Vi betrakter verden

Kunstige insektøyne

«NASA har kjøpt robotlignende insektøyne som er utviklet av australske forskere, og de skal brukes på en Mars-sonde,» melder avisen The Australian. Det er gresshoppeøyne forskerne ved det australske nasjonaluniversitetet har gått ut fra når de har konstruert de kunstige følerne. Avisen skriver at «universitetets laboratorium som driver forskning i biorobotsyn, har brukt mange år på å studere hvordan gresshopper, bier og øyestikkere bruker synet til å styre flygingen. Forskerne har utledet hvilke regler det er som styrer flygingen, og har laget matematiske algoritmer for å kopiere dem». NASA vil feste de kunstige gresshoppeøynene til en liten sonde som skal «fly hurtig rett over det ulendte terrenget på Mars uten å kollidere med noe, akkurat som et insekt». Hvis dette lykkes, skal sonden «undersøke lagdelingen i grunnen på den mest storslåtte kløften i solsystemet — den 4000 kilometer lange og 7 kilometer dype Valles Marineris — i et forsøk på å oppklare den røde planetens geologiske historie».

 Spekkhoggere lokkes av «dialekter»

«Hvordan unngår spekkhoggerne innavl, de som tilbringer hele livet i de samme små flokkene?» spør den kanadiske avisen The Vancouver Sun. «Basert på sju års genforskning og 340 DNA-prøver fra spekkhoggere i Britisk Columbia og Alaska har Lance BarrettLennard, seniorforsker ved akvariet i Vancouver, funnet ut at hunnene bare parer seg med hanner fra andre flokker», men ikke med hanner utenfor den lokale bestanden, eller gruppen av flokker. «Det er ikke noe som tyder på at nære slektninger parer seg med hverandre,» sier Barrett-Lennard. «Nesten all paring skjer mellom dyr fra flokker som har svært forskjellige ’dialekter’.» Artikkelen sier videre at «spekkhoggere velger en make som er en så fjern slektning som mulig. Det klarer de sannsynligvis fordi de lytter til de forskjellige lydene, eller dialektene, til andre hvaler, og slik finner de dem som ligner minst».

Hvithaien spores

«Den største rovfisken, hvithaien, er blitt sporet ved hjelp av satellitt, og man har oppdaget at den vandrer flere tusen kilometer over åpent hav,» sier London-avisen The Daily Telegraph. Denne oppdagelsen, som det stod om i bladet Nature, har vist at det man tidligere trodde om hvithaien, var feil. Denne haien finnes over hele verden, men man har trodd at den holdt seg til kystlinjer, og at den der jaktet på seler og sjøløver og aldri vandret langt fra sitt revir. Men for ikke lenge siden merket forskere i California fire hanner og to hunner, og de fant ut at én hai vandret helt til Hawaii — 3700 kilometer fra California-kysten — og tilbakela minst 70 kilometer pr. dag. Forskningen viste også at hvithaien, som sjelden dykker dypere enn 30 meter nær kysten, noen ganger dykker svært dypt ute på åpent hav.

Legesentre merker det når det er økonomiske vanskeligheter

Økonomiske vanskeligheter, som har sammenheng med at Argentinas valuta har falt kraftig i verdi, har gitt argentinere stressrelaterte plager. Det har ført til at de kommer til sykehus og legesentre i hopetall og sprenger kapasiteten der, melder avisen Clarín. Helseproblemene er blant annet «hodepine, for høyt blodtrykk, magesår, magekatarr, søvnproblemer og angst». Noen besvimer «uten nevrologiske årsaker,» sa en lege. Konsultasjoner på grunn av stress, depresjon og frykt økte med 300 prosent i løpet av noen få dager på ett legesenter. I tillegg til at legene og sykepleierne må leve med overfylte venterom, må de også stri med pasienter som er sinte på grunn av den økonomiske krisen. Noen pasienter har til og med gått fysisk til angrep på leger og sykepleiere. Én sykepleier ble slått i hodet.

