Vi betrakter verden

Sjelden orkidé reddet fra utryddelse

I 50 år holdt man den eneste viltvoksende mariskoen (Cypripedium calceolus) i Storbritannia under oppsikt 24 timer i døgnet for å hindre at den ble utryddet. Denne vakre rødbrune og gule orkideen var så høyt skattet av folk i viktoriatiden og i de etterfølgende generasjonene at den i løpet av 1950-årene var blitt «plukket til døde», og bare én plante stod igjen. Botanikerne prøvde å produsere kimplanter fra denne planten, som vokste i North Yorkshire, men fordi den blomstrer så sjelden, var det umulig å gjennomføre naturlig bestøvning. I begynnelsen av 1990-årene kom imidlertid forskere ved den botaniske hagen Kew Gardens i London fram til en metode som kalles mikroformering. Dermed kunne man ved å håndpollinere blomstene få frø som man kunne bruke til å dyrke nye planter. Disse plantene ble så flyttet til sitt naturlige, kalkrike miljø. Det har ført til at det nå vokser mellom 200 og 300 eksemplarer av marisko i Nord-England. London-avisen The Independent skriver at ett voksested er tilgjengelig for offentligheten, mens man har satt ut resten av plantene på hemmelige steder for å sikre at de blir beskyttet, slik at «forskere kan arbeide videre med å gjøre dem sterke nok til å stå imot skadedyr og sopp».

 Allergiske mot mennesker

«Mange dyr er allergiske mot mennesker,» melder den tyske avisen Leipziger Volkszeitung. Avisen skriver at Tysklands astma- og allergiforbund (DAAB) nylig opplyste at «kontakt med mennesker førte til at 1 av 20 kjæledyr fikk typiske allergiske symptomer som hudutslett eller vedvarende nysing». Det sies at årsaken i de fleste tilfellene er hudavfall fra mennesker og ekskreter fra støvmidd, som lever av dette hudavfallet. Hvis kjæledyret stadig klør eller slikker seg eller napper hår ut av pelsen selv om det ikke er lopper i den, er det et tegn til eieren om at dyret er allergisk mot mennesker. Et ytterligere tegn kan være at symptomene avtar i andre omgivelser eller når eieren ikke er i nærheten av kjæledyret. Det ble også sagt at mat og pollen er noe som kan føre til at dyr får allergi. Som et eksempel nevnte DAAB at stadig flere hester har fått høysnue i de senere årene.

Hva kjennetegner et «ekte mannfolk»?

«Gutter . . . tror fortsatt at det å være flink i sport og gå med merkeklær og ikke knytte et nært vennskap med noen er tegn på at man er et ’ekte mannfolk’, mens det å arbeide hardt er ’umandig’,» skriver London-avisen The Independent. «Gutter har respekt for klassekamerater som er dominerende og tar kontrollen, og som banner mye. De tenåringene som ikke passet inn i denne stereotypen, risikerte å bli mobbet eller stemplet som homofile.» Denne undersøkelsen, som ble foretatt av Birkbeck College i London blant gutter i alderen 11 til 14 år på tolv skoler, viste at guttene «innrømmet at deres ’macho-oppførsel’ ofte førte til at de følte seg ensomme, og at de var redd for å gi uttrykk for sine følelser,» skriver avisen. Professor Stephen Frosh, som ledet undersøkelsen, sa: «Gutter trenger positive meldinger om at det å være mann ikke betyr at man må være hard og holde tilbake følelsene sine.»

Overgangen til euro utnyttet til økonomisk vinning

I forbindelse med overgangen til euro har den katolske kirken i Italia «utnyttet den situasjonen som bød seg ved begravelsen av liren, til å bøte på manglende almisser» ved å «runde opp prisene sine,» skriver avisen Corriere della Sera. Bispedømmet i Roma sendte et rundskriv til alle sine kirkesogn der det oppfordres til å «pynte på ’prislisten’. Prisen for å få holdt en messe, som før bare var 15 000 lire, går opp til 10 euro (19 363 lire). Den høyeste prisen for et bryllup, som før var 450 000 lire, går opp til 270 euro (523 000 lire)». Men rundskrivet spesifiserer at «denne modellen gjelder bryllup som holdes for ’dem som ikke tilhører sognet’, mens for sognebarn avgjøres størrelsen på beløpet etter skjønn, slik det gjøres i forbindelse med dåp og begravelser». Sogneprestene i Roma har imidlertid fortsatt problemer med deprimerende tomme kollektbøsser, kanskje på grunn av «en viss gjerrighet blant kirkemedlemmene, i tillegg til at det er færre som går i kirken,» skriver avisen.

