Ildens to ansikter

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

ILDEN kan være en venn eller en fiende. Den kan fornye et naturområde eller ødelegge det. Store branner kan utvikle seg til ekstremt destruktive krefter som er svært vanskelige å holde under kontroll.

Ett eksempel på ildens destruktive villskap er det som fant sted i Indonesia i 1997. Det året ble landet herjet av skogbranner som voldte stor skade på naturen, folks helse og økonomien. Og helsefarlig røyk fra disse brannene spredte seg til i alt åtte naboland, der anslagsvis 75 millioner mennesker ble berørt. Meldinger tyder på at 20 millioner ble behandlet for slike plager som astma, emfysem, hjerte- og karsykdommer og øye- og hudlidelser.

I Singapore ble forurensningsnivået foruroligende høyt. Byen ble dekket av et teppe av røyk. «Vi er alle fanger i vårt eget hjem,» klaget en av innbyggerne, som ikke våget å forlate sitt luftkondisjonerte hus. De verste dagene kunne ikke folk se solen gjennom disen.

Året etter, i 1998, ble 8000 innbyggere i Britisk Columbia i Canada tvunget til å forlate sine hjem da en voldsom brann nærmet seg med stor hastighet. Denne brannen var bare én av nesten tusen som herjet Canada det året — av disse anslo man at 115 kom ut av kontroll. En brann nord i Alberta fortærte 350 kvadratkilometer skog. En mann sa: «Det så ut som det var blitt sprengt en atombombe. Området var dekket av en kjempediger svart sky.»

Ildens farlige ansikt

Ilden er en av naturens sterke krefter. En voldsom skogbrann kan omforme landskapet, endre balansen mellom planteartene, forstyrre dyrelivet og true liv og eiendom.

En alvorlig brann kan bidra til erosjon. Når det ikke lenger er noe som dekker bakken, kan jorden bli vasket bort av den kraftige nedbøren som ofte følger etter en varm sommer. Mange plantearter blir berørt av dette. Noen av de mer ømfintlige artene tar skade og dør, mens andre klarer å tilpasse seg. Uheldigvis er de som trives, vanligvis uønskede ugressplanter, som har det med å ta over voksesteder på bekostning av de plantene som hører naturlig hjemme der.

Dyr som er avhengige av bestemte planter, får på den måten også problemer. Slike australske pattedyr som koalaen og pungreven er truede arter som lett kan bli utryddet hvis for mye av leveområdet deres blir ødelagt av brann. De siste 200 årene har Australia mistet 75 prosent av sine regnskoger, 66 prosent av sitt opprinnelige skogareal, 19 pattedyrarter og 68 plantearter, som i de fleste tilfellene ikke finnes andre steder i verden.

Etter hvert som storbyene har trengt stadig lenger inn på den omkringliggende utmarken, er folk blitt mer sårbare for de ødeleggende virkningene av skogbranner. I desember 1997 stod 2500 kvadratkilometer i flammer da hundrevis av branner herjet Sydneys forsteder og flere småbyer ved Blue Mountains.  Omkring halvparten av disse brannene kom ut av kontroll. Brannmesteren sa at det var de verste brannene han hadde sett på 30 år. Hundrevis av innbyggere ble tvunget til å evakuere hjemmene sine, og noen mistet husene sine i flammene. Brannene krevde også to liv. Noen skogbranner som begynte å rase i slutten av desember 2001, og som trolig var påsatt, ødela 7500 kvadratkilometer busklandskap.

Når ilden truer

Det kan være flere faktorer som fører til ukontrollerte branner. Én naturlig faktor er det værmønsteret som har sammenheng med El Niño, et klimatisk fenomen som til tider forårsaker varme, tørre værforhold rundt om i verden. Alle land som på grunn av El Niño opplever tørre perioder som er uvanlige for årstiden, er særlig sårbare for skogbranner.

En mer vanlig årsak til voldsomme branner er menneskers tankeløse virksomhet. I mange land blir det regnet som en straffbar handling å sette et naturområde i brann med vilje. Det er blitt anslått at ildspåsettelser eller ulykker er skyld i over halvparten av brannene i statsskogene i New South Wales i Australia.

