Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Lydløse våpen — hvor reell er trusselen?

Lydløse våpen — hvor reell er trusselen?

Lydløse våpen — hvor reell er trusselen?

KRIGFØRING som tar sikte på å volde død ved hjelp av sykdom, er ikke noe nytt. Da en by i Øst-Europa var under beleiring på 1300-tallet, slynget fienden likene av pestofre over bymuren med katapult. Under en kolonikrig i Nord-Amerika 400 år senere gav britiske offiserer med vilje koppeinfiserte tepper til indianere som deltok i fredsforhandlinger. Dette utløste en epidemi som bidrog til at indianerne overgav seg. Det var imidlertid ikke før mot slutten av 1800-tallet at det ble oppdaget at smittsomme sykdommer forårsakes av mikrober. Denne oppdagelsen åpnet nye og skremmende muligheter for bruk av sykdommer som våpen.

Medisinske og vitenskapelige framskritt har som kjent også ført til at det er blitt utviklet nye medisiner og vaksiner. Disse har vært til stor hjelp i arbeidet med å behandle og forebygge sykdom. Men trass i slike framskritt er smittsomme sykdommer fremdeles en fryktinngytende fiende som tar livet av flere enn 17 millioner mennesker hvert år — omkring 50 000 om dagen. Det er et skremmende paradoks: Mens begavede menn og kvinner har viet sitt liv til å utslette sykdom hos mennesker, har andre med like stor besluttsomhet og dyktighet gått inn for å utslette mennesker ved hjelp av sykdom.

Forsøk på å forby biologiske våpen

I over 25 år arbeidet USA, det tidligere Sovjetunionen og flere andre land målbevisst med å utvikle biologiske våpen. Men i 1972 ble landene enige om å forby disse våpnene. Noen land har likevel fortsatt med forskning og utvikling i det skjulte, slik at de nå har lagt seg opp store lagre av dødelige biologiske stridsmidler, sammen med utstyr som kan spre dem.

Hva var det som førte til det offisielle forbudet mot slike våpen? I begynnelsen av 1970-årene var den gjengse oppfatning at biologiske stridsmidler egner seg dårlig på slagmarken, om de er aldri så dødelige. En av grunnene til det er at de ikke gir noen umiddelbar virkning — det tar tid før symptomene viser seg. En annen grunn er at effektiviteten avhenger av vekslinger i vær og vind. Videre innså landene at hvis ett av dem brukte biovåpen mot et annet land, ville det angrepne landet sannsynligvis slå tilbake med sitt eget arsenal av biovåpen eller atomvåpen. Enda en grunn var at mange betraktet det som moralsk avskyelig at man bevisst skulle ta i bruk levende organismer for å invalidisere eller drepe andre mennesker.

Det er neppe noen av disse grunnene som avskrekker personer som er fulle av hat, og som er villige til å handle på tvers av tradisjonelle moralnormer. De som er fast bestemt på å drepe vilkårlig, ser at biologiske våpen byr på enorme muligheter. Biovåpen kan produseres og anvendes i all hemmelighet. Angriperens identitet kan holdes skjult, og selv om angriperen er kjent, er det ikke lett å slå tilbake mot et terrornettverk med celler i mange land. Et lydløst, usynlig, saktevirkende og dødelig biologisk angrep kan dessuten destabilisere et land ene og alene ved den panikken det utløser. Angrep som rammer nyttevekster eller husdyr, kan føre til matmangel og økonomisk katastrofe.

En annen spore til å bruke biologiske våpen er at det koster forholdsvis lite å produsere dem. I én analyse sammenlignet man kostnadene ved å bruke forskjellige typer våpen for å drepe forsvarsløse sivile i et område på en kvadratkilometer. Beregningene viste at dette ville koste 16 000 kroner med konvensjonelle våpen, 6400 kroner med atomvåpen, 4800 kroner med nervegassvåpen og 8 kroner med biologiske våpen.

Tekniske hindringer for terrorister

Meldinger i mediene sier at noen terroristgrupper har eksperimentert med biologiske våpen. Det er likevel stor forskjell på å eksperimentere med biologiske våpen og å gjennomføre et effektivt angrep med dem.

