Hvor blir det av alt vannet?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

HJELP! Det var min reaksjon. En grå væske boblet opp av sluket i badegulvet og truet med å gjøre leiligheten min om til en stinkende sump. Jeg ringte etter rørlegger med én gang. Mens jeg ventet, ble jeg mismodig, urolig og tørr i munnen, og sokkene ble stadig våtere. Jeg tenkte: Hvor kommer alt dette vannet fra?

Mens rørleggeren tålmodig jobbet med å få staket opp røret, forklarte han: «En gjennomsnittlig byboer bruker 200—400 liter vann om dagen. For hver mann, hver kvinne og hvert barn renner cirka 100 000 liter vann ned i sluket hvert år.» Jeg spurte: «Hvordan i all verden kan jeg bruke så mye vann? Jeg drikker det i hvert fall ikke!» «Nei,» svarte han, «men du dusjer eller bader hver dag, skyller ned på toalettet og bruker kanskje vaskemaskin eller oppvaskmaskin. Dette og andre ting gjør at vi med vår moderne livsstil bruker dobbelt så mye vann som besteforeldrene våre gjorde.» Da lurte jeg plutselig på: Hvor blir det av alt vannet?

Jeg fant ut at det vannet som vi hver dag forbruker, blir behandlet svært forskjellig, alt etter hvilket land eller til og med hvilken by vi bor i. I noen land er dette nå et spørsmål om liv eller død. (Se rammene på side 27.) Bli med meg på en omvisning på et kloakkrenseanlegg her hvor jeg bor, og se selv hvor det blir av vannet. Det hjelper en også til å forstå hvorfor det er lurt å tenke seg om før man heller ut ting i sluket eller toalettet, uansett hvor man bor.

Et besøk på renseanlegget

Du synes antagelig ikke at det frister å besøke et renseanlegg for avløpsvann. Det skjønner jeg. Men de fleste av oss er avhengige av et slikt renseanlegg for at den byen vi bor i, ikke skal drukne i sitt eget avfall — og vi kan alle gjøre vårt for at renseanleggene skal fungere som de skal. Vi skal til hovedrenseanlegget ved Malabar, like sør for den kjente havnen i Sydney. Hvordan kommer vannet fra badet mitt til renseanlegget?

Når jeg skyller ned på toalettet, tømmer vasken eller dusjer, begynner vannet på ferden mot renseanlegget. Etter fem mil renner dette vannet sammen med de 480 millioner liter vann som hver dag fosser inn i renseanlegget — like mye vann hvert minutt som trengs for å fylle opp to svømmebassenger med olympiske mål.

Ross, kontaktmann på renseanlegget, forklarer hvorfor anlegget verken er stygt eller lukter vondt. Han sier: «Størstedelen av renseanlegget ligger under bakken. Det gjør at vi kan fange gassene og kanalisere dem til luftrenseapparater (en rekke svære pottelignende piper), som fjerner den vonde lukten. Den rensede luften blir så sluppet ut i atmosfæren. Selv om det ligger flere tusen hus i  området rundt anlegget, er det bare rundt ti personer i året som ringer og klager på lukten.» Det stedet som Ross tar oss med til nå, er kilden til den lukten som noen klager på.

Hva er avløpsvann?

Når vi kommer lenger ned i anlegget, forteller guiden oss: «Avløpsvann er 99,9 prosent vann pluss menneskelige ekskrementer, kjemikalier og andre småting. Avløpsvannet fra husholdninger og industrier i et område på 550 kvadratkilometer renner gjennom et 2000 mil langt rørsystem, og det når fram til renseanlegget to meter under havoverflaten. Her passerer det gjennom en rekke filter. Tøystykker, småstein, papir og plast siles ut. Så, i sandfangene, blir organisk materiale holdt  svevende i vannet ved hjelp av luftbobler, mens de tyngre partiklene synker til bunns. Alt det uorganiske avfallet blir samlet opp og sendt til en søppelfylling. Resten av avløpsvannet blir pumpet opp 15 meter til sedimenteringsbassengene.»

Disse bassengene dekker et område på størrelse med en fotballbane, og det er her man skjønner hvor mye naboene ville ha klaget hvis luftrensingen ikke var så effektiv. Vannet renner sakte gjennom bassengene, og olje og fett flyter opp til overflaten og fjernes. De små partiklene, som kalles slam, synker til bunns, og store mekaniske slamskrapere leder bunnfallet til neste stadium, og det pumpes bort til videre slambehandling.

Det rensede avløpsvannet renner ut i havet gjennom en utløpstunnel som er tre kilometer lang, og blander seg med havvannet på 60—80 meters dyp. Sterke kyststrømmer sprer avløpsvannet, og det naturlig desinfiserende saltvannet fullfører renseprosessen. Det slammet som er igjen i renseanlegget, pumpes inn i svære råtnetanker, som er lukkede beholdere uten tilgang på fritt oksygen. I disse bryter mikroorganismer ned det organiske materialet, slik at det utvikles metangass og stabilisert slam.

