Vi betrakter verden

«Fantasier om rikdom»

Pågående reklamekampanjer har villedet mange fattige til å tro at de kan slippe vekk fra fattigdommen ved å delta i pengespill, selv om sjansene for å vinne et betydelig beløp i virkeligheten er svært små, melder avisen Times of Zambia. Artikkelen peker på at «lotterireklamen gir næring til fantasier om rikdom, luksus og et øyeblikkelig problemfritt liv», mens «de ørsmå vinnersjansene sjelden blir nevnt». Avisen konkluderer: «Hvordan man enn snur og vender på det, er pengespill ran ved høylys dag og burde forbys i ethvert moralsk rettskaffent samfunn.»

 Mørkeredd

«Barn er mer mørkeredde enn foreldrene deres var, fordi det nå finnes så mye kunstig belysning at de sjelden opplever totalt mørke,» sier en artikkel i London-avisen The Times. Psykologen og forfatteren Aric Sigman har analysert undersøkelser som viser at nesten to tredjedeler av alle barn under ti år insisterer på å sove med lyset på. Han hevder at barnas fantasi blir hemmet av at de aldri opplever mørke — selv ikke i sengen om natten. «Barns fantasi må få anledning til å utvikle seg,» heter det i artikkelen. «Det kan være svært stimulerende for barn å leke og underholde seg selv i mørket, fordi alle de bildene de lager seg, er unike.» Men i dag blir barn skremt av «ferdiglagde bilder som sinnet deres mottar fra TV, kinofilmer og dataspill». Dr. Sigman kommenterer: «Det kan nok høres ut som et gammeldags råd å si at man bør lese mer og se mindre på TV, men det trengs å gjentas.»

Antarktisk isshelf går i oppløsning

I løpet av en periode på bare 35 dager fra slutten av januar 2002 ble et stykke på 3250 kvadratkilometer av Larsen B isshelf på Den antarktiske halvøys østlige side oppløst i tusenvis av drivende isfjell, melder Colorado universitets snø- og isforskningssenter. Store deler av Antarktis er omgitt av tykke isplater som dannes ved at innlandsisen siger til havs, men isplatene ved halvøya har skrumpet inn som følge av at klimaet der er blitt varmere siden slutten av 1940-årene. Fordi isshelfer flyter, blir ikke havnivået vesentlig høyere fordi om de går i oppløsning. Men «isshelfene fungerer som en støttepilar, eller et bremsesystem, for isbreene,» sier rapporten. «Når isshelfene først er borte, kan isbreene . . . begynne å dumpe mer is i havet enn de fanger opp i form av snø.» Årsakene til det varmere klimaet er foreløpig ikke klarlagt, og informasjonsmaterialet kan være forvirrende. Halvøya skiller seg ut, for «resten av Antarktis viser ingen tegn til omfattende oppvarming,» skriver avisen The New York Times. Visse forskningsresultater tyder faktisk på at kontinentet som et hele kan ha blitt kaldere i løpet av de siste 35 årene.

Kinas romprogram

Den 1. april 2002 landet Kinas ubemannede romsonde Shenzhou III trygt i Indre Mongolia etter én ukes ferd i rommet, melder BBC News. Sonden hadde med seg et «kunstig menneske» — en dukke som var utstyrt med sensorer som overvåket oksygennivået og temperaturen. Hensikten med å bruke dukken var å teste livsoppholdende systemer som kanskje vil bli brukt i en framtidig bemannet romferd. Kinesiske romfartsfolk har opplyst at de planlegger å sende et menneske opp i rommet senest i 2005. «Det langsiktige målet som den kinesiske romfartsorganisasjonen har satt seg, er å plassere mennesker på månen innen 2010,» heter det i rapporten.

For undulater er sterke farger tiltrekkende

Hvordan velger undulater ut en make? Svaret kan ligge i hvor sterkt fjærene skinner. Undulatenes fjær inneholder et kjemisk stoff som absorberer ultrafiolett lys og sender det ut igjen med større bølgelengde, noe som gir fjærene en fluorescerende, gulrød glans. Dr.philos. Justin Marshall ved Queensland universitet i Australia og hans kolleger strøk på et stoff på fjærene til ville undulater for å dempe den fluorescerende effekten. «De matte fuglene var mye mindre attraktive for medlemmer av det motsatte kjønn,» melder avisen The Sydney Morning Herald. Marshall mener at sterk glans antagelig er et kjennetegn på et prakteksemplar av en undulat. Selv om visse andre skapninger også har fluorescerende kjemiske stoffer i kroppen, framholdt Marshall at dette er «den første påviste bruken av fluorescens i dyreriket,» sier avisen.