Den raskeste berg-og-dal-banen

«Verdens raskeste berg-og-dal-bane er åpnet i Fujikyu Highland fornøyelsespark,» melder avisen IHT Asahi Shimbun, som blir utgitt i Japan. «Den kommer opp i 172 kilometer i timen på under 2 sekunder, så dette er ikke noe for reddharer. Det er som å bli skutt ut av en rakett. Passasjerene kan oppleve en akselerasjon som normalt er forbeholdt jagerflygere.» Heith Robertson, som er prosjektleder i det firmaet som har bygd berg-og-dal-banen, sa: «Når et fly tar av, kan man oppleve en kraft på 2,5 G [2,5 ganger tyngdekraften]. Her har du 3,6 G.» Berg-og-dal-banen kjører på «samme slags hjul som små fly har», og den drives av tre luftkompressorer som produserer 50 000 hestekrefter, noe som «kan sammenlignes med en liten rakett».

Tobakksrelaterte hjertesykdommer i India

«Hjertespesialister [i India] sier at antall tilfeller av koronararteriesykdommer øker,» skriver Mumbai Newsline. «Dr. Ashwin Mehta, som er leder for kardiologiavdelingen ved Jaslok sykehus, sier at indere er genetisk disponert for hjertesykdommer.» Særlig bekymringsfullt er det at flere unge får «hjerteproblemer fordi det røykes mer». Dr. P.L. Tiwari, hjertespesialist ved Bombay sykehus, mener at hvis det ikke blir truffet drastiske tiltak, kommer India etter hvert til å havne på verdenstoppen når det gjelder hjertepasienter. I nabolandet Bangladesh røyker over 70 prosent av mennene i alderen 35 til 49 år, og «når inntektene går ned, røykes det mer,» sies det i The Times of India. Hver røyker bruker i gjennomsnitt «dobbelt så mye penger på sigaretter som de totale kostnadene pr. innbygger på klær, hus, helse og utdanning utgjør». Man regner med at 10,5 millioner underernærte mennesker i dette fattige landet kunne ha hatt et fullverdig kosthold hvis de pengene som blir brukt på tobakk, ble brukt på mat isteden.

Fortsatt etterspørsel etter høye bygninger

«Da tvillingtårnene kollapset, fikk arkitekter og ingeniører seg en støkk som har vakt en ny og skremmende bevissthet hos dem,» skriver U.S.News and World Report. «Trass i midlertidig tilbakeholdenhet kommer ikke etterspørselen etter skyskrapere til å opphøre.» En grunn til det er at det noen steder er mangel på tomter, og at de som finnes, er svært dyre. Dessuten vil byene gjerne ha noe å skilte med. Kjempehøye bygninger «dreier seg om å plassere et sted på kartet, om modernitet og lignende,» sier William Mitchell, som er dekanus ved skolen for arkitektur og prosjektering ved Massachusetts Institute of Technology. Men arkitektene er opptatt av hvordan man kan øke sikkerheten i bygningene. Bygningene kan forsterkes til å tåle angrep ved at man bygger eksplosjonsbestandige vegger og vinduer, men dette gjør dem tyngre, og kostnadene blir uoverkommelige. I Kina krever byggeforskriftene at det er utendørs, tomme «tilfluktsetasjer» for hver 15. etasje. Andre steder krever byggeforskriftene at det finnes en heis som går helt til toppen av bygningen, og som er bygd bare for brannmannskaper, og at det finnes trappehus der lufttrykket er så høyt at røyk holdes ute. De som har tegnet Shanghai World Financial Center, som kan bli verdens høyeste bygning, har allerede lagt inn ekstra sikkerhetstiltak i planløsningen.

Støy og dårlig hørsel

«I Polen har hvert femte barn i skolealderen og hver tredje voksen problemer med hørselen,» sier det polske tidsskriftet Polityka. Undersøkelser har vist at det som er mest plagsomt, er trafikkstøy og høye lyder fra audio- og videoutstyr, TV og husholdningsapparater. Det sies i en miljørapport at den økte trafikken i Warszawa allerede har fått lydnivået i en av hovedgatene opp i 100 desibel. Barn som roper og skriker mens de leker, kommer opp i samme lydnivå. Forsterkeranlegg på diskoteker kan nå lydnivåer så høye som 120 desibel, og det er bare litt under smertegrensen på 130—140 desibel. Spesialister sier at slike høye lyder direkte forårsaker hørselsproblemer. Professor Henryk Skarżyński, som er øre-nese-hals-spesialist ved en hørselssentral, skriver: «Hørselshemninger fører til alvorlige sosiale lidelser. De som har problemer med hørselen, er mer irritable, har lærevansker [og] har vanskeligere for å lære fremmedspråk.»