer som linolje eller soyaolje som bindemiddel, mens vannbaserte malinger bruker vinylharpiks eller akrylharpiks som bindemiddel. Oljemalinger blir svært harde når de tørker, så de egner seg godt på steder med hard slitasje, for eksempel dører og trelister. De har imidlertid lett for å falme og bli skjøre etter som tiden går. Vinyl- og akrylmalinger av høy kvalitet bevarer derimot fargen godt og har en mindre plagsom lukt. Hundreprosentige akrylmalinger til utendørs bruk tåler også bedre australsk sommerhete eller kanadisk vinterkulde.»

Vi håper at vi greier å huske det Gerard har lært oss. Men han har ennå mer på hjertet: «Det finnes fire grunnleggende overflatekvaliteter for begge typer maling: blank, halvblank, halvmatt og matt. Kvaliteten blank er best når man trenger en slitesterk  overflate. Kvaliteten halvblank egner seg i baderom og korridorer. En halvmatt eller matt overflate passer godt i oppholdsrom, og en matt maling er mest praktisk i et tak.» Vi takker Gerard for den lærerike omvisningen og drar tilbake til huset for å ta fatt på den vanskelige delen av prosjektet vårt — å gjøre overflatene klare til å bli malt.

Viktig med grundige forberedelser

Hvor pent og holdbart malingsstrøket blir, avhenger for en stor del av hvor grundig det forberedende arbeidet er blitt gjort. Tiden er derfor inne til å brette opp ermene og innstille seg på hardt arbeid. Kanskje vi kan få med oss noen flere nyttige tips underveis. Fernando har to prosjekter i tankene — å male spisestuen og gjerdet ut mot gaten. La oss ta innendørsjobben først.

Etter at vi har ryddet rommet for møbler, legger vi noen gamle lakener på gulvet. Først må vi skrape vekk den gamle, flakete malingen fra vinduskarmen, trelistene og taket. Vi skal hjelpe Fernando med den jobben. Legg merke til at han plasserer gardintrappen på et sted der underlaget er jevnt. Dessuten passer han på at han aldri står på det aller øverste trinnet, noe som reduserer risikoen for å falle ned. Veggene er i ganske god stand, men de må vaskes med vann og rengjøringsmiddel før de kan bli malt.

Videre bruker vi en skrape for å fjerne løst materiale fra sprekkene, som vi så må tette igjen. I sprekkene rundt vinduet og gulvlistene bruker vi akrylfugemasse, for den holder seg myk og følger bevegelsene til materialene. Senere, mens Vanessa rengjør de redskapene vi har brukt, går vi andre energisk i gang med å pusse treverket og veggene med middels grovt sandpapir. Det fjerner alle små ujevnheter og gjør også overflaten ru, slik at nye malingsstrøk får skikkelig feste.

Lurer du på hvorfor vi har på oss disse komiske maskene, sier du? Det er en sikkerhetsforanstaltning, som skal hindre at malingsstøv og annet støv irriterer halsen. Beskyttelsesbrillene våre ser vel heller ikke spesielt stilige ut, men de beskytter øynene våre mot rusk og rask som faller ned når vi arbeider med flater over hodet vårt. Man må ta spesielle forholdsregler når man skal fjerne blyholdige malinger. (Se rammen «Farlig bly» på neste side.)

 Til slutt børster vi hele flaten med en myk kost. Bart treverk og flekker på veggene må nå påføres et grunningsstrøk før selve malerarbeidet kan begynne. Dette gjøres for at de øverste malingsstrøkene skal tørke med en jevn glans og ikke trekke inn i flekker i underlaget som er forårsaket av pussingen eller av tidligere malerarbeid. Så snart dette er gjort, er alt lagt til rette for at selve malerarbeidet i rommet kan begynne.

Gjerdet ut mot gaten består av umalt treverk, ser vi. Etter at vi har gitt det en grundig vask, må vi dekke alle spikerhodene med en primer for å hindre rust. Siden gjerdet er utsatt for vær og vind, har vi tenkt å legge på to—tre strøk med akrylmaling.

Vel, det får være nok for i dag. Alle forberedelsene er unnagjort, så i morgen kan vi ta fatt på selve malerarbeidet.

