Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Fanget i en gyllen tåre

Fanget i en gyllen tåre

Fanget i en gyllen tåre

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK

EN MAUR kryper langs en trestamme, helt uvitende om den faren som lurer forut. Plutselig står den fast med ett ben, så ett til, helt til den er helt fanget i treets honninglignende harpiks. Nok en dråpe siver ned, og mauren er kapslet inn. Det blir umulig å unnslippe. Til slutt faller den klebrige massen, med mauren inni, på bakken. Regnet fører den innesperrede mauren ut i elven, hvor den blir begravd i mudderet. Flere tusen år senere blir mauren funnet, fullstendig bevart i en gyllen tåre. Harpiksen har stivnet til rav — en av menneskenes mest dyrebare skatter.

Hva vet vi om rav? Kan rav og insekter som ligger innkapslet i rav, gi oss opplysninger om en fjern fortid? Inneholder de nøkkelen til å kunne gjenskape livsformer som har vært utdødd i lang tid?

Nordens gull

I tusener av år har menneskene vært fascinert av ravets gåtefulle opprinnelse og dets varme og gylne skjønnhet. Dessuten virket det som om rav hadde forbløffende egenskaper! Omkring 600 fvt. oppdaget den greske vitenskapsmannen Thales at når rav ble gnidd mot et stykke tøy, fikk det evnen til å tiltrekke seg fjær eller små halmstrå. Denne «forbløffende egenskapen» er statisk elektrisitet. Ordet elektrisitet er faktisk avledet av det greske ordet for rav — elektron. Det skulle gå over to tusen år før den engelske fysikeren William Gilbert oppdaget at også andre materialer enn rav kunne skape statisk elektrisitet.

En eller annen gang mellom 54 og 60 evt. sendte den romerske keiser Nero ut en offiser som skulle finne ut hvor dette dyrebare materialet kom fra. Da han reiste nordover, fant han stedet — den baltiske kyst — og kom tilbake med hundrevis av kilo med rav. I Roma var rav verdsatt på grunn av sin skjønnhet og sin angivelige evne til å beskytte dem som gikk med det på seg. Det ble også brukt som bestanddel i medisiner og salver. Den romerske historieskriveren Plinius skrev at rav var så populært at en liten utskåret ravfigur var mer verd enn en frisk og sunn slave.

De første sivilisasjonene i Nord-Europa brukte rav, som noen ganger ble kalt Nordens gull, til å bytte til seg jern, kobber og andre varer fra sør. I Middelalderen ble handel og bearbeiding av rav i Europa strengt kontrollert av de germanske riddere, som nylig var vendt hjem fra korstogene. Det var dødsstraff for å samle rav uten å ha fått tillatelse til det.

På den karibiske øya Quisqueya, som nå er delt mellom Den dominikanske republikk og Haiti, hadde tainoindianerne også funnet rav. Da Columbus besøkte Quisqueya for første gang i 1492, overrakte han et halsbånd med flotte ravperler til en ung høvding på øya. Det er blitt sagt at Columbus ble overrasket da han til gjengjeld fikk et par sko som var prydet med ravperler!

Hva er rav?

Rav fra Den dominikanske republikk er stivnet harpiks fra en utdødd art av et bredbladet tropisk tre. Visse beslektede arter, som der er kjent som algarroba, vokser fremdeles i Karibia, foruten i Mellom- og Sør-Amerika. Men de artene som ligner mest på det gamle dominikanske «ravtreet», finnes bare i Øst-Afrika. Rav fra den baltiske regionen kommer fra nåletrær.

Hvordan blir rav dannet? Det begynner med en åpning i barken på treet — en gren knekker, stammen blir skadet, eller treet blir angrepet av treborende biller. Da siver den seige harpiksen til overflaten for at såret skal bli forseglet. Insekter eller andre små skapninger som uheldig nok blir fanget i harpiksen, blir etter hvert helt omsluttet av den. Til forskjell fra treets sevje, som består av vann og næringsstoffer, inneholder harpiksen terpener, alkoholer og estere. Det ser ut til at disse kjemikaliene har en tørkende og bakteriedrepende virkning. De balsamerer alle innkapslede insekter og planter. Under de rette miljømessige forhold, vil harpiksen med tiden stivne til rav og bevare sitt innhold i tusener av år. Rav er følgelig forsteinet harpiks fra fortiden.

