Et trygt sted å trykke bibler

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I BELGIA

For nesten 500 år siden ble tidlige utgaver av hele Bibelen trykt i Antwerpen i Belgia. Hva var det ved denne byen som tiltrakk dem som trykte bibler? Hvilke sjanser tok de ved å trykke Bibelen? For å finne ut av det må vi gå tilbake til begynnelsen av 1500-tallet.

ANTWERPEN ligger ved utløpet av elven Schelde, cirka 90 kilometer fra Nordsjøen. I Antwerpens såkalte gullalder på 1500-tallet opplevde byen en økonomisk velstand uten like. Ja, den vokste raskt og ble Europas største havneby og en av de få byene i Vest-Europa med over 100 000 innbyggere.

Kjøpmenn fra hele Europa ble tiltrukket av Antwerpens vekst. Dette og den stadig økende velstanden bidrog til at byens myndigheter fikk en mer tolerant holdning, noe som gjorde Antwerpen til et utklekkingssted for nye ideer. Det tolerante klimaet trakk til seg boktrykkere som følte at det var trygt å trykke og spre disse nye ideene der. Før det var gått lang tid, bodde det 271 boktrykkere, forleggere og bokhandlere i 1500-tallets Antwerpen. Øvrighetspersonene på den tiden beskrev stolt byen sin som «et fristed og veksthus for all kunst og vitenskap, for alle folk og all dyd».

Bøker og munker ble brent

De nye ideene til Martin Luther (1483—1546) var blant dem som ble trykt og satt i omløp. Det var han som var lederen for reformasjonen, en religiøs  bevegelse som ble begynnelsen til protestantismen. Bare seks måneder etter at reformasjonen begynte, var Luthers verker allerede å finne i bokhandlene i Antwerpen. Den katolske kirke likte naturligvis ikke dette. I juli 1521 oppfordret kirken til en offentlig brenning av 400 såkalte kjetterske bøker i Antwerpen. To år senere ble to augustinermunker i Antwerpen som sympatiserte med Luther, brent levende på bålet.

Disse angrepene hindret ikke en gruppe modige boktrykkere i Antwerpen. Det mot de la for dagen, spilte en viktig rolle når det gjaldt å gjøre Bibelen tilgjengelig for vanlige mennesker. Hvem var noen av disse boktrykkerne?

Fra boktrykker til martyr

Adriaen van Berghen var boktrykker og bokhandler. I 1522 ble han satt i gapestokken for å ha solgt lutherske bøker og ble dømt til fengsel kort tid senere. Han ble benådet og vendte straks tilbake til sitt arbeid. Han begynte å trykke igjen — denne gangen deler av en nederlandsk oversettelse av Luthers «nytestamente». Den ble utgitt i 1523, bare et år etter at Luthers oversettelse av Det nye testamente på tysk ble utgitt for første gang.

I 1542, da et stort antall forbudte bøker ble funnet i van Berghens hus i Delft i Nederland, ble han imidlertid arrestert på nytt. Først idømte dommeren ham en mild straff — to timer på skafottet med «noen av de forbudte bøkene rundt halsen». Men senere ble van Berghens dom endret til dødsstraff, og den modige boktrykkeren ble halshogd med sverd.

En marginalnote kostet ham livet

Jacob van Liesvelt var den boktrykkeren som produserte flest nederlandske bibler på den tiden. Han utgav til sammen 18 bibelutgaver på nederlandsk. I 1526 trykte han hele bibelen på nederlandsk. Denne bibelen kom ut fire år før hele bibelen for første gang ble trykt på fransk, og ni år før hele bibelen for første gang ble trykt på engelsk! Jacob van Liesvelts bibel var hovedsakelig basert på Luthers ennå ikke fullførte tyske bibelutgave.