For å lykkes må en terrorist eller en terrororganisasjon overvinne formidable tekniske hindringer. For det første må terroristen skaffe seg en tilstrekkelig dødbringende stamme av en sykdomsframkallende organisme. For det andre må han vite hvordan han skal behandle og lagre dette smittestoffet på en riktig og trygg måte. For det tredje må han vite hvordan han skal framstille store mengder av smittestoffet. Ørsmå mengder kan være dødelige nok til å skade en åker, en flokk husdyr eller en by, forutsatt at smittestoffet blir spredt nøyaktig ved målet. Men biologiske stridsmidler holder seg ikke særlig godt utenfor laboratoriet. I virkeligheten vil bare en brøkdel av smittestoffet nå fram til dem man søker å ramme, så det trengs betydelig større mengder for å gjennomføre et angrep som vil forårsake katastrofe.

Men dette er ikke alt. Terroristen må også vite hvordan han skal holde smittestoffet levende og virksomt mens han transporterer det fra det stedet der han har oppbevart det, til det stedet der han har tenkt å bruke det. Endelig må han vite hvordan han skal spre smittestoffet på en effektiv måte. Det betyr at han må sørge for at mikroorganismene har riktig størrelse, og at de blir spredt over et tilstrekkelig stort område og i tilstrekkelig høy konsentrasjon til å forårsake masseinfeksjon. En gruppe høyt utdannede spesialister som forsket på bakteriologisk krigføring på oppdrag fra de amerikanske myndighetene, brukte over ti år på å konstruere et pålitelig spredningssystem. Så snart et biologisk stridsmiddel er blitt sluppet ut i atmosfæren, blir det utsatt for sollys og varierende temperaturer, noe som kan få mikroorganismene til å dø. Å gjøre et smittestoff om til et våpen krever derfor detaljerte kunnskaper om hvordan biologiske organismer oppfører seg i luften.

I betraktning av de mange tekniske hindringene som er inne i bildet, er det ikke så rart at terror ved hjelp av biologiske våpen bare er blitt forsøkt gjennomført noen få ganger. Disse angrepene har dessuten ført til få dødsfall. I USA døde fem personer da det ble sendt brev som inneholdt miltbrannbakterier. Det er tragisk nok, men antall dødsfall var mindre enn det som kunne ha inntruffet om det var blitt brukt litt sprengstoff eller bare en pistol. Forskere anslår at siden 1975 har 96 prosent av de angrepene som er blitt gjennomført verden over med kjemiske eller biologiske midler, ført til at bare tre eller færre mennesker er blitt drept eller såret.

Et britisk-amerikansk råd for sikkerhetsinformasjon har dette å si om hvor vanskelig det er å gjennomføre et vellykket biologisk angrep: «Regjeringer står riktignok overfor en rekke forskjellige trusler i form av kjemisk og biologisk terrorisme, men de fleste analytikere mener at de katastrofeartede scenariene som dreier seg om massedød, er høyst usannsynlige, selv om de er mulige.» Hvor liten sannsynligheten enn måtte være, kan konsekvensene av et slikt angrep være forferdelige.

De dårlige nyhetene

Så langt har vi presentert de gode nyhetene: Både de tekniske vanskelighetene og de historiske kjensgjerningene tyder på at det er liten risiko for biologiske angrep som vil føre til katastrofe. De dårlige nyhetene er i hovedsak dette: Fortiden gir ingen nøyaktige opplysninger om framtiden. Selv om tidligere angrep stort sett har mislyktes, kan framtidige angrep likevel lykkes.

Det finnes grunner til bekymring. Stadig flere terrorister ser ut til å være innstilt på å volde massedød. Ikke bare blir terroristgruppene stadig mer teknisk avanserte, men noen av dem har økonomiske og tekniske ressurser som tåler sammenligning med det enkelte regjeringer har.

