Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvorfor er ikke pappa glad i meg?

Hvorfor er ikke pappa glad i meg?

De unge spør . . .

Hvorfor er ikke pappa glad i meg?

«Før pappa skilte seg fra mamma, pleide vi å dra på stranden, spise ute og dra på biltur. Det er det helt slutt på. Pappa forandret seg. Han skilte seg nok fra meg også.» — Karen. *

ALTFOR mange unge føler det på samme måte. I likhet med Karen føler de at den ene av foreldrene ikke er glad i dem lenger — eller aldri har vært det. Vi sikter ikke her til de forbigående negative følelsene som kan oppstå som følge av midlertidige gnisninger mellom ungdommer og foreldrene deres; vi sikter heller ikke til den uvilje de unge noen ganger føler på grunn av de grensene foreldrene setter. Det vi mener, er at foreldre i noen tilfeller forsømmer barna sine ved ikke å gi dem den oppmerksomhet og rettledning som de trenger. I andre tilfeller er hard og brutal behandling, kanskje i form av sårende ord og fysiske slag, blitt et mønster.

Det er få ting som er så sårende som det å bli avvist av en av sine foreldre. «Det gjorde at jeg følte meg uønsket og forsømt,» sier Karen. Hvis du noen gang har vært i en slik vanskelig situasjon, bør du tenke over noen forslag om hvordan du kan mestre følelsene dine. Du kan være sikker på at selv om du ikke får støtte fra moren eller faren din, kan det likevel gå deg godt i livet.

Forstå din forelder

Først må vi si at det er riktig av deg å vente at begge foreldrene dine skal være glad i deg. Den kjærlighet en mor eller far har til sitt barn, burde være like naturlig og pålitelig som det er at solen står opp hver dag. Gud forventer at foreldre viser en slik kjærlighet. (Kolosserne 3: 21; Titus 2: 4) Hvorfor hender det da at foreldre forsømmer eller svikter barna sine eller behandler dem dårlig?

Én av årsakene kan være det de selv har opplevd i livet. Spør deg selv: «Hvor lærte foreldrene mine om det å oppdra barn?» I mange tilfeller kan foreldre bare lære av sine egne erfaringer fra barndommen, av hvordan deres foreldre oppførte seg. Og i den harde verden vi lever i i dag, hvor flere enn noen gang tidligere er «uten naturlig hengivenhet», har en slik opplæring ofte alvorlige brister. (2. Timoteus 3: 1—5) Noen ganger fører det til en fryktelig kjedereaksjon; foreldre mishandler sine barn akkurat som de selv en gang ble mishandlet.

Noen foreldre kan være dypt ulykkelige av flere forskjellige grunner. Noen forsøker å flykte fra sin fortvilelse og frustrasjon ved å gå helt opp i jobben eller misbruke alkohol eller narkotiske stoffer. William og Joan, for eksempel, vokste opp med en alkoholisert far. «Det var vanskelig for far å gi oss ros,» sier Joan. «Men det verste var at han ble så sint når han begynte å drikke. Han pleide å kjefte på mor hele kvelden. Jeg var ofte redd.» Selv om foreldre ikke direkte mishandler barna sine, kan den måten de oppfører seg på, gjøre at de ikke får så mye overskudd til å gi dem den kjærlighet og oppmerksomhet de har behov for.

William føler at han forstår hva som lå bak farens uberegnelige oppførsel. «Far vokste opp i Berlin under den annen verdenskrig,» forteller han. «Da han var liten, opplevde han fryktelige ting og var vitne til mye død og ødeleggelse. Han måtte slåss for livet hver dag bare for å få noe å spise. Jeg tror at far var veldig påvirket av det han hadde gått igjennom.» Bibelen viser at folk som er utsatt for sterkt press, kan handle irrasjonelt. — Forkynneren 7: 7.

Føler William og Joan at det faren deres hadde opplevd, er en unnskyldning for den måten han behandlet dem på? «Nei, det er ingen unnskyldning for at han drakk for mye og oppførte seg dårlig,» sier William. «Men det at jeg er klar over hvordan han hadde det, har hjulpet meg til å forstå hvorfor han oppfører seg slik han gjør.»

Når du aksepterer at foreldrene dine er ufullkomne, og får vite litt om deres bakgrunn, kan det langt på vei hjelpe deg til å forstå dem. Ordspråkene 19: 11 sier: «Et menneskes innsikt bremser hans vrede.»

Hvordan du kan mestre dine følelser

Du kan også bli plaget av andre negative følelser fordi situasjonen hjemme er som den er. Mangelen på oppmerksomhet fra begge foreldrene fikk for eksempel Patricia til å føle at hun ’ikke var noe verd, og at ingen var glad i henne’. Lena syntes det var vanskelig å stole på menn generelt etter at faren hennes forlot henne da hun bare var åtte år gammel. Og Sonja hadde et sterkt ønske om å bli vist oppmerksomhet av så å si alle hun møtte. Hun ønsket å fylle tomrommet etter moren, som lot «medikamenter styre livet sitt».

Sinne og sjalusi kan også være et problem. Da Karen så hvordan faren, som hadde giftet seg på nytt, viste sin nye familie den kjærlighet hun selv lengtet etter, gjorde det henne «veldig sjalu akkurat da». Lillian følte noen ganger at hun til og med hatet foreldrene sine. «Jeg kranglet med dem bestandig,» sier hun.

