Aids sprer seg i Afrika

«Vi står overfor en moderne katastrofe.»

DET var Stephen Lewis, en spesiell FN-utsending for bekjempelse av hiv/aids i Afrika, som sa dette. Ordene gjenspeiler den bekymring som mange føler med hensyn til aidssituasjonen i Afrika sør for Sahara.

Det er flere faktorer som bidrar til spredningen av hiv. Og aids har i sin tur forverret andre problemer. De forholdene som rår i noen land i Afrika og i andre deler av verden der aids har fått innpass, har ofte sammenheng med følgende faktorer.

Moral. Ettersom hiv først og fremst overføres ved seksuell kontakt, sier det seg selv at mangel på klare moralnormer fremmer spredningen  av sykdommen. Men mange mener at det ikke er praktisk gjennomførbart å oppmuntre ugifte til seksuell avholdenhet. «Det nytter ikke å si til tenåringene at de bør avstå fra sex,» skriver Francois Dufour i The Star, en avis som blir utgitt i Johannesburg i Sør-Afrika. «Hver dag blir de bombardert med erotiske bilder av hvordan de bør se ut, og hvordan de bør te seg.»

Det ser ut til at de unges atferd bekrefter denne iakttagelsen. Det framgikk for eksempel av en undersøkelse i ett land at omtrent en tredjedel av ungdommene mellom 12 og 17 år hadde hatt seksuell omgang.

Voldtekt er blitt omtalt som en nasjonal krise i Sør-Afrika. I en nyhetsmelding i avisen The Citizen, som kommer ut i Johannesburg, sies det om voldtekt at det «er så utbredt at det overgår alle andre helsetrusler mot landets kvinner, og i økende grad også dets barn». Det sies i den samme artikkelen: «I den senere tid er antall voldtekter av barn blitt fordoblet . . . Disse handlingene blir tydeligvis begått på grunn av myten om at en hivsmittet som voldtar en jomfru, blir frisk.»

Kjønnssykdommer. Det er mye kjønnssykdommer i området. Bladet South African Medical Journal skrev: «Når man har en kjønnssykdom, er risikoen to til fem ganger så stor for å bli smittet av hiv-1.»

 Fattigdom. I mange land i Afrika er det stor fattigdom, og dette gir god grobunn for spredningen av aids. I de fleste utviklingsland mangler folk det som i industriland blir sett på som helt grunnleggende ting. Det finnes store samfunn som verken har elektrisitet eller tilgang til rent drikkevann. På landsbygda er veiene dårlige — eller det finnes ikke veier i det hele tatt. Mange innbyggere er underernært, og helsetjenestene er svært mangelfulle.

Aids har negative virkninger på næringslivet. Etter hvert som flere arbeidstakere blir smittet, merker gruveselskapene følgene av at produksjonen går ned. Noen selskaper vurderer måter de kan automatisere og mekanisere visse arbeidsoperasjoner på, for å erstatte menneskelig arbeidskraft. Ved en platinagruve regnet man ut at antall aidstilfeller blant de ansatte var blitt fordoblet i løpet av år 2000, og at 26 prosent av arbeiderne var smittet.

En sørgelig konsekvens av aids er alle de barna som blir foreldreløse når foreldrene dør av sykdommen. I tillegg til at disse barna mister foreldrene og sin økonomiske trygghet, må de leve med den skammen som er forbundet med aids. Nære slektninger og lokalsamfunnene er ofte enten så fattige at de ikke kan hjelpe, eller de er uvillige til å gjøre det. Mange foreldreløse slutter på skolen. Noen prostituerer seg, og dermed sprer sykdommen seg enda mer. I mange land er det blitt satt i gang tiltak både fra myndighetenes side og fra privat hold for å hjelpe disse foreldreløse barna.