Jacob van Liesvelts siste utgave på nederlandsk, som ble utgitt i 1542, inneholdt tresnitt og nye marginalnoter. Ved Matteus 4: 3 er det for eksempel et tresnitt som framstiller Djevelen som en skjegget munk med rosenkrans og føtter som en geit. Men det var særlig marginalnotene som vakte den katolske kirkes vrede. Én slik marginalnote sa: «Frelsen kommer bare gjennom Jesus Kristus.» Den ble brukt som grunnlag for å dømme van Liesvelt til døden. Til tross for at van Liesvelt argumenterte med at hans bibelutgave var blitt trykt med kirkens tillatelse, Cum gratia et privilegio, ble han halshogd i Antwerpen i 1545.

Først godkjent, så forbudt

I Frankrike var den kjente katolske humanisten Jacques Lefèvre d’Étaples i mellomtiden  travelt opptatt med å oversette Bibelen fra latin til fransk. Han rådførte seg også med den greske grunnteksten. D’Étaples ønsket å gjøre Bibelen tilgjengelig for vanlige folk. Han skrev: «Den tid kommer da Kristus skal bli forkynt på en ren måte og ikke iblandet menneskers tradisjoner, men dette er ennå ikke tilfellet.» I 1523 utgav han en fransk oversettelse av Det nye testamente i Paris. Teologene ved det velrenommerte Sorbonne universitet var sterkt imot oversettelsen hans fordi den var skrevet på folkespråket. Da d’Étaples ble stilt overfor angrepet deres, flyktet han fra Paris og drog til Strasbourg i det nordøstlige Frankrike.

Som følge av denne motstanden torde ikke lenger boktrykkere i Frankrike trykke Bibelen på fransk. Hvor kunne da d’Étaples få trykt bibelutgaven sin? Antwerpen var det logiske valg. D’Étaples’ bibelutgave, som ble trykt i Antwerpen av Merten de Keyser og utgitt i 1530, var den første franske oversettelsen av Bibelen som kom ut i ett bind. Interessant nok trykte de Keyser denne oversettelsen med godkjennelse fra det katolske Louvain universitet, det eldste universitetet i Belgia, og med godkjennelse fra den tysk-romerske keiser Karl V! Men i 1546 ble d’Étaples’ oversettelse tatt med på en liste over bøker som var forbudt for katolske lesere.

«Biskopen fikk bøkene . . . Tyndale fikk pengene»

I den samme perioden i England ønsket den ordinerte presten William Tyndale å oversette Bibelen til engelsk. Men biskopen av London, Cuthbert Tunstall, avviste ham. Da Tyndale ble klar over at han ikke kunne oversette Bibelen i England, flyktet han til Tyskland. I februar 1526 klarte han endelig å få trykt sin første fullstendige oversettelse av Det nye testamente til engelsk. Før det var gått en måned, hadde de første eksemplarene av denne oversettelsen allerede dukket opp i England.

Biskop Tunstall var imidlertid fast bestemt på å hindre vanlige mennesker i å lese Bibelen. Han brente derfor alle de eksemplarene av Tyndales oversettelse som han kunne finne. Likevel fortsatte de å bli utbredt. Så ordnet biskopen det slik at en kjøpmann som het Packington, kjøpte hele Tyndales beholdning av bibler før de ble sendt fra kontinentet og nådde England. Tyndale tok imot tilbudet og brukte de opptjente midlene til å forbedre sin oversettelse og trykke en revidert utgave. «Denne handelen førte til forbedringer,» sa én kilde på den tiden. «Biskopen fikk bøkene, Packington fikk takken, og Tyndale fikk pengene.» Uten å være klar over det finansierte biskopen av London på  den måten Tyndales arbeid med å oversette Bibelen.

Tyndales forbindelse med Antwerpen

Men selv etter at alle disse biblene var blitt kjøpt og brent, fortsatte Tyndales «nytestamente» å strømme inn i England. Hvordan var det mulig? To modige boktrykkere i Antwerpen, Hans og Christopher van Ruremond, hadde i all hemmelighet trykt flere utgaver av Tyndales oversettelse av Det nye testamente. Selv om disse biblene inneholdt mange typografiske feil, var folk i England mer enn villig til å kjøpe dem.

