Tallenes tiltrekningskraft

FORESTILL deg en verden uten tall. Det ville ikke finnes penger. Handel kunne bare drives som ren byttehandel ansikt til ansikt. Og hva med idrett? Uten tall ville det ikke bare ha vært umulig å holde styr på poengene, men det ville til og med ha vært umulig å beskrive hvor mange spillere det skulle være på hvert lag!

I tillegg til at tall har praktisk betydning, er de også omgitt av en aura av mystikk. Det er fordi de er abstrakte. Du kan ikke se, røre ved eller føle tall. For å bruke en illustrasjon: Et eple har en bestemt farge, konsistens, størrelse, form, lukt og smak. Du kan undersøke hver av disse egenskapene for å avgjøre om det du har foran deg, virkelig er et eple, eller om det er en sitron, en ball eller noe annet. Men slik er det ikke med et tall. En samling av sju gjenstander behøver ikke å ha noe til felles med en annen samling av sju gjenstander — annet enn «sjuheten». Skal man fatte tallenes betydning — for eksempel forstå forskjellen mellom seks og sju — må man sette seg inn i noe som i høyeste grad er abstrakt. Og det er her tallmystikken kommer inn i bildet.

Fra Pytagoras til pseudovitenskap

Å tillegge tall spesiell betydning var vanlig i gamle kulturer. Pytagoras, en gresk filosof og matematiker som levde på 500-tallet fvt., lærte at alle ting kan reduseres til numeriske mønstre. Han og hans tilhengere resonnerte som så at hele universet vitner om orden og harmoniske proporsjoner. Kunne det ikke da være at alle materielle ting er bygd opp rundt tallenes innbyrdes forhold?

Siden Pytagoras’ tid har man brukt numerologi for å forutsi hendelser, tolke drømmer og  få hjelp til å huske ting. Både grekere, muslimer og medlemmer av kristenheten har vært opptatt av dette. Ved hjelp av et numerologisk system kalt gematri gav jødiske kabbalister hver av de 22 bokstavene i det hebraiske alfabetet en tallverdi og hevdet at de på den måten fant skjulte meninger i De hebraiske skrifter.

I den moderne numerologien bruker man et lignende system. Det er gjerne en persons navn og fødselsdato som er utgangspunktet. Hver bokstav i navnet blir tildelt en tallverdi. Ved å summere disse — sammen med tallene for den måneden og den dagen personen er født — regner en numerolog ut hans nøkkeltall. Numerologen tillegger så disse tallene spesiell betydning, noe som etter hans mening gir en fullstendig beskrivelse av personen — deriblant hans personlighet, hans ubevisste lengsler og hans skjebne.

Numerologiens tiltrekningskraft ligger nok først og fremst i den tilsynelatende nøyaktigheten som preger numerologiske analyser. «Mange har begynt å tro på numerologi etter at de har sett hvor nøye tallene passer på dem de blir anvendt på,» skriver Edward Albertson i en bok om numerologi. (Prophecy for the Millions) På den annen side er numerologi også blitt omtalt som pseudovitenskap. Hvorfor? Er det grunn til å være skeptisk til de påstandene numerologer kommer med?

[Ramme på side 5]

SKJULTE BUDSKAPER I BIBELEN?

I boken Bibelkoden hevder journalisten Michael Drosnin at han ved hjelp av dataanalyser har oppdaget skjulte budskaper i De hebraiske skrifter. Ifølge Drosnin åpenbarte «koden» ordene «morder som vil myrde» sammen med navnet Yitzhak Rabin — og dette oppdaget han et år før den israelske statsministeren Rabin ble drept.

Som ventet ble Bibelkoden gjenstand for strid. Dave Thomas, som er matematiker og fysiker, påviste at dataanalyser av en hvilken som helst tekst vil frambringe noe som ser ut til å være kryptiske budskaper. Ved å analysere Drosnins egen tekst fant Thomas ordene «kode», «dum» og «bløff». Han sier: «Man kan finne skjulte budskaper overalt, bare man er villig til å investere tid og krefter på å høste sannsynlighetslovenes rike grøde.»

Ettersom en datamaskin er i stand til å foreta et ubegrenset antall beregninger, vil den sannsynligvis finne noen bokstavkombinasjoner som kan brukes som en form for forutsigelse. Men dette er bare et sammentreff og ikke et bevis for at Bibelen inneholder skjulte budskaper. *

[Fotnote]

[Bilde på side 4]

Pytagoras lærte at alle ting rommer numeriske mønstre

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av National Library of Medicine