De unge spør . . .

Gruppepress — er du upåvirkelig?

«Jeg tror ikke jeg blir påvirket av gruppepress.» — Pamela, elev på videregående skole.

«Jeg tror ikke at gruppepress virker noe særlig på meg mer. Det største presset kommer fra meg selv.» — Robbie, en ung voksen.

HAR du noen gang tenkt det samme? Du vet kanskje at Bibelen sier: «Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» (1. Korinter 15: 33) Men kanskje du tenker: «Er virkningen av gruppepress overdrevet? Kanskje det ikke påvirker meg så mye som foreldrene mine og andre som er eldre enn meg, sier at det gjør?»

Hvis du noen ganger tenker slik, er du ikke den første som gjør det. Men vi vil oppfordre deg til å tenke over om gruppepress allikevel påvirker deg mer enn du kanskje tror. Mange ungdommer er blitt overrasket over den makt gruppepress kan ha. Angie, for eksempel, innrømmer at det er mulig at hun gjør mer for å tilpasse seg omgivelsene enn det hun liker å tro. Hun sier: «Noen ganger er det sosiale presset så sterkt at du ikke engang vet at det er gruppepress. Du begynner å tro at presset kommer fra deg selv.»

Robbie, som er sitert innledningsvis, sier også at det største presset kommer fra ham selv. Men han innrømmer at det at han bor i nærheten av en storby, gjør det hele vanskeligere. Hvorfor? På grunn av gruppepresset fra det materialistiske miljøet. Han sier: «Det man eier, er så viktig her.» Gruppepress er tydeligvis en form for påvirkning man må regne med. Hvorfor er det da så mange ungdommer som tror at gruppepress ikke virker på dem?

En lumsk fare

Det kan godt hende at vi blir utsatt for gruppepress uten at vi merker det i det hele tatt. For å illustrere det: Hvis vi befinner oss på havnivå, vil den enorme mengden med luft som er over oss, utsette oss for et konstant trykk som tilsvarer omkring 1 kilo pr. kvadratcentimeter. * Du  lever under lufttrykket hver eneste dag, men legger knapt nok merke til det. Hvorfor? Fordi du er vant til det.

Atmosfærisk trykk er jo ikke nødvendigvis skadelig. Men når noen presser oss på en snikende måte, kan det gradvis føre til at vi forandrer oss. Apostelen Paulus var klar over hvor stor påvirkning gruppepress kan ha. Han advarte de kristne i Roma: «La ikke verden omkring dere presse dere inn i sin egen form.» (Romerne 12: 2, Phillips’ oversettelse) Hvordan kan det skje?

Hvordan gruppepress virker

Liker du å føle at du er akseptert? Vi må nok innrømme at vi gjør det, de fleste av oss. Men vårt naturlige ønske om å være akseptert kan bli som et tveegget sverd. Hvor langt vil vi gå for å føle at vi blir akseptert? Vi er kanskje sikker på at vi ikke kommer til å gi etter for gruppepress, men hva med dem vi har rundt oss? Anstrenger de seg i det hele tatt for å stå imot gruppepress, eller lar de seg forme av det?

Mange i dag ser for eksempel på Bibelens moralnormer som gammeldagse eller urealistiske i vår moderne verden. Mange mener at det ikke er så viktig å tilbe Gud på den måten som han ber oss om å gjøre i sitt Ord. (Johannes 4: 24) Hvorfor mener de det? Svaret kan til dels skyldes gruppepress. I Efeserne 2: 2 snakker Paulus om at verden har en «ånd», eller framherskende holdning. Denne ånden øver press på folk for å få dem til å tenke slik en verden som ikke kjenner Jehova, tenker. Hvordan kan vi bli berørt av det?

Våre daglige gjøremål i forbindelse med skole og arbeid gjør at vi vanligvis må omgås personer som ikke deler alle våre kristne verdinormer. På skolen kan det for eksempel være mange som gjør nesten alt for å bli populære, som har umoralske seksuelle forbindelser, som bruker narkotika, eller som misbruker alkohol. Hva kommer til å skje hvis vi knytter nært vennskap med dem som har en slik oppførsel, eller som betrakter det som normalt og til og med skryter av det? Sannsynligvis — kanskje sakte til å begynne med — kommer vi til å anta de samme holdningene. Verdens «ånd», eller ’luft’, vil øve press på oss, som om den prøver å presse oss inn i verdens form.

Det er interessant å merke seg at nåtidens samfunnsforskere har utført eksperimenter som støtter disse bibelske prinsippene. Tenk over det bemerkelsesverdige Asch-eksperimentet. En person blir bedt om å slutte seg til en gruppe som sitter sammen. Dr. Asch viser fram et stort kort med en loddrett linje, og så viser han fram et annet kort med tre loddrette linjer som har helt forskjellige lengder. Deretter spør han hver enkelt i gruppen om de kan si hvilken av de tre linjene de mener er lik den første. Svaret er enkelt. De to første gangene er alle enige. Men tredje gang er det annerledes.

