Vi betrakter verden

«Verdens minste»

«Verdens minste firfisle», under to centimeter lang, er blitt oppdaget i huler i Jaragua nasjonalpark i Den dominikanske republikk. «Den største faren som truer den, er uttørking, for kroppsoverflaten er så stor i forhold til volumet,» skriver London-avisen The Times. «Dette dyret er ikke bare den minste firfislen, men også den minste av alle amnioter [betegnelse for de virveldyrgruppene som har vannhinne, amnion], en gruppe som omfatter 23 000 arter krypdyr, fugler og pattedyr.» Det eneste dyret i denne gruppen som kan ta opp konkurransen om hvem som er den aller minste firfislen, er en som lever på de britiske Jomfruøyene, som ligger like ved. Avisen fortsetter: «Karibia kan også skilte med å ha verdens minste fugl, biekolibrien, som er fem centimeter lang, og den tynneste slangen, Leptotyphlops bilineatus [en falsk ormeslange], som hadde kunnet åle seg gjennom en blyant hvis blyet ble fjernet.»

 Forutsigelser slo fullstendig feil

«For alle . . . spåkoner, spåmenn, astrologer og synske ble år 2001 enda en stor flopp,» sies det i den tyske avisen Süddeutsche Zeitung. Eksperter ved et tysk forum for det paravitenskapelige har trukket denne konklusjonen etter å ha vurdert forutsigelsene for 2001. Det var for eksempel ingen av de synske som hadde forutsett angrepene den 11. september eller krigen i Afghanistan. De hadde heller ikke forutsagt nedgangstidene i Tyskland. De så tvert imot ganske optimistisk på framtiden. Én synsk person dristet seg til å si at verden kom til å begynne på en «fredsperiode» i 2001. Selv om menneskers forutsigelser en sjelden gang går i oppfyllelse, er det ingen som kan si på forhånd hvilke som kommer til å gjøre det, skriver avisen og legger til: «Men det finnes mange vitnesbyrd om at det er svært menneskelig å feile.»

De forferdelige landminene

«Det finnes over 110 [millioner] landminer nedgravd rundt om i verden. Det vil koste over 33 milliarder dollar [260 milliarder kroner] å fjerne dem, og det vil ta 1100 år hvis vi holder dagens tempo for minerydding,» melder den britiske avisen The Guardian. «Minene blir lagt ut 25 ganger fortere enn de kan ryddes.» Siden 1975 har slike miner tatt livet av eller lemlestet over en million mennesker, deriblant 300 000 barn. Halvparten av alle voksne og over halvparten av alle barn som tråkker på en mine, dør før de når fram til sykehuset. «Det er en kjent sak at soldater slurver med å føre og ta vare på opptegnelser over hvor minene er blitt lagt,» skriver avisen, og mange «miner blir rett og slett skylt opp av bakken og havner et annet sted, ofte et sted der det ikke var miner fra før». Selv om det er så godt som slutt på den internasjonale handelen med antipersonellminer, finnes det mellom 230 og 245 millioner på lager verden over. Ifølge Den internasjonale kampanjen mot landminer er det 15 stater og rundt 30 terrororganisasjoner og geriljaer som fortsatt bruker landminer.

Katastrofe for monarksommerfuglen

Et kraftig uvær med voldsomt regn i januar, etterfulgt av bitende kulde, har skadet de to største koloniene av monarksommerfugler i Mexico. Ifølge The New York Times regner forskere med at «74 prosent av monarkene i Sierra Chincuakolonien og 80 prosent i Rosario-kolonien døde. Sammen med noen mindre kolonier . . . utgjør sommerfuglene i disse store koloniene hele den formeringsdyktige bestanden av monarker for det østlige USA og Canada». Mellom 220 og 270 millioner sommerfugler frøs i hjel og falt ned fra sine hvilesteder i trærne. Noen steder var det et 30 centimeter dypt lag av sommerfugler på bakken. Man tror riktignok ikke at dette tapet kommer til å true arten, men det at antallet er blitt så redusert, gjør disse sommerfuglene sårbare for virkningene av vær og sykdom i framtiden, sier forskere. Monarkene er kjent for sin utrolige massevandring nordover fra Mexico hver vår. De legger egg i det sørlige USA, og disse utvikler seg til flere sommerfugler. Disse fortsetter ferden, og når sommeren kommer, har de nådd helt fram til Canada.

