Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Et gjesp kan være velgjørende

Et foster begynner å gjespe bare elleve uker etter unnfangelsen, forteller det spanske ukebladet Salud. Det ser ut til at denne ufrivillige reaksjonen forekommer hos de fleste pattedyr, og også hos enkelte fugler og krypdyr. Den nøyaktige årsaken til at vi gjesper, er ennå ikke klarlagt, men en forskergruppe har lagt merke til at gjesping gjerne ledsages av slike bevegelser som at man strekker seg. Forskerne påpeker at disse bevegelsene «øker blodtrykket og hjerteslagfrekvensen, i tillegg til at de slapper muskler og ledd». Når vi kveler et gjesp ved å presse kjevene sammen, går vi glipp av de fordelene som følger med gjespet. Forskergruppen sier derfor at vi hvis omstendighetene tillater det, bør «strekke kjevene og ansiktsmusklene på en naturlig måte» når vi gjesper. Man vet aldri — det kan jo være at et godt gjesp liver opp i hverdagen.

Tranebær bekjemper infeksjon

«Tranebærjuicen har en lang og bemerkelsesverdig historie,» sier London-avisen The Times. «Den hadde godt ord på seg både som medisin og som tørstedrikk blant indianerne [og] er blitt brukt av amerikanske sjømenn for å avverge skjørbuk.» Ettersom tranebærjuice er rik på vitamin C og antioksidanter, har den også «antimikrobielle egenskaper, noe som gjør at den er spesielt godt egnet til bekjempelse av urinveisinfeksjoner». Men dette skyldes ikke juicens innvirkning på urinens surhetsgrad, slik man tidligere trodde. Ifølge avisen har det i stedet å gjøre med stoffer i juicen som «hindrer at bakterien E.coli [årsaken til de fleste infeksjoner, deriblant blærekatarr] fester seg til urinrørsveggen, slik at bakterien blir skylt bort før det kan oppstå en infeksjon». Forskere har også oppdaget at tranebærjuice kan redusere virkningene av tannkjøttsykdom.

Hvordan hjernen kan beskyttes under et hjerteinfarkt

«Ved å senke kroppstemperaturen hos hjerteinfarktpasienter med bare noen få grader kan man redusere risikoen for hjerneskade og død i betydelig grad, ifølge to banebrytende undersøkelser,» sier en artikkel i den kanadiske avisen The Toronto Star. En undersøkelse som ble foretatt i fem europeiske land, og en annen som ble foretatt i Australia, viste at mild hypotermi førte til at pasientene lettere gjenvant sine nevrologiske og tankemessige funksjoner. Kroppstemperaturen hos hjerteinfarktpasienter som var bevisstløse da de kom til sykehuset, ble senket til 33 grader i 12 til 24 timer ved hjelp av kaldluft og isposer. Ifølge hjertespesialisten Beth Abramson reduserer denne billige, enkle behandlingen «hjernens behov for oksygen samtidig som den hemmer de kjemiske prosessene som dreper hjerneceller,» sier avisen. «Nedkjølingsteknikken ser ut til å fungere så bra at leger i Canada, USA, Australia og Europa anbefaler at den blir brukt rutinemessig i behandlingen av alle hjerteinfarktpasienter som blir brakt til sykehus.»

Forbud mot barnesoldater

«En traktat som forbyr bruken av barnesoldater, trer i kraft i dag, noe som er et vellykket resultat av ti års internasjonale bestrebelser på å bekjempe en av de viktigste årsakene til brudd på menneskerettighetene i verden,» sa en FN-pressemelding datert 12. februar 2002. Den frivillige protokollen, som er undertegnet av 96 land, «slår fast at ingen person under 18 år skal utsettes for tvangsmessig verving til regulære væpnede styrker, og pålegger statene å heve minimumsalderen for frivillig verving til minst 16 år». Det blir anslått at «det for tiden er en halv million barn som tjener i regjeringshærer, paramilitære styrker og væpnede grupper i 85 land verden over; flere enn 300 000 av disse deltar aktivt i kamphandlinger i over 35 land». Ifølge nettsiden til FNs nyhetstjeneste er mange av disse barna blitt bortført og «blir slått eller drept hvis de prøver å rømme. Jenter er særlig sårbare, ettersom de ofte blir utnyttet seksuelt».

