Medisinsk revolusjon, etisk minefelt
Medisinsk revolusjon, etisk minefelt
«Debatten om stamceller har fått både leg og lærd til å fundere over slike dyptgående spørsmål som hvem vi er, og hva som gjør oss til mennesker.» — NATIONAL ACADEMY OF SCIENCES, USA.
KAREN har type 1-diabetes. Den syke bukspyttkjertelen hennes produserer ikke lenger insulin. Forestill deg at Karen kunne oppsøke en lege og få transplantert nye celler — spesielt dyrket i et laboratorium — som erstatning for de ødelagte bukspyttkjertelcellene. Når de nye cellene begynte å fungere, kunne Karen gradvis slutte med insulinbehandling og ville bli frisk igjen.
Inntil for kort tid siden ville slike helbredelsesmetoder ha fortont seg som science fiction, men nå mener noen at de faktisk er en mulighet. Hvorfor? Fordi forskerne i 1998 fant ut hvordan de kunne dyrke fram mengder av celler som kalles humane stamceller. Stamcellene kan utvikle seg til en nesten hvilken som helst av de over 200 forskjellige celletypene som finnes i menneskekroppen, deriblant bukspyttkjertelceller. *
I en rapport som er utarbeidet av det medisinske forskningsrådet National Institutes of Health i USA, sies det: «Ved mange nedbrytende sykdommer kan stamceller kanskje være nøkkelen til å erstatte celler som har gått til grunne.» Blant disse sykdommene er «Parkinsons sykdom, diabetes, kronisk hjertesykdom, fremskreden nyresykdom, leversvikt og kreft», for bare å nevne noen få. Stamceller kan også gi opphav til blod, og det hevdes at de til og med kan komme til å gjøre blodbanker avleggs. Legene har allerede i mange år brukt stamceller i behandlingen av visse blodsykdommer. Behandlingen har vanligvis innebåret transplantasjon av benmarg, som er rik på bloddannende stamceller, men nå foretrekker man å høste stamceller fra blod som er i sirkulasjon. Det knytter seg store forhåpninger til utviklingen av