Akkurat som før er det enkelt å si hvilke linjer som er like lange. Men uten at den personen som blir testet, vet om det, er de andre i gruppen betalt for å late som om de også blir testet. De er på forhånd blitt enige om å gi det samme gale svaret. Hva skjer? Bare 25 prosent av dem som blir testet, holder seg bestemt til det de vet er riktig. Alle de andre er enige med gruppen i hvert fall én gang — selv om det betyr at de må si imot det øynene deres forteller dem.

Det er tydelig at mennesker ønsker å tilpasse seg dem som er rundt dem — og det i så stor grad at de fleste til og med er villige til å benekte det de vet er riktig. Mange ungdommer har selv erfart hvor stor påvirkningskraft dette presset har. Daniel, som er 16 år, innrømmer: «Gruppepress kan føre til at du forandrer deg. Og når det er flere til stede, bygger presset seg opp. Du kan til og med begynne å tenke at det de gjør, er riktig.»

Angie, som er nevnt tidligere, kommer med et typisk eksempel på en form for press man blir utsatt for på skolen: «På ungdomsskolen hadde det veldig mye å si hvilke klær du gikk med.  Du måtte ha merkeklær. Du ville egentlig ikke bruke 400 kroner på en skjorte — hvorfor skulle noen som helst ønske å gjøre det?» Som Angie antyder, kan det være vanskelig å oppdage presset mens du blir utsatt for det. Men kan gruppepress påvirke oss i mer alvorlige tilfeller?

Hvorfor gruppepress kan være farlig

Tenk deg at du svømmer i havet. Mens du er opptatt med å svømme og å ri på bølgene, kan du bli utsatt for andre sterke krefter uten at du legger merke til det. Bølgene driver deg mot strandkanten, men det kan også være en understrøm der. Sakte flytter den deg sidelengs. Når du til slutt kaster et blikk mot land, kan du ikke lenger se familien din eller vennene dine. Du hadde ikke merket hvor langt til siden strømmen hadde drevet deg! På samme måte blir våre tanker og følelser hele tiden påvirket mens vi utfører våre daglige gjøremål. Før vi er klar over det, kan denne påvirkningskraften ha flyttet oss langt bort fra de normene som vi trodde vi alltid skulle holde fast ved.

Apostelen Peter, for eksempel, var en modig mann. Han drog fryktløst et sverd da han stod overfor en fiendtlig folkemasse den natten Jesus ble arrestert. (Markus 14: 43—47; Johannes 18: 10) Men noen år senere lot han seg påvirke av gruppepress, og det førte til at han oppførte seg svært partisk. Han unngikk ikke-jødiske kristne — til tross for at han tidligere hadde fått et syn fra Kristus som viste at det var galt å betrakte ikke-jøder som urene. (Apostlenes gjerninger 10: 10—15, 28, 29) Peter kan ha syntes at det var vanskeligere å tåle andre menneskers forakt enn å bli truet med sverd. (Galaterne 2: 11, 12) Gruppepress kan virkelig være farlig.

Livsviktig å være klar over den makt gruppepress har

Eksemplet med Peter kan lære oss noe viktig. Det at man er sterk på noen områder, betyr ikke at man er sterk på alle områder. Peter hadde svake sider, som alle oss andre. Uansett hvem vi er, må vi kjenne våre egne svakheter. Vi kan oppriktig spørre oss selv: «Hvor er jeg mest sårbar? Streber jeg etter å oppnå en materialistisk livsstil? Er jeg så stolt av utseendet mitt eller prestasjonene mine at det har begynt å påvirke hjertet mitt? Hvor langt ville jeg gå for å få anerkjennelse, oppnå prestisje og status eller bli populær?»

Vi ville kanskje aldri bevisst sette oss selv i fare ved å velge å være sammen med narkotikamisbrukere eller med slike som har en løsaktig oppførsel. Men hva med våre mer skjulte svakheter? Hvis vi velger å knytte nært vennskap med slike som kommer til å påvirke oss på det området hvor vi er svake, legger vi selv opp til å la oss bli manipulert av gruppepress — kanskje til varig skade for oss selv.

Men den gode nyheten er at ikke alt gruppepress er skadelig. Er det mulig for oss å mestre gruppepress — ja til og med la det bli til gagn for oss? Og hvordan kan vi kjempe mot negativt gruppepress? Disse spørsmålene vil bli drøftet i en senere artikkel i serien «De unge spør . . .»

[Fotnote]

[Bilde på sidene 12 og 13]

Et materialistisk miljø kan føre til sterkt gruppepress