Hvordan den tapte skatten blir funnet

Til tross for at det er blitt funnet rav over hele jorden, er det bare omkring 20 steder som har så rike forekomster at det lønner seg å utvinne rav. For tiden utvinnes det meste ravet i den baltiske regionen i Øst-Europa, i Den dominikanske republikk og i enkelte deler av Mexico.

Utvinning av rav er et møysommelig arbeid. Mange forskere mener at for at harpiksen skal bli til rav, må den ligge begravd under jorden, vanligvis i våt leire eller sandavleiringer. Mange ravminer i Den dominikanske republikk ligger i høyt, ulendt terreng som er dekket av frodig, subtropisk skog. Den eneste måten å komme seg til disse minene på er kanskje til fots eller med esel på bratte fjellstier.

Noen ravminer er brede og dype groper, mens andre er smale ganger som er opptil 200 meter lange. Fordi maskiner og sprengstoff kan lage sprekker i ravet, må gruvearbeiderne møysommelig hogge bort hard sandstein og tung leire for hånd ved å bruke meisler, hakker og spader. Ofte er et stearinlys gruvearbeiderens eneste belysning.

Fra en ru steinklump til en vakker edelsten

Etter at ravet er blitt fjernet fra den omkringliggende bergmassen, tar gruvearbeideren det ut i sterkt sollys, vasker det og hogger av den harde skorpen i den ene enden. Han fukter så den synlige overflaten med olje, slik at det blir mulig å se inn i ravet. Han ser etter inneslutninger — fossile virveldyr og insekter og annet organisk materiale som kan være bevart inni ravet. I ett av hundre dominikanske ravstykker kan man se et insekt. Når det gjelder det baltiske rav, derimot, kan man bare se insekter i ett av tusen ravstykker. Grunnen til det er blant annet at det baltiske ravet vanligvis er ugjennomsiktig, mens mer enn 90 prosent av det dominikanske ravet er gjennomsiktig.

Ravet blir nøye sortert etter størrelse, form, farge og inneslutninger. De fleste av de flere tusen ravstykkene som hver uke blir funnet, er små. Men ikke alle. Det finnes et dominikansk ravstykke som veier omkring åtte kilo! Mindre stykker uten inneslutninger blir brukt til smykker, mens de mest verdifulle stykkene blir reservert for museer og private samlere.

Rav er mest alminnelig i varme, gule og gylne fargenyanser. I Den dominikanske republikk blir det også hver måned funnet noen blå ravstykker. Grønt rav er sjeldnere. Man antar at disse fargevariasjonene har å gjøre med harpiksens kjemiske sammensetning og med mineralene i jorden omkring den.

Bilder av en fortidsskog

På grunn av ravets unike egenskaper er det og dets «fanger» blitt bevart lenger enn det frodige tropiske økosystemet som det stammer fra. Det organiske materialet i de fleste fossilene er blitt forsteinet — dets opprinnelige sammensetning er blitt erstattet av mineraler. Rav, derimot, er i seg selv organisk, og det er også de dyrene og plantene det kanskje inneholder. Hvis det er gjennomsiktig, kan de gamle skattene som ligger inni det, studeres og fotograferes tredimensjonalt uten at de blir ødelagt. Rav er blitt kalt et gyllent vindu mot fortiden fordi det inneholder en historie, ikke bare om insekter og små virveldyr, men også om svunne økosystemers planter og klima.