Det ser ikke ut til at ekspertene er bekymret for at et land skal utstyre terroristgrupper med biologiske våpen. En analytiker sa: «Uansett hvor hensynsløst, ærgjerrig og ideologisk ytterliggående et regime måtte være, vil det være lite villig til å overlate ukonvensjonelle våpen til terroristgrupper som det ikke har full kontroll over. Regimet kan føle seg fristet til å bruke slike våpen selv i et førsteslag, men det er mer sannsynlig at det vil bruke dem som en trussel enn som et ledd i direkte krigføring.» Det som virkelig bekymrer ekspertene, er at høyt utdannede forskere skal la seg lokke til å arbeide for terroristgrupper fordi de får lukrative tilbud.

Konstruerte sykdommer

Bioteknologiske framskritt gir også grunn til bekymring. Forskerne har allerede den kunnskapen som skal til for å forandre eksisterende smittestoffer og gjøre dem ytterst dødelige, men likevel lette å håndtere. De kan framstille giftstoffer ved å forandre genmaterialet i harmløse mikroorganismer. Det er også mulig å manipulere organismer på en slik måte at de ikke blir oppdaget i vanlige tester. Dessuten kan de gjøres resistente mot antibiotika, standardvaksiner og behandlingsmetoder. Forskere som hoppet av fra det tidligere Sovjetunionen, hevdet for eksempel at de hadde utviklet en pestbakterie som var resistent mot 16 typer antibiotika.

Den videre utviklingen innen bio- og genteknologi vil trolig åpne for nye muligheter. Forskere kan stokke om på organismers genmateriale for å modifisere biologiske våpen og derved gjøre dem mer dødelige og lettere å framstille og bruke. De kan tilpasses på en slik måte at det blir lettere å forutsi og kontrollere virkningene av dem. Man kan framstille smittestoffer som dør etter et forutbestemt antall celledelinger, det vil si, som dreper og deretter forsvinner.

Det er også mulig at det i framtiden blir utviklet enda flere avanserte våpen med en snikende virkning. Høyst spesifikke våpen kan for eksempel sette selve immunapparatet ut av spill. I stedet for at offeret blir smittet av en bestemt sykdom, vil han da bli mottagelig for mange forskjellige sykdommer. Hvis det skulle dukke opp et slikt dødelig, hivlignende virus, hvem kunne da vite om kilden var en naturlig mutasjon eller en genetisk manipulasjon som var blitt gjennomført i en fiendes laboratorium?

De senere årenes teknologiske framskritt har fått militære ledere til å tenke i nye baner. En amerikansk marineoffiser skrev: «Våpenkonstruktørene har bare så vidt begynt å utforske de mulighetene som den bioteknologiske revolusjon har skapt. Det maner til ettertanke å innse at det ligger en langt større utvikling foran oss enn bak oss.»

[Ramme på side 6]

Hva er biologisk krigføring?

Begrepet «biologisk krigføring» sikter til bevisst spredning av sykdom blant mennesker, dyr eller planter. Sykdom oppstår ved at ofrene blir infisert av levende mikroorganismer. Disse organismene formerer seg (noen produserer giftstoffer), og med tiden blir symptomene på sykdommen tydelige. Noen biologiske våpen forårsaker invaliditet, andre død. Atter andre kan brukes for å angripe og ødelegge nyttevekster.

[Ramme/bilder på sidene 8 og 9]

Fakta om biovåpen

Miltbrann: En infeksjonssykdom som forårsakes av en sporedannende bakterie. Tidlige symptomer på innånding av miltbrannbakterier kan ligne på en vanlig forkjølelse. Etter flere dager utvikler symptomene seg til alvorlige pustevansker og sjokk. Denne formen for miltbrann er ofte dødelig.

Hvis en person blir eksponert for miltbrannbakterier, kan infeksjon hindres med antibiotika. Tidlig behandling er viktig; utsettelse reduserer sjansene for å overleve.

Direkte smitte fra person til person er høyst usannsynlig og forekommer muligens ikke i det hele tatt.