Den uansvarlige behandlingen av miljøet er enda en faktor som kan føre til alvorlige branner. På grunn av avskoging og tømmerhogst blir skogene mer lettantennelige. Det brennbare laget på bakken som en brann er avhengig av, blir tykkere fordi det ofte blir liggende igjen en del treavfall etter tømmerhogsten. Avvirkningen av tømmer fører dessuten til at det blir åpninger i løvtaket, slik at sollyset når ned til det brennbare laget og tørker det ut. Så snart en gnist antenner dette laget, kan det oppstå en brann som lett kommer ut av kontroll.

Økonomiske hensyn kan også forverre problemet med store branner. I Indonesia er det i århundrer blitt drevet svibruk uten at det har gått særlig ut over den økologiske balansen. Når bøndene gjør bruk av ild på en forsiktig og kontrollert måte, har det omtrent samme virkning på miljøet som naturlige branner. Men i den senere tid er det tradisjonelle svibruket blitt drevet i større, industriell målestokk. Fordi slike produkter som palmeolje blir stadig mer etterspurt på verdensmarkedet, har man rasert skoger for å gi plass til hurtigvoksende, lønnsomme planter. Den letteste og billigste måten å rydde land på er å svi av den naturlige  vegetasjonen. Av den grunn setter folk fyr på tusenvis av mål uten å tenke særlig over de langsiktige fordelene ved å ta vare på tilstrekkelig store skogsområder.

Ildens vennlige ansikt

Selv om ilden kan volde skade og ødeleggelse, kan den også ha svært positiv innvirkning på mange plante- og dyrearter. Ja, den kan faktisk spille en viktig rolle når det gjelder å opprettholde den økologiske balansen. Hvordan kan det ha seg?

Ilden er en av menneskenes eldste venner. Den har gitt dem varme og lys og har vært til hjelp når de har tilberedt mat. Innfødte australiere har brukt ild i århundrer som en del av sin daglige virksomhet. Ilden er så viktig for det innfødte yanyuwa-folket at de bruker over et titall ord for å beskrive de forskjellige typene av branner og virkningene av dem. De kan for eksempel bruke ordet kambambarra når de snakker om en gress- og buskbrann. Ordet warrman blir brukt for å beskrive godt brent land, som egner seg for jakt. Røyk som stiger opp og danner en sky, går under betegnelsen rrumarri.

Disse innfødte bruker såkalt ildboringsjordbruk for å ta vare på den jorden de bor på. De antenner små, beskjedne branner for å begrense opphopningen av dødt, tørt plantemateriale, som er gress- og buskbrannenes viktigste brennstoff. Gjennom slik kontrollert bruk av ild har aboriginene klart å leve av landet, samtidig som de har bevart plantenes og dyrenes naturlige miljø. Det har også redusert faren for at mennesker skal bli fanget i farlige gress- og buskbranner.

Verdien av å bruke ild på en kontrollert måte

Da de europeiske nybyggerne kom til Australia for litt over 200 år siden, begynte den ømfintlige balansen mellom mennesket, naturen og ilden å bli forstyrret. Europeerne mente at branner var noe man måtte forhindre. Resultatet ble færre branner, men fordi det hopet seg opp brennbart materiale, ble de brannene som likevel oppstod, voldsommere og vanskeligere å holde under kontroll. I nyere tid har imidlertid myndighetene tatt lærdom av de innfødte australiernes framgangsmåte, slik at de har utviklet en strategi for kontrollert bruk av branner. Denne metoden bidrar til å forhindre katastrofale storbranner. Småbrannene blir antent utenfor gress- og buskbrannsesongen. Disse brannene beveger seg sakte, har lave flammer og fjerner kvist og kvas uten å skade trærne. Vanligvis blir de slokket av den duggen som danner seg om kvelden.

Målet med å gjøre kontrollert bruk av branner er å beskytte liv og eiendom og samtidig bevare mangfoldet i Australias plante- og dyreverden. Denne metoden reduserer dessuten den raske spredningen av innførte ugressplanter. Den bidrar også til å opprettholde de  forskjellige levestedene som trengs for å bevare de opprinnelige dyreartene.

Hos visse plantearter ser det ut til at frøene er avhengig av branner for å kunne spire. Noen har så hardt ytre skall at det bare er ild som kan få det til å sprekke, slik at fuktighet kan slippe inn. Forskning tyder på at også røyken fra en brann hjelper frø til å spire. Røyken inneholder omkring 70 ingredienser som antas å framkalle spiring; en viktig ingrediens er nitrogendioksid.