Truede løver

«Løvene kan snart være utryddet i store deler av Afrika,» melder bladet New Scientist. Det må finnes en bestand på mellom 500 og 1000 løver hvis det skal bli dannet omkring 100 par som får avkom — nok til å unngå innavl. Ifølge Den internasjonale naturvernunion ligger løvebestandene i det vestlige og det sentrale Afrika langt under dette antallet. «Det er en alvorlig situasjon,» sier Hans Bauer ved Leiden universitet i Nederland. «Vi vet ikke om en eneste bestand som med sikkerhet kommer til å fortsette å være der.» Den viktigste årsaken til nedgangen er at menneskene trenger inn på dyrenes leveområder. Løver trenger svært store jaktområder — så mye som 200 kvadratkilometer for en enslig hann. «Løvene har en nøkkelrolle i dyreverdenen,» påpeker Bauer. «De utgjør et signal — det at løvene er truet nå, kan bety at andre arter blir truet om 20 til 30 år.»

Farer ved solarier

«De som bruker solarier, løper over dobbelt så stor risiko for å utvikle hudkreft, og de unge er spesielt utsatt,» melder London-avisen The Guardian. Professor Margaret Karagas ved Dartmouth Medical School i New Hampshire i USA intervjuet 1500 personer i alderen 25 til 74 år, og av disse hadde over halvparten nylig fått diagnosen hudkreft. Risikoen for å pådra seg kreft økte «med opptil 20 prosent for hvert tiår man hadde brukt solarium før man fylte 50 år,» skriver avisen The Times of London. Professor Karagas sier: «Solarielamper etterligner sollys [ved hjelp av] en intens, konsentrert dose ultrafiolett stråling.» I Storbritannia inntreffer det nå tre ganger så mange dødsfall på grunn av hudkreft som det gjorde i 1960-årene, og i Skottland inntreffer det fire ganger så mange som den gang. Fagfolk mener at dødsfallene skyldes den økte eksponeringen for ultrafiolett stråling gjennom solbading og bruk av solarielamper. «Det finnes ikke noe slikt som trygg brunfarge,» sa en britisk kreftforsker. «Brunfarge er egentlig kroppens reaksjon på DNA-skader.»

«Vanntårn» i fare

Halvparten av verdens befolkning får ferskvann fra økosystemer i fjellene, sier den kanadiske avisen The Toronto Star. Disse fjellene, som omtales som «verdens vanntårn» i en FN-rapport i anledning av Det internasjonale fjellenes år, er alvorlig truet. Ifølge avisen blir skaden forårsaket av «klimaforandringer, forurensning, væpnede konflikter, befolkningsvekst, avskoging og av jordbruks-, gruve- og turistnæringene». Rapporten advarer om at «denne forverringen vil føre til flere flommer, jordskred og sultkatastrofer,» sier avisen.

Avhengighet av alkohol

Hver 13. brite er nå avhengig av alkohol, melder London-avisen The Independent. Det betyr at avhengighet av alkohol er «dobbelt så vanlig som avhengighet av narkotika og legemidler». Fra 1994 til 1999 økte tallet på dødsfall som har direkte sammenheng med alkoholmisbruk — deriblant dødsfall som skyldes hjertesykdommer, skrumplever og alkoholforgiftning — med nesten 43 prosent. Tallet på trafikkulykker på grunn av fyllekjøring økte fra 10 100 i 1998 til 11 780 i 2000, og slike ulykker var skyld i hvert sjuende dødsfall i trafikken. Seksti prosent av arbeidsgiverne har problemer med ansatte som drikker for mye, og førti prosent av dem som begår voldsforbrytelser, er påvirket av alkohol. Eric Appleby, som er direktør i Alcohol Concern (det britiske landsrådet mot alkoholmisbruk), sa: «Selve bredden og omfanget av den innvirkningen problemene har på folks helse, samlivsforhold og lommebøker, for ikke å snakke om de offentlige tjenestene, . . . viser tydelig at det er stort behov for øyeblikkelig, forent handling.»