I andre halvdel av 1900-tallet ble miltbrannbakterier utviklet som våpen av flere land, deriblant USA og det tidligere Sovjetunionen. Antall land som mistenkes for å ha programmer for biologisk krigføring, har steget fra 10 i 1989 til 17 i 1995. Det er uklart hvor mange av disse landene som arbeider med miltbrannbakterier. Ifølge et overslag fra amerikanske myndigheter vil et utslipp av 100 kilo miltbrannbakterier over en større by være like dødelig som en hydrogenbombe.

Botulisme: En muskellammende sykdom som forårsakes av en giftproduserende bakterie. Symptomene på matbåren botulisme er blant annet dobbeltsyn eller sløret syn, øyemuskellammelse, utydelig tale, svelgebesvær og tørr munn. Muskelsvekkelsen sprer seg gjennom kroppen fra skuldrene og nedover. Lammelse av pustemusklene kan være livstruende. Botulisme smitter ikke fra person til person.

Et antitoksin kan, hvis det blir gitt tidlig nok, redusere symptomene og risikoen for dødelig utgang.

Botulismetoksin er svært attraktivt som biovåpen, ikke bare fordi det er et av de giftigste stoffene man kjenner til, men også fordi det er forholdsvis lett å framstille og transportere. Dessuten trenger de som blir smittet, langvarig intensiv behandling. Flere land mistenkes for å framstille botulismetoksin som biologisk våpen.

Pest: En svært smittsom sykdom som forårsakes av en bakterie. De første symptomene på dødelig lungepest er feber, hodepine, slapphet og hoste. Deretter følger septisk sjokk, og uten tidlig behandling med antibiotika får sykdommen nesten alltid dødelig utgang.

Sykdommen blir overført fra person til person via små dråper av spytt.

På 1300-tallet tok pest i løpet av fem år livet av omkring 13 millioner i Kina og mellom 20 millioner og 30 millioner i Europa.

I 1950- og 1960-årene utviklet både USA og det tidligere Sovjetunionen teknikker for å spre lungepest. Man antar at flere tusen forskere har arbeidet med å gjøre pest til et stridsmiddel.

Kopper: En svært smittsom sykdom som forårsakes av et virus. De første symptomene er blant annet høy feber, tretthet, hodepine og ryggsmerter. Senere oppstår det smertefulle blærer som blir fylt med puss. Ett av tre ofre dør.

Kopper ble utryddet verden over i 1977. I midten av 1970-årene ble det slutt på rutinemessig koppevaksinering. Graden av immunitet hos personer som ble vaksinert før den tiden, er usikker. Det finnes ingen kjent behandling mot kopper.

Sykdommen overføres fra person til person via små dråper av spytt. Klær eller sengetøy som er forurenset med viruset, kan også spre smitte.

I 1980 satte Sovjetunionen i gang et vellykket program for framstilling av store mengder koppevirus og utvikling av et system som kunne spre smittestoffet med interkontinentale ballistiske raketter. Man arbeidet også med å utvikle stammer av koppevirus som var mer ondartede og smittsomme.

[Bilde]

Bakterie og sfærisk spore som forårsaker miltbrann

[Rettigheter]

Kilder: Det amerikanske senter for sykdomskontroll og forebyggende helsearbeid, Johns Hopkins senter for studiet av sivilt forsvar mot biovåpen.

Person rammet av miltbrann: CDC, Atlanta, Georgia; miltbrannbakterie: ©Dr. Gary Gaugler, Photo Researchers; botulismebakterie: CDC/Gjengitt med tillatelse av Larry Stauffer, Oregon State Public Health Laboratory

Pestbakterie: Copyright Dennis Kunkel Microscopy, Inc.; koppevirus: ©Meckes, Gelderblom, Eye of Science, Photo Researchers; person rammet av kopper: CDC/NIP/Barbara Rice

[Bilde på side 7]

Mange ble redde da det for en tid siden dukket opp brev som inneholdt miltbrannbakterier

[Rettigheter]

AP Photo/Axel Seidemann

[Bilde på side 7]

Kjemiske/biologiske luftbomber som ble ødelagt etter Golfkrigen

[Rettigheter]

AP Photo/MOD