Uvitenhet. Mange av dem som er hivsmittet, vet det ikke. På grunn av den skammen som er forbundet med sykdommen, er det mange som ikke vil la seg teste. «Folk som har hiv, eller som mistenkes for å ha det, nektes kanskje helsehjelp. De får kanskje ikke noe sted å bo og ikke arbeid. Det kan være at venner og kolleger holder seg unna dem, at de ikke får utbetalt forsikringspenger, og at de nektes adgang til fremmede land,» sies det i en pressemelding fra FNs felles aidsprogram (UNAIDS). Noen er til og med blitt drept fordi det er blitt oppdaget at de var hivsmittet.

Kultur. I mange afrikanske kulturer kan ikke en kvinne stille spørsmål om sin partners utenomekteskapelige forhold, hun kan ikke nekte seksuell kontakt, og hun kan ikke foreslå sikrere sexvaner. Kulturelle oppfatninger vitner ofte om uvitenhet og om at man nekter å se virkeligheten i øynene når det gjelder aids. Det hender for eksempel at trolldom får skylden for sykdommen, og så søker man kanskje hjelp hos medisinmenn.

 Mangelfullt helsevesen. På legesentre og sykehus som fra før har begrensede ressurser, sprenges kapasiteten enda mer på grunn av aids. To store sykehus melder at over halvparten av de innlagte pasientene er hivpositive. Sjeflegen ved et sykehus i provinsen KwaZulu-Natal i Sør-Afrika sa at avdelingene på sykehuset der han arbeider, drives på 140 prosents kapasitet. Noen ganger må to pasienter dele seng, og en tredje pasient ligger på gulvet! — South African Medical Journal.

Enda så tragisk situasjonen i Afrika allerede er, er det ting som tyder på at den kan bli verre. «Vi befinner oss fremdeles i de tidlige stadiene av epidemien,» sa Peter Piot i UNAIDS.

I noen land blir det helt klart gjort mye for å bekjempe sykdommen. Og i juni 2001 holdt FNs generalforsamling for første gang en spesiell konferanse for å drøfte hiv/aids. Kommer den innsatsen som mennesker gjør, til å lykkes? Når vil det bli satt en stopper for den dødelige spredningen av aids?

[Ramme/bilde på side 5]

AIDSMEDISINEN NEVIRAPIN OG SØR-AFRIKAS DILEMMA

Hva er nevirapin? Ifølge journalisten Nicole Itano er det «et antiretroviralt medikament; tester har vist at det kan halvere risikoen for at aids blir overført [fra mor] til barn». Et tysk legemiddelfirma har tilbudt seg å levere det til Sør-Afrika gratis i fem år. Men i august 2001 hadde myndighetene ennå ikke akseptert tilbudet. Hva er problemet?

I Sør-Afrika er det 4,7 millioner hivsmittede, flere enn i noe annet land. London-tidsskriftet The Economist skrev i februar 2002 at den sørafrikanske presidenten, Thabo Mbeki, «stiller seg tvilende til den alminnelig aksepterte oppfatningen at hiv fører til aids», og at han «synes at aidsmedisinene er dyre, og er skeptisk til hvor trygge og effektive de er. Han har ikke forbudt dem, men leger i Sør-Afrika blir frarådd å bruke dem». Hvorfor er dette så bekymringsfullt? Fordi det hvert år blir født mange tusen hivsmittede barn i Sør-Afrika, og fordi 25 prosent av alle gravide er bærere av viruset.

Som følge av denne konflikten gikk man rettens vei for å tvinge myndighetene til å distribuere nevirapin. Forfatningsdomstolen i Sør-Afrika avsa sin dom i april 2002. Ifølge Ravi Nessman, som skriver i The Washington Post, besluttet retten at «myndighetene må gjøre medisinen tilgjengelig på helseinstitusjoner som har kapasitet til å foreskrive den». Myndighetene i Sør-Afrika hadde allerede tilbudt medisinen som et pilotprosjekt 18 steder i landet, men denne rettsavgjørelsen skal ha gitt håp til alle hivpositive gravide kvinner der.