Naturkatastrofer tar liv

«I 2001 var naturkatastrofer årsaken til minst 25 000 dødsfall verden over, og det er mer enn dobbelt så mange som året før,» sies det i en rapport fra Reuters. Ifølge verdens største gjenforsikringsselskap (Münchener Rückversicherungs-Gesellschaft Aktiengesellschaft) er de totale økonomiske tapene på 295 milliarder kroner — det er atskillig mer enn de tapene som oppstod etter angrepene i USA den 11. september. To tredjedeler av de 700 store katastrofene var stormer eller flomkatastrofer. De ekstreme værforholdene skyldes de stadige forandringene i det globale klimaet. «Skogbranner i Australia, flommer i Brasil og Tyrkia, enorme snømengder i Sør- og Mellom-Europa og en tyfon i Singapore, alt dette, som meteorologisk sett ble regnet som umulig, tyder på at det er en forbindelse mellom klimaendringene og en økning i antall værkatastrofer,» sa gjenforsikringsselskapet. Selskapet påpekte at 2001 var det nest varmeste året man har målt siden man begynte å registrere den globale temperaturen for 160 år siden. Jordskjelv krevde flest dødsoffer — over 14 000 døde bare i løpet av januar som følge av et jordskjelv i India. Alt i alt ble det registrert 80 store jordskjelv det siste året.

Bilbelte i baksetet redder liv

«Passasjerer i baksetet i bilen som ikke har på seg bilbelte, femdobler risikoen for at de som sitter i forsetet og har bilbelte på, kan bli drept i en kollisjon,» skriver London-avisen The Guardian. Forskere ved universitetet i Tokyo foretok en undersøkelse som omfattet mer enn 100 000 bilulykker i Japan i løpet av en femårsperiode. De oppdaget at nesten 80 prosent av dem som omkom mens de satt med bilbelte på i forsetet, kunne ha kommet fra ulykken med livet i behold hvis passasjerene i baksetet hadde brukt bilbelte. I en kollisjon blir passasjerer som ikke har på seg bilbelte, kastet framover med en slik kraft at det er mye høyere risiko for at de i forsetet skal bli alvorlig skadet eller til og med klemt i hjel. Til tross for at bruk av bilbelte i baksetet har vært påbudt i Storbritannia siden 1991, viser undersøkelser at omkring 40 prosent av de voksne fortsatt lar være å bruke det.

Luftforurensningsfare i Asia

«I India dør det over 40 000 mennesker hvert år på grunn av luftforurensning,» sies det i miljøbladet Down to Earth. Forskning som ble ledet av Verdensbanken og Stockholm Environment Institute, viste at luftforurensningen i Asia er mye verre enn i Europa og Amerika til sammen, og at den er årsak til tusenvis av dødsfall i Seoul, Beijing, Bangkok, Jakarta og Manila. I Manila dør for eksempel flere enn 4000 hvert år på grunn av åndedrettsproblemer, mens 90 000 lider av kronisk bronkitt. Dødelighetsprosenten er enda høyere i Beijing og Jakarta. Dette problemet har sammenheng med at «man bruker drivstoff av dårlig kvalitet og ineffektive metoder for produksjon av energi, og at man bruker kjøretøyer som er i dårlig stand, i tillegg til trafikkorkene,» sier bladet.

Kritikk av Røde Kors

Kort tid etter angrepene den 11. september var det amerikanske Røde Kors på plass og oppfordret folk til å gi pengegaver og donere blod. Det ble samlet inn omkring 850 millioner dollar i kontanter og donert 400 000 enheter blod. Innsamlingen gikk fort, men det gjorde ikke utbetalingene. «Det amerikanske Røde Kors var sen med å gi stønad til de familiene som var rammet av angrepene,» sier The Washington Times. «Pengebidrag ble brukt til prosjekter som ikke hadde noe med 11. september å gjøre, og en stor del ble satt til side med tanke på langsiktige behov, slike som [et] prosjekt for frysing av blod, rådgivning og framtidige angrep.» Siden det var lite bruk for det blodet som ble samlet inn, i tillegg til at dets holdbarhet på 42 dager er over, er blodet «ubrukelig og må brennes,» står det i artikkelen. Pressen meldte at styret i Røde Kors, etter å ha mottatt sterk kritikk, avskjediget presidenten og i slutten av januar 2002 opplyste at 90 prosent av de innsamlede pengene skulle gis til ofrene for katastrofen innen den 11. september 2002.