Fra slam til jord

Jeg følger etter Ross og puster lettet ut når jeg kommer ut i frisk luft igjen. Vi klatrer opp på toppen av en av de lufttette slamtankene. Ross sier videre: «Det metanet som mikroorganismene produserer, brukes til å drive elektriske generatorer, og det står for over 60 prosent av den elektriske kraften som driften av renseanlegget krever. Det stabiliserte slammet blir desinfisert og tilsatt kalk og blir dermed til et nyttig materiale som er rikt på plantenæringsstoffer. Bare Malabar renseanlegg produserer 40 000 tonn av dette nyttige slammet hvert år. For ti år siden ble det ubehandlede slammet enten brent opp eller dumpet i havet, men nå blir denne ressursen utnyttet på en bedre måte.»

Ross gir meg en brosjyre hvor det står: «Skoger i [New South Wales] har vokst mellom 20 og 35 prosent mer etter at det er blitt tilsatt slam fra renseanleggene.» Brosjyren sier også at det å dyrke ’hvete i jord som er tilsatt slam fra renseanleggene, har resultert i 70 prosent større avlinger’. Jeg merker meg at slam fra renseanleggene nå er så trygt at jeg kan bruke det på blomstene i min egen hage.

Ute av øye, ute av sinn?

På slutten av omvisningen minner guiden meg om at det å helle maling, midler mot skadedyr, medisiner eller olje i sluket kan føre til at mikroorganismene i renseanleggene dør, og det kan forstyrre hele resirkuleringen. Han understreker at ’oljer og andre fettstoffer sakte, men sikkert stopper til kloakknettet omtrent på samme måte som de tetter igjen arteriene i kroppen, og at papirbleier, tøystykker og plast som skylles ned i toalettet, ikke blir borte. De blokkerer isteden rørene’. Som jeg har lært, kan man nok skylle ned avfall så man ikke ser det lenger, men når vannet kommer tilbake opp gjennom sluket, husker man straks hva det var man skylte ned. Neste gang du dusjer, skyller ned på toalettet eller tømmer oppvaskkummen, så tenk på hvor det blir av vannet.

[Ramme på side 25]

Fra avløpsvann til drikkevann

De flere millioner innbyggerne i Orange fylke i California, et område med lite nedbør, drar nytte av en oppfinnsom løsning på problemet med avløpsvann. Istedenfor at millioner av liter avløpsvann dumpes rett i havet hver dag, blir det meste ledet tilbake til vannforrådet. I mange år har man klart dette ved hjelp av et renseanlegg. Avløpsvannet gjennomgår en første, en andre og en tredje renseprosess. I løpet av disse prosessene blir vannet renset til vanlig drikkevannskvalitet. Det blir blandet med vann fra dype brønner og havner så i grunnvannsmagasinet. Det etterfyller grunnvannsmagasinet, og det forhindrer også at saltvann siver inn og ødelegger grunnvannsreservoarene. Opptil 75 prosent av det vannet som trengs i dette området, kommer fra dette vannforrådet.

[Ramme på side 27]

Fem måter å spare vann på

▪ Skift utette pakninger — en kran som drypper, kan sløse bort 7000 liter vann i året.

▪ Sjekk at toalettet ikke lekker — 16 000 liter vann i året kan gå tapt.

▪ Installer sparedusj. En vanlig dusj bruker 18 liter vann i minuttet, men en sparedusj reduserer vannmengden til 9 liter i minuttet. En familie på fire kan spare opptil 80 000 liter vann i året.

▪ Hvis du har toalett med mulighet til å velge mellom vanlig spyling og sparespyling, så bruk sparespyling når du kan — en familie på fire kan spare over 36 000 liter vann i året på det.

▪ Monter luftblander på kranene. De er forholdsvis rimelige, og de halverer vannmengden uten å redusere nytten.

[Ramme på side 27]

Verden i vannkrise

«Over 1,2 milliarder mennesker har ennå ikke tilgang på rent drikkevann, og 2,9 milliarder er uten tilfredsstillende sanitære forhold. Det fører til at det hvert år dør 5 millioner mennesker, for det meste barn, av sykdommer som overføres gjennom vann.» — Den andre verdenskonferansen om vann, holdt i Haag i Nederland.

[Illustrasjon/bilder på side 26]

(Se den trykte publikasjonen)

Renseprosessen for avløpsvann i Malabar renseanlegg (Forenklet oversikt)

1. Avløpsvannet kommer inn i renseanlegget

2. Filtrering

3. Sandfang

4. Til søppelfylling

5. Sedimenteringsbassenger

6. Til havet

7. Råtnetanker

8. Elektriske generatorer

9. Lagertank for slam fra renseanlegget

[Bilder]

I råtnetankene blir slammet omdannet til nyttig gjødsel og metan

Metan brennes for å produsere elektrisitet