I områder som nylig er blitt svidd av, er jordsmonnet rikt på slike næringsstoffer som nitrogen og fosfor. Ilden frigjør næringsstoffene i løvavfall, sørger for at mer av sollyset når ned til bakken, og skaper et ideelt voksested for nye planter. Akasieplanter, for eksempel, gjensår seg selv etter en brann og trives godt i det miljøet brannen har skapt.

Det ser også ut til at mange dyr har fordel av det miljøet som oppstår etter en brann. De drar spesielt nytte av de nye plantene som vokser opp, for disse er gjerne mykere og saftigere. Noen kenguruarter foretrekker skoger der det nylig har vært brann, og de sies å være avhengig av branner. Det er fordi de plantene som gir dem mat og ly, i sin tur er avhengig av branner for å kunne formere seg.

Fremdeles mye å lære

Man har etter hvert fått bedre kunnskap om ildens to ansikter, men vekselvirkningen mellom en brann og naturen er komplisert, og det er fremdeles mye å lære. Hvilken innvirkning branner har på bestemte plante- og dyrearter, er noe man må studere mer inngående. Hvilken sammenheng det er mellom branner og den økologiske balansen i større målestokk, er også noe som må undersøkes nærmere. Man leter blant annet etter svar på disse spørsmålene: Bidrar branner til drivhuseffekten? Hvilken innvirkning har røyken fra branner på værmønsteret? Hvordan oppfører branner seg?

Det finnes for tiden dataprogrammer, kalt modeller, som er laget med tanke på at de skal forutsi hvordan branner kommer til å oppføre seg. De tolker opplysninger om brennbart materiale og temperatur, vindhastighet og andre værforhold. Dessverre er de nåværende modellene ikke alltid nøyaktige; de kan for eksempel ikke forutsi slike uvanlige fenomener som plutselige oppblussinger. I brannene ved Sydney i 1997 omkom to erfarne brannmenn som følge av denne typen oppblussing, som med rette kalles «dødens fingrer».

Det er særlig vanskelig å forutsi hvordan store branner kommer til å oppføre seg, for slike branner kan forandre værforholdene ved å frambringe sterke vinder, skyer og til og med tordenvær. De vindene de frambringer, kan brått forandre retning eller hastighet, slik at brannen blir ustabil. Forskerne håper å kunne forbedre modellene ved å ta med disse faktorene sammen med andre opplysninger, for eksempel terrengets beskaffenhet og helning og fordelingen av brennbart materiale.

Et prosjekt på dette området blir gjennomført av det amerikanske sentret for atmosfærisk forskning (National Center for Atmospheric Research, NCAR), som befinner seg i Colorado. Forskerne har utstyrt et Hercules transportfly med topp moderne vitenskapelige instrumenter og sju kraftige datamaskiner, som alle er beskyttet av tykt isolasjonsmateriale. Flyet er utformet med tanke på at det skal fly over en brann og samle inn opplysninger ved hjelp av sensorer som er festet på vingene. Disse opplysningene blir så overført til datamaskinene for videre bearbeiding. Flyet har et infrarødt kamera som kalles Thermacam, som kan vise den relative intensiteten i hver del av brannen. Gjennom dette prosjektet lærer forskerne hvordan de skal forbedre de modellene som beskriver hvordan en brann oppfører seg.

Man håper at disse forbedrede modellene skal hjelpe fagfolkene til å begrense branner på en tryggere måte. Muligheten til å forutsi nøyaktig hvordan en brann kommer til å utvikle seg, kan også redusere den risikoen som brannmenn løper for å beskytte samfunnet.

Ja, ilden kan være en destruktiv fiende når den kommer ut av kontroll, men den kan også være en god venn. Den spiller en viktig rolle i de syklusene i naturen som Skaperen har satt i gang for å fornye jorden og opprettholde et balansert mangfold i plante- og dyrelivet.

[Bilde på side 25]

Fortumlede elger redder seg unna en brann som raser gjennom Bitterroot River-dalen i Montana i USA

[Rettigheter]

John McColgan, BLM, Alaska Fire Service

[Bilde på side 26]

Et område i Australia blir svidd av på en kontrollert måte

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Queensland Rural Fire Service