Legemidler og de eldre

«Personer over 60 år bruker gjennomsnittlig tre forskjellige legemidler, tre ganger så mange som yngre pasienter,» sier det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel. «Men risikoen for vekselvirkning [mellom forskjellige legemidler], og som følge av det risikoen for bivirkninger, øker dramatisk med det antall legemidler man bruker.» En annen mulig komplikasjon er at «familieleger . . . ofte unnlater å ta hensyn til den reduserte nyrefunksjonen hos eldre mennesker». Resultatet er at legemidlene kan hope seg opp i kroppen. Det betyr at «det som er riktig dose for en 40-åring, kan forgifte en 70-åring,» forklarer Der Spiegel. «Mange eldre gjør tingene enda verre fordi de ikke drikker nok.» Artikkelen tilføyer at dehydrering alene kan forårsake bivirkninger som ligner på dem som følger med bruken av smertestillende, beroligende eller blodtrykkssenkende midler. Symptomene kan bestå i forvirring, delirium og svimmelhetsanfall, noe som ofte rett og slett tilskrives høy alder.

Dødelig ecstasy

Ni av ti personer som er med på ravepartyer, dansetilstelninger som varer hele natten, bruker det amfetaminbaserte stoffet som er kjent som ecstasy, melder den spanske avisen El País. For en tid siden døde to unge mennesker av en overdose ecstasy på et raveparty i Spania. «Man ble tilbudt narkotika hele tiden,» forteller en venn av de døde. Hva er det som får unge mennesker til å ta dette stoffet? Gruppepress og den midlertidige følelsen av selvaktelse og gjensidig sympati som ecstasy framkaller. Ungdommene blander ofte ecstasy med slike narkotiske stoffer som hasj og kokain eller med alkohol, noe som forsterker de farlige bivirkningene. I tillegg til hukommelsestap og depresjon kan ecstasy forårsake ’åndedrettsbesvær, hjerneblødning og til og med døden,’ advarer et spansk statsorgan som arbeider for å bekjempe narkotikamisbruk.

Banning på arbeidsplassen

I mange arbeidsmiljøer er det blitt helt vanlig å banne, melder Montreal-avisen The Gazette. Enkelte fagfolk hevder at banning fører til økt stress på arbeidsplassen. Karen Harlos, som er professor i organisasjonsatferd ved McGill universitet, sier: «Hvis banningen inngår i negativ kritikk, kan det ha en ugunstig virkning på en ansatts produktivitet, selvrespekt eller helse.» Ifølge avisen «er det ofte sjefen som slår an tonen» på arbeidsplassen og får andre til å oppføre seg på samme måte. Hvis du blir plaget av banning på arbeidsplassen, foreslår The Gazette at du først henvender deg til «den personen som du mener går over streken, og høflig ber ham eller henne om å slutte å bruke de fargerike formuleringene i ditt nærvær».

Husarbeid er god mosjon

Kan det å støvsuge, vaske vinduer og trille barnevogn regnes som god mosjon? Svaret er ja, ifølge en nyere undersøkelse som er blitt utført ved Queensland universitet i Australia. En forskergruppe utstyrte sju mødre med barn under fem år med gassanalysatorer for å måle deres oksygenopptak under rutinemessige gjøremål, forteller en artikkel i avisen The Canberra Times. Ifølge forskerne «tyder resultatene på at noen av de oppgavene som hører med til arbeid i hjemmet, blir utført med en intensitet som er tilstrekkelig til å gi helsemessige fordeler». Professor Wendy Brown fant at «kvinnenes husarbeid omtrent tilsvarte slik moderat mosjon som rask gange, sykling eller svømming,» heter det i artikkelen. Brown uttalte: «Dette er bare foreløpige forskningsresultater, men det er opplagt at man ikke kan betegne kvinner som inaktive når de er på bena hele dagen.»

Risskall forsterker betong

«Forskere spår en revolusjon innen bygningsindustrien i form av bygninger som står lenger og er mer motstandsdyktige mot vær- og miljøpåvirkninger,» sier det brasilianske bladet Jornal da USP. «Dette er mulig fordi forskere ved det byggetekniske fakultetet ved São Paulo universitet har utviklet en ny type sement.» Forskerne blandet silisiumoksid utvunnet av aske av risskall med vanlig sement for å framstille et svært finkornet, førsteklasses produkt. Resultatet ble en betong som er mindre porøs, mer motstandsdyktig mot forurensning og vær og vind og minst tre—fire ganger sterkere enn vanlig betong. Det gjør at størrelsen på søylene kan reduseres med inntil 30 prosent, «samtidig som man beholder den samme styrken, [og] resultatet er mer plass, lettere konstruksjoner, kortere byggetid, lavere forbruk av byggematerialer og mindre arbeid,» sier Jornal da USP. På verdensbasis blir det hvert år produsert omkring 80 millioner tonn risskall, noe som gir 3,2 millioner tonn silisiumoksid.