Alle disse følelsene er forståelige, omstendighetene tatt i betraktning. Men hvordan kan du mestre slike negative følelser på en konstruktiv måte? Tenk over disse forslagene.

Nærm deg Jehova Gud. (Jakob 4: 8) Det kan du gjøre gjennom personlig bibellesning og ved regelmessig å komme sammen med Jehovas folk. Når du ser hvordan Jehova behandler andre, vil du bli klar over at han er lojal. Du kan stole på ham. «Kan en hustru glemme sitt diebarn, så hun ikke skulle ha medlidenhet med sitt morslivs sønn?» spurte Jehova israelittene. «Selv disse kvinnene kan glemme, men jeg — jeg skal ikke glemme deg,» lovte han. (Jesaja 49: 15) Be derfor regelmessig til Gud. Ta det ikke så tungt om du ikke får sagt tingene helt slik du vil. Han forstår deg. (Romerne 8: 26) Vær klar over at Jehova er glad i deg selv når det virker som om ingen andre er det. — Salme 27: 10.

Betro deg til en voksen som du har tillit til. Bli venner med åndelig modne personer. Fortell dem åpent om dine følelser og bekymringer. I Jehovas vitners kristne menighet kan du finne åndelige fedre og mødre. (Markus 10: 29, 30) Men det kan være at du må ta initiativet og åpne deg for dem. Andre kan ikke vite hvordan du føler det, hvis du ikke forteller dem det. Den lindring du føler når du har lettet ditt hjerte, kan være til virkelig trøst for deg. — 1. Samuelsbok 1: 12—18.

Gå inn for å gjøre noe for andre. For å unngå den faren som er forbundet med å synes synd på seg selv, bør du forsøke å ikke dvele ved de negative sidene ved din situasjon. Lær i stedet å sette pris på det du har. Du vil se en verden av muligheter hvis du ’ikke med personlig interesse bare har øye for dine egne saker, men også med personlig interesse har øye for de andres saker’. (Filipperne 2: 4) Sett deg åndelige mål, og arbeid deretter hardt og med en positiv innstilling for å nå dem. Den kristne tjeneste gir deg en utmerket mulighet til å tenke på andre istedenfor på deg selv.

Fortsett å vise foreldrene dine respekt. Husk at du alltid må holde fast ved Bibelens prinsipper og normer. Det innebærer at du må vise foreldrene dine ære. (Efeserne 6: 1, 2) En slik ære vil hindre at du får en hevngjerrig innstilling. Husk at uansett hvor mye galt en av foreldrene dine tilsynelatende gjør, kan det aldri rettferdiggjøre at du selv gjør gale ting. Legg derfor saken i Jehovas hender. (Romerne 12: 17—21) Han «elsker rett» og har et sterkt ønske om å beskytte barn. (Salme 37: 28; 2. Mosebok 22: 22—24) Når du fortsetter å vise foreldrene dine den rette respekt, bør du også prøve å framelske Guds ånds frukter — og framfor alt åndens frukt kjærlighet. — Galaterne 5: 22, 23.

Du kan lykkes

Det er ingen tvil om at mangel på kjærlighet fra en av ens foreldres side kan såre. Men selv om moren eller faren din svikter på dette området, behøver ikke det å være avgjørende for hva slags person du kommer til å bli. Du kan bestemme deg for at utfallet skal bli vellykket, ved at du følger de ovennevnte bibelske prinsippene i ditt liv.

William, som ble sitert tidligere, arbeider på heltid ved et av Jehovas vitners avdelingskontorer. Han sier: «Jehova har gitt oss mye som kan hjelpe oss til å takle disse vanskelige situasjonene. For et privilegium det er å ha en slik kjærlig og omsorgsfull himmelsk Far!» Søsteren hans, Joan, er heltidsforkynner, og hun tjener på et sted hvor det er større behov for forkynnere. «Da vi vokste opp, så vi tydelig forskjell ’på en som tjener Gud, og en som ikke har tjent ham’,» sier hun. (Malaki 3: 18) «Det vi opplevde, gjorde oss fast bestemt på å kjempe for sannheten og gjøre den til en del av oss selv.»

Det samme kan du erfare. «De som sår med tårer, skal høste med gledesrop,» sier Bibelen. (Salme 126: 5) Hvordan kan dette skriftstedet anvendes? Jo, hvis du arbeider hardt for å følge rette prinsipper under vanskelige forhold, vil tårene dine bli erstattet med glede etter hvert som du erfarer Guds velsignelse.

Fortsett derfor å anstrenge deg for å komme i et nærere forhold til Jehova Gud. (Hebreerne 6: 10; 11: 6) Det kan være at du i flere år har vært plaget av bekymring, frustrasjon og skyldfølelse, men disse følelsene kan gradvis avta og bli erstattet av «Guds fred, som overgår all tanke». — Filipperne 4: 6, 7.

[Fotnote]

^ avsn. 3 Noen av navnene er forandret.

[Ramme på side 21]

Føler du . . .

• at du ikke er noe særlig verd?

• at det ikke er trygt eller klokt å stole på andre?

• at du hele tiden trenger å bli forsikret om at noen er glad i deg?

• at du ikke klarer å styre ditt sinne eller din sjalusi?

Hvis du svarer ja på slike spørsmål, bør du så snart som mulig snakke med den av foreldrene dine som du har tillit til, en eldste eller en åndelig moden venn.

[Bilder på side 22]

Ta positive skritt for å mestre følelsene dine