I 1528 ble imidlertid Hans fengslet i London for å ha trykt 1500 eksemplarer av Tyndales «nytestamente» og for å ha brakt 500 eksemplarer med seg til England. Han døde sannsynligvis i et engelsk fengsel. I 1531 ble hans bror Christopher også fengslet i England for å ha solgt denne utgaven av Det nye testamente. Christopher døde trolig også i fengselet.

«Tyndales edleste minnesmerke» — trykt i Antwerpen

Fra 1529 til og med 1535 tilbrakte Tyndale mesteparten av tiden i Antwerpen, hvor forholdene lå bedre til rette for arbeidet hans. Der trykte Merten de Keyser i 1530 Tyndales oversettelse av Pentateuken, hvor navnet Jehova for første gang forekom på engelsk.

I mai 1535 ble Tyndale arrestert i Antwerpen. Samtidig som det gikk nedover med Tyndale i fengselet, fullførte en av lærlingene hans, Miles Coverdale, Tyndales oversettelse av De hebraiske skrifter. Den 6. oktober 1536 ble Tyndale bundet fast til en påle, kvalt og brent i Vilvoorde i Belgia. Hans siste ord var: «Herre, opplat kongen av Englands øyne!»

Tyndales arv

Ikke lenge etter at Tyndale var blitt henrettet, gav kong Henrik VIII av England tillatelse til at en bestemt bibeloversettelse kunne bli lest i kirkene. Den ble trykt av Matthias Crom, en annen boktrykker i Antwerpen. Denne bibelen, som er kjent som «Matthew’s Bible» (oppkalt etter Thomas Matthew), består hovedsakelig av Tyndales oversettelse. * Ironisk nok brukte biskopene nå den oversettelsen som de hadde brent noen år tidligere — den oversettelsen som førte til at Tyndale ble henrettet!

En stor del av Tyndales oversettelse er bevart i King James Version. Mange av de uttrykkene fra King James Version som har satt spor etter seg i det engelske språk, ble laget av Tyndale og opprinnelig trykt i Antwerpen. Ifølge professor Latré har Tyndales innflytelse på det engelske språk vært enda større enn Shakespeares innflytelse.

I andre halvdel av 1500-tallet ble det slutt på den religiøse toleransen i Antwerpen, og byen var ikke lenger et trygt sted å trykke bibler. Denne forandringen skyldtes først og fremst den forfølgelse som ble utløst av den katolske kirkes motreformasjon. Men det mot som de som drev med trykking av bibler i Antwerpen, viste, og de ofre de brakte, har bidratt mye til å gjøre Guds Ord tilgjengelig for bibellesere verden over i vår tid.

[Fotnote]

[Bilder på side 19]

Over: Setting for hånd; Martin Luther oversetter Bibelen; gammelt bykart over Antwerpen

[Bilde på side 20]

Jacob van Liesvelts bokkiosk

[Bilde på side 21]

Jacques Lefèvre d’Étaples og tittelbladet i hans bibelutgave fra 1530, som ble trykt i Antwerpen

[Bilde på side 21]

Brenning av engelske bibler i London

[Bilder på side 22]

William Tyndale, en side fra bibelutgaven hans, og Miles Coverdale

[Bilderettigheter på side 20]

Side 19: Setter: Printer’s Ornaments/av Carol Belanger Grafton/Dover Publications, Inc.; Luther: Fra boken Bildersaal deutscher Geschichte; kart: Med tillatelse av Museum Plantin-Moretus/Stedelijk Prentenkabinet Antwerpen; side 21: Portrett: Fra boken Histoire de la Bible en France; side i Bibelen: © Cliché Bibliothèque nationale de France, Paris; brenning av bibler: Fra boken The Parallel Bible, The Holy Bible, 1885; side 22: Tyndale: Fra boken The Evolution of the English Bible; Coverdale: Fra boken Our English Bible: Its Translations and Translators