Fra våre lesere

Jordskjelv Jeg leste artikkelserien «Jordskjelv — overlevende forteller». [22. mars 2002] Dere siterer der en kilde som sier at «jordskjelv med en magnitude på 7,0 eller høyere var ’ganske konstant’ i løpet av det 20. århundre». Men World Almanac for 1999 viser at det var en dramatisk økning i antall jordskjelv i 1990-årene.

F.A., Italia

«Våkn opp!» svarer: Uten å ta parti i dette spørsmålet påpekte artikkelen vår bare hva noen seismologer hevder i forbindelse med den generelle jordskjelvhyppigheten i det 20. århundre. Det ble poengtert at selv om man mener at antall jordskjelv har holdt seg «ganske konstant», går Jesu profeti, som er nedskrevet i Matteus, kapittel 24, i oppfyllelse i vår tid. Jesus sa ganske enkelt at «store jordskjelv» ville inntreffe. — Lukas 21: 11.

Hvor mange verdensdeler? På side 25 i nummeret for 8. februar 2002 sier dere at Australia er «den minste av de fem verdensdelene». Jeg har alltid trodd at det er sju verdensdeler.

L.U., Canada

«Våkn opp!» svarer: Ja, det er riktig at man nå regner med sju verdensdeler — Asia, Afrika, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Antarktis, Europa og Australia. Men noen som betrakter Europa og Asia som én verdensdel (Eurasia), vil si at det er seks. Andre igjen betrakter ikke Antarktis som en verdensdel.

Spontanabort Da jeg så artikkelen «Jeg mistet mitt ufødte barn» [22. mars 2002], fikk jeg tårer i øynene, for jeg tenkte på tapet av vårt eget ufødte barn. Jeg takket med én gang Jehova for at han gav oss denne sårt tiltrengte informasjonen, og for den trøsten det gav. Vi vil alltid finne trøst i det faktum at ingen kommer til å oppleve dette igjen i Guds nye verden.

J.S., USA

Jeg fødte et dødfødt barn i den 30. svangerskapsuken. Det er den verste opplevelsen jeg noen gang har hatt. Denne artikkelen er til stor hjelp og trøst, siden den tar opp et emne som det ofte ikke blir snakket om, og fordi den også gir praktiske råd.

K.W., Tyskland

Jeg mistet også mitt ufødte barn. Jeg lot som om ingenting hadde skjedd. Men inne i meg var jeg utrøstelig, og hver dag når jeg var alene, bare gråt jeg. Smerten vil nok ikke forsvinne så lenge denne ordningen består. Men denne artikkelen hjalp meg virkelig.

I.M., Japan

Dere har så rett i at mor og barn knytter bånd tidlig. Sorgen er ufattelig. Etter 19 år feller jeg fortsatt tårer på grunn av vårt ufødte barn.

C.C., Storbritannia

Jeg har alltid syntes det har vært vanskelig å snakke med dem som har opplevd dette. Da jeg hørte at en søster i menigheten vår mistet sitt ufødte barn, leste jeg artikkelen på nytt og skrev et brev både til henne og til dem som skulle ha blitt besteforeldre, for å vise min oppriktige medfølelse.

D.R., Tyskland

Denne artikkelen var et svar på mine bønner. Takk for at dere er klar over den sorg og det sjokk en gjennomgår etter en spontanabort. Mens jeg leste denne artikkelen, var det som om Jehova selv la armene rundt meg og trøstet meg.

C.P., USA

Mor mistet et ufødt barn før lillesøsteren min ble født. Det var sikkert forferdelig vondt for henne. Etter at jeg hadde lest rammen «Hvordan familie og venner kan hjelpe», skrev jeg straks et brev til henne.

M.Y., Japan