Hvilke inneslutninger er mest verdifulle? Mye avhenger av hva samleren synes er verdifullt. Noen av de mest kostbare inneslutningene er dem som ravelskere kaller de tre skattene — skorpioner, firfisler og frosker. Fordi disse er større og sterkere enn mange insekter, kunne de fleste av dem lett ha frigjort seg fra harpiksen. De som ble fanget i harpiksen, var vanligvis svært små eller var kanskje svekket av sykdom eller skadet av rovdyr. Hvor sjeldne er funn av slike inneslutninger? Svært sjeldne! En samler anslår at bare 30—40 skorpioner, 10—20 firfisler og 8—9 frosker noen gang er blitt funnet. De som er blitt funnet, er svært verdifulle. Et dominikansk ravstykke med en liten frosk inni ble funnet i 1997. Det er blitt verdsatt til omkring 400 000 kroner.

For noen forskere er andre slags inneslutninger enda mer fascinerende. Fordi insekter ofte ble raskt fanget i harpiksen, inneholder mange ravstykker «øyeblikksbilder» av oldtidshistorie. Man kan se indikasjoner på insektenes atferd, for eksempel et rovinsekt og dets bytte i kamp. Noen ravstykker som inneholder egg, nyutklekte larver, edderkoppkokonger med embryoer eller nyutklekte edderkopper, gjør det mulig for forskerne å studere insektenes forskjellige utviklingsstadier. Et ravstykke som blir oppbevart i et museum i Stuttgart i Tyskland, inneholder en gammel maurkoloni på 2000 maur.

Inneslutningene kan også fortelle oss om plantelivet i de gamle skogene. Blomster, sopp, mose, blad og frø som er blitt bevart i rav, har gjort det mulig å identifisere mange gamle planter og trær. Dessuten er forskerne temmelig sikker på at det fantes fikentrær, selv om man verken har funnet blad eller fikener. Hvorfor er de det? Fordi man har funnet flere arter av veps i rav — vepser som man vet bare lever i fikener. Det er derfor rimelig å anta at det også vokste fikentrær i skogen.

Kan man gjenskape fortiden?

For noen år siden ble det laget en populær kinofilm som baserte seg på den forutsetning at dinosaurer kunne bli klonet på grunnlag av dinosaurblod som var blitt funnet i mygg som lå innkapslet i rav. Mange forskere tviler på at dette virkelig er mulig. Alt liv har sitt eget DNA, som inneholder kodede instruksjoner som bestemmer dets arveegenskaper. Men selv om man ved vitenskapelige forsøk har utvunnet små DNA-fragmenter fra noen insekter og planter som er funnet i rav, vil man ikke gjennom slike forsøk kunne rekonstruere utdødde skapninger.

Det utvunne DNA er ikke bare ødelagt, men også ufullstendig. Ifølge én beregning utgjør de utvunne fragmentene kanskje mindre enn én milliondel av den totale informasjonsmengden i organismens genetiske kode. Arbeidet med å rekonstruere koden fullstendig er blitt sammenlignet med det å rekonstruere en bok på tusener av sider ut fra én uforståelig og ufullstendig setning. *

Uansett har tanken om kloning av dinosaurer fornyet interessen for rav, og det finnes nå ravutstillinger i museer rundt om i verden. Ved Amber World Museum i Santo Domingo i Den dominikanske republikk kan de besøkende glede seg over interaktive presentasjoner og studere rav under kraftige mikroskoper. I et verksted på museet omdanner dyktige håndverkere ubearbeidet rav til vakre smykker og edelstener med fossiler.

Rav har fascinert menneskene i mange hundre år. I dag blir rav verdsatt for sin varme, gåtefulle skjønnhet. Det gir oss dessuten en verdifull innsikt i fortiden.

[Fotnote]

^ avsn. 28 Flere opplysninger om genetikk blir gitt i Våkn opp! for 22. mars 1995, sidene 3—10.

[Bilder på side 17]

Forskjellige insekter og også frosker er blitt funnet innkapslet i rav

[Bilde på side 18]

Mindre ravstykker blir bearbeidet til vakre edelstener

[Bilderettigheter på side 17]

Insekter i rav på sidene 2, 16 og 17 og smykkene på side 18: Cortesía Museo Mundo de Amber, Santo Domingo RD – Foto Gianfranco Lanzetti; frosk på side 17: Cortesía Museo Mundo de Amber, Santo Domingo RD e Nelson Fulgencio – Foto Gianfranco Lanzetti