Stadig flere aleneforelderfamilier

«Mange kvelder bad jeg til Gud med tårer i øynene og sa til ham: ’Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare alt i morgen.’» — GLORIA, ALENEMOR TIL TRE.

ALENEFORELDERFAMILIER er blitt et fast og markant trekk ved mange samfunn i dagens verden. * Etter hvert som den tradisjonelle familiestrukturen med ektemann, kone og barn viker plassen for andre former for familieliv, er det mange demografer og sosiologer som spør seg hvorfor.

Simon Duncan og Rosalind Edwards, som er professorer i sosiologi, skriver at «det nå finner sted langsiktige forandringer i familiemønsteret og forholdet mellom kjønnene». Hva er årsaken? Noen observatører mener at dette er en følge av hvordan folk velger å leve sitt liv i et samfunn som er preget av økonomiske, kulturelle og sosiale forandringer.

La oss se på noen av disse forandringene og de valgene mange treffer. Stress og påkjenninger setter sitt preg på folks liv. Omverdenen trenger seg inn på dem hele den tiden de er våkne. Den tiden de tidligere brukte på aktiviteter sammen med familien, bruker de nå på å surfe på Internett, se på TV, snakke i telefonen, kjøre bil eller haste fra det ene gjøremålet til det neste.

Økonomisk press gjør seg også gjeldende. Moderne bekvemmeligheter koster penger, så flere foreldre enn før arbeider utenfor hjemmet. I et samfunn der det er vanlig å flytte på seg, er det nå mange som bor og arbeider langt unna  slektningene sine, slik at de må greie seg uten deres hjelp og støtte, og noen bor til og med langt unna ektefellen sin. I mange land øver dessuten populærkulturen en negativ innflytelse, ettersom den ofte nedvurderer de institusjonene som gir en viss stabilitet, for eksempel ekteskapet og familieordningen. *

Den nye alenemoren

Dagens enslige mor passer ikke nødvendigvis til det gamle, klisjéaktige bildet av en ugift tenåring som lever på trygd. Det er ikke lenger forbundet med særlig skam å være ugift mor; enkelte berømte og toneangivende personer framstiller det til og med som noe spesielt positivt. Dessuten har mange kvinner bedre utdannelse og større muligheter til å forsørge seg selv enn før — så det å være gift er ikke lenger en økonomisk forutsetning for å kunne være mor.

Noen alenemødre, særlig voksne barn av skilte foreldre, forblir enslige fordi de ikke ønsker at barna deres skal oppleve smerten ved å se en forelder forlate familien. Andre kvinner blir alenemødre fordi de blir latt i stikken, ikke fordi de velger det. Den britiske Joseph Rowntree-stiftelsen sier: «Å være aleneforelder er vanligvis ikke et selvisk og bevisst valg, og barn i aleneforelderfamilier blir ikke forsømt og får ikke en dårlig oppdragelse.»

Den store utbredelsen av aleneforelderfamilier gir likevel grunn til bekymring fordi aleneforeldre og barna deres kan lide under følelsesmessige påkjenninger, økonomiske vanskeligheter og sosiale ulemper. Noen lurer på om det er mulig for én forelder å lykkes med barneoppdragelsen. Hva er noen av de spesielle utfordringene aleneforelderfamilier står overfor? Hvordan kan en kristen takle den utfordringen det er å oppdra barn som aleneforelder?

[Fotnoter]

[Ramme på side 4]

Norge

Mellom 1975 og 1997 økte tallet på enslige mødre fra 56 000 til 110 000, mens tallet på enslige fedre økte fra 10 000 til 14 000.

I årene 1971 til 1975 ble det gjennomsnittlig født omkring 5500 barn utenfor ekteskap hvert år. I 1997 ble det født over 29 000 barn utenfor ekteskap.

Antall skilsmisser ble mer enn fordoblet fra begynnelsen av 1970-årene til slutten av 1990-årene.

[Rettigheter]

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

 [Ramme/kart på sidene 4 og 5]

ALENEFORELDERFAMILIER — EN TREND I MANGE LAND

USA: «Mellom 1970 og 2000 økte tallet på enslige mødre fra 3 millioner til 10 millioner; i samme periode økte også tallet på enslige fedre, fra 393 000 til 2 millioner.» — USAs statistiske sentralbyrå.

Mexico: Ifølge avisen La Jornada står tenåringsjenter for 27 prosent av det totale antallet graviditeter i landet.

Irland: Andelen av aleneforelderfamilier økte fra 5,7 prosent i 1981 til 7,9 prosent i 1991. «Havarerte ekteskap er en svært viktig grunn til at kvinner blir alenemødre.» — Single Mothers in an International Context, 1997.

Storbritannia: «Andelen av aleneforelderfamilier har for første gang oversteget 25 prosent, noe som vitner om en enorm økning i tallet på mødre som aldri har vært gift, og en betydelig økning i skilsmissehyppigheten de siste 30 årene.» — London-avisen The Times for 2. mars 2000.

Frankrike: «Siden slutten av 1970-årene har andelen av aleneforelderfamilier økt med over 50 prosent.» — Single Mothers in an International Context, 1997.

Tyskland: «Tallet på aleneforeldre er blitt dobbelt så stort de siste 20 årene. Nesten alle aleneforelderfamilier . . . blir ledet av moren.» — Single Mothers in an International Context, 1997.

Hellas: «Siden 1980 har tallet på ugifte mødre i [Hellas] økt med 29,8 prosent. Og ifølge statistikk fra EU var andelen av barn født utenfor ekteskap 3,3 prosent i 1997, mens den bare var 1,1 prosent i 1980.» — Aten-avisen Ta Nea for 4. september 1998.

Japan: ’Det er blitt stadig flere aleneforelderfamilier siden 1970-årene.’ I 1997 ble 17 prosent av alle husstander ledet av en enslig mor. — Single Mothers in an International Context, 1997; The World’s Women 2000: Trends and Statistics.

Australia: Nesten hvert fjerde barn lever sammen med bare én av de biologiske foreldrene. Dette er vanligvis en følge av at foreldrenes ekteskap eller forhold har havarert. Det er blitt anslått at tallet på aleneforelderfamilier kommer til å øke med mellom 30 og 66 prosent i løpet av 25 år. — Australias statistiske sentralbyrå.