 [Ramme/bilde på side 6]

ET UTSPEKULERT VIRUS ANGRIPER CELLEN

Bli for et øyeblikk med inn i miniatyrverdenen til hiv (menneskelig immunsviktvirus). En forsker sa: «Jeg har studert viruspartikler i elektronmikroskop i mange, mange år, men har ennå ikke sluttet å forundre meg og bli fascinert over hvor nøyaktig og innviklet noe som er så bitte, bitte lite, er utformet.»

Et virus er mindre enn en bakterie, som igjen er mye mindre enn en gjennomsnittlig celle i menneskekroppen. Ifølge én kilde er hivviruset så lite at «230 millioner [hivpartikler] kunne ha fått plass på punktumet i slutten av denne setningen». Et virus kan ikke formere seg uten at det invaderer en vertscelle og tar kommandoen over cellens ressurser.

Når hiv angriper menneskekroppen, må det kjempe mot de sterke kreftene som står til immunsystemets disposisjon. * Et forsvarsverk som består av hvite blodceller, produseres i benmargen. De hvite blodcellene innbefatter to hovedtyper lymfocytter, kjent som T-celler og B-celler. En annen type hvite blodceller kalles fagocytter, eller «eteceller».

De forskjellige typene T-celler har hver sine oppgaver. De som kalles T-hjelpeceller, spiller en nøkkelrolle i strategien. T-hjelpecellene hjelper til med å identifisere fremmede inntrengere og gir beskjed om at det må produseres celler som skal angripe og ødelegge fienden. Hiv angriper særlig disse T-hjelpecellene. Cytotoksiske T-celler (celler som er i stand til å drepe) blir aktivert for å ødelegge de cellene i kroppen som er infisert. B-celler produserer antistoffer som settes inn i kampen mot infeksjoner.

En utspekulert strategi

Hiv er et retrovirus. Virusets genetiske kode foreligger i RNA-form (ribonukleinsyre) og ikke i DNA-form (deoksyribonukleinsyre). Hiv tilhører en spesiell undergruppe av retrovirusene, kalt lentivirus, det vil si at det kan være latent i en lengre periode før alvorlige sykdomssymptomer blir merkbare.

Når hiv har kommet inn i en vertscelle, klarer den å bruke cellens mekanismer til å fremme sin egen sak. Det «omprogrammerer» cellens DNA til å lage mange kopier av hiv. Men først må hiv bruke et annet «språk». Det må forandre sitt eget RNA til DNA, slik at vertscellens mekanismer kan lese og forstå det. For å oppnå det bruker hiv et virusenzym som kalles revers transkriptase. Etter hvert dør cellen, men før den gjør det, har den produsert flere tusen nye hivpartikler. Disse nydannede partiklene infiserer nye celler.

Når antall T-hjelpeceller er blitt betraktelig redusert, kan andre krefter invadere kroppen uten å frykte angrep. Kroppen bukker under for alle slags sykdommer og infeksjoner. Den smittede personen har nå langt fremskreden eller fullt utviklet aids. Hiv har klart å sette hele immunsystemet ut av spill.

Dette er en forenklet forklaring. Vi må huske at det er mye forskerne ikke vet, både om immunsystemet og om hvordan hiv virker.

I nesten 20 år har dette lille viruset lagt beslag på de fysiske og mentale ressursene til mange av verdens fremste forskere innen medisin, noe som har betydd store utgifter. Som følge av det har man også lært mye om hiv. Dr. Sherwin B. Nuland, som er kirurg, sa for noen år siden: «Den mengde informasjon som . . . er blitt samlet inn om menneskelig immunsviktvirus, og de framskritt som er gjort for å mobilisere et forsvar, er intet mindre enn forbløffende.»

Men aids fortsetter likevel å spre død i et urovekkende tempo.

[Fotnote]

[Bilde]

Hiv invaderer lymfocyttene i immunsystemet og omprogrammerer dem til å produsere hiv

[Rettigheter]

CDC, Atlanta, Ga.

[Bilde på side 7]

Mange tusen unge lever etter Bibelens normer