Penslene tas fram

I dag skal vi begynne å høste fruktene av gårsdagens harde forberedende arbeid. Før vi begynner å bruke malingen, må vi røre godt rundt i den. Vi har allerede fortynnet akrylmalingen til veggene med litt vann, omkring fem prosent av volumet. Det gjør at malingen glir lettere av penselen. Men vi må passe på at vi ikke tilsetter for mye vann. Da vil malingen bli for tynn og den gamle malingen vises gjennom de nye strøkene. Når vi skal male kanten av veggene og taket, har vi tenkt å bruke en bred malerpensel. Deretter skal vi bruke rull for å male de store flatene. Det gjør at arbeidet går raskere unna. *

Vi må huske å stryke overflødig maling av penselen på bare én side av malingsspannet og la skaftet hvile på den rene siden, så vi ikke får masse maling på skaftet og hendene våre. Og så må vi følge regelen: «Arbeid ovenfra og nedover.» Det betyr at vi må gjøre oss ferdige med taket før vi begynner med veggene. Alt vi så behøver å gjøre, er å tørke bort eventuelle malingsflekker fra trelistene med en fuktig klut og male listen med den blanke oljemalingen vi har valgt. Bra jobbet, folkens! Den diskré gulfargen på veggene og den gulaktige hvitfargen på trelistene tar seg virkelig godt ut.

Så var det gjerdet ut mot gaten. Her har vi tenkt å bruke en stor pensel for å male gjerdeplankene med en vannbasert maling. Tre malingsstrøk burde holde. Vi må vente omkring en time mellom hvert strøk for at de skal tørke skikkelig, så vi skulle være ferdige like før det mørkner. La oss komme i gang.

Først fukter vi busten på penselen og rister av overflødig vann. Det gjør at penselen lettere trekker til seg malingen, og hindrer malingen i å tørke på penselen. Vi har rikelig med maling på penselen og bruker gode, lange strøk. I stedet for bare å stryke malingen på plankene med lette strøk konsentrerer vi oss om å «dytte» malingen godt inn i treverket.

Ser man det! Vi er ferdige med det tredje strøket akkurat idet solen går ned. Gjerdet ser splitter nytt ut! Vi inspiserer verket. De to dagene med arbeid er vel verd innsatsen. For en forandring! Det føles virkelig tilfredsstillende å ha fått pusset opp og satt mer farge på tilværelsen.

[Fotnote]

[Ramme på side 26]

Hvordan man kan overvinne noen vanlige problemer

▪ SOPP: Vask grundig med en løsning bestående av én del blekemiddel, for eksempel Klorin, og fire deler vann. Bruk hansker og beskyttelsesbriller. Bruk en god akrylmaling når du legger på et nytt strøk, for det vokser lettere sopp på oljebaserte malinger. Bruk om mulig et soppdrepende middel.

▪ FUKTFLEKKER OG ANDRE FLEKKER: Reparer lekkasjer eller fjern årsaken til flekken. Vask grundig med rengjøringsmiddel og vann. Legg på et beskyttende lag grunning eller skjellakk, og påfør deretter et underlagsstrøk.

▪ PORØSE FLATER: Børst støvet grundig bort. Legg på et lag saktetørkende kvistlakk. Oljebaserte lakker er bedre egnet til å absorbere og binde partiklene enn vannbaserte lakker.

[Ramme på side 27]

Farlig bly

Det australske miljøverndirektoratet kommer med disse opplysningene om bly i en brosjyre om malerarbeid i hjemmet (Lead Alert—Painting Your Home?):

▪ Selv forholdsvis lave blykonsentrasjoner i blodet kan ha skadelig innvirkning på småbarns atferd og intellektuelle utvikling.

▪ Barn under fem år er særlig utsatt, ettersom deres nervesystem fremdeles er på utviklingsstadiet. Småbarn absorberer opptil 50 prosent av det blyet de får i seg, mens voksne absorberer omkring 10 prosent.

▪ Hvis et barn spiser et flak blymaling på størrelse med en tommelfingernegl, vil blykonsentrasjonen i blodet være betydelig forhøyet i flere uker.

[Bilde på side 25]

Fargesirkel

[Bilde på side 25]

En malingsprodusents «kjøkken»

[Bilde på side 26]

Bruk beskyttelsesutstyr for sikkerhets skyld