’Nøyaktig, men likevel poetisk’

Bibelen er «mindre oppdiktet og mer basert på fakta enn man har trodd,» sier det franske naturmagasinet Terre sauvage. Naturforskere som arbeider i Israel, har lagt merke til at selv om Bibelen er en religiøs bok, kommer den med «presise og nøyaktige zoologiske bemerkninger». Det sies i artikkelen at «Salmene og Ordspråkene er verdifulle kilder til opplysninger» for naturforskere. Det sies videre: «Jobs bok . . . inneholder nøyaktige, men likevel poetiske beskrivelser av fjellgeitas drektighet og av villeselets og flodhestens naturlige tilholdssteder.»

Et merkelig par

«Et forhold mellom en løvinne og en oryxantilopekalv må man regne med blir kortvarig og dødelig for sistnevnte,» skriver The Economist. Men artikkelen hadde et bilde av en løvinne og en kalv som lå fredelig ved siden av hverandre. Videre i artikkelen stod det: ’Det var to naturfotografer som fikk øye på dette merkelige paret i Samburu nasjonalpark i Kenya den 21. desember, og de fulgte etter dem og filmet dem helt til en annen løve drepte kalven den 6. januar.’ Var dette et tilfelle av «pregning», der en surrogatmor aksepterer et annet dyr som sitt eget rett etter at den har født? Det ser ikke slik ut, sier The Economist. «Det som er så rart i dette tilfellet, er at oryxantilopens mor var i live og fortsatt gav melk, og at løvinnen var ung og ikke viste tegn til at den noen gang hadde fått unger.» Dessuten var det «løvinnen som fulgte etter kalven (for eksempel når den gikk tilbake til moren for å suge melk), og ikke omvendt». Artikkelen sier til slutt: «Hvorfor [løvinnen] ønsket å adoptere noe som den burde ha sett på som ’lunsj’, er et mysterium.»

Forlatte kjæledyr

«Australierne har flere kjæledyr pr. innbygger enn noe annet samfunn i verden,» sier Hugh Wirth, som er formann for dyrebeskyttelsesforeningen the Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals. Likevel melder avisen The Australian at det var «135 000 kjæledyr som ble forlatt i budsjettåret 2000/2001», og at «nesten 60 prosent av disse dyrene ble avlivet». Hvorfor er det så mange som ikke tar hånd om kjæledyrene sine? Én grunn er at folk fortsatt velger dyreslag som ikke passer til deres livssituasjon. Foreldre gjør ofte den feilen å kjøpe en brukshund — en hund som trenger mye oppdragelse, trening og pass — til barna sine. Men det er brukshunder som er skyldige i de fleste ulykkene med hundebitt. The Australian sier om det å velge seg et kjæledyr: «Hold følelsene ute når du anskaffer deg et dyr. Ta i betraktning hvor stor plass du har, dine familieforhold og din økonomiske situasjon. Ikke utsett å gå på hundekurs. Jo lenger du utsetter det, desto mer inngrodd kan dårlig oppførsel bli. Husk at når man skaffer seg et dyr, går man i gang med et langvarig prosjekt.»

Syk av ny bil

«Forskning . . . har vist at det er høye konsentrasjoner av giftstoffer i kupeen i nye motorkjøretøyer i opptil seks måneder etter at kjøretøyet har forlatt utstillingslokalet,» sier Australsambandets vitenskapelige og industrielle forskningsorganisasjon (CSIRO). Noen av de giftige gassene som fyller kupeen i nye biler, er benzen, aceton, etylbenzen, n-heksan, toluen og xylen-isomerer — og alle disse kan være farlige for mennesker. Bilister som puster inn disse kjemikaliene, kan få vondt i hodet, bli døsige og desorienterte og få irritasjoner på øyne, nese og hals. Dr. Steve Brown, som leder CSIROs forskning på kontroll av luftkvalitet, sier: «Når en sitter i en bil, kan en bli utsatt for mange ganger høyere konsentrasjoner av giftige utslipp enn de grensene som Australias nasjonale råd for helse og medisinsk forskning har fastsatt.» For å redusere de potensielle farene anbefaler Brown at eiere av nye biler så langt det er mulig, «sørger for at det kommer inn mye luft utenfra mens de kjører, i minst seks måneder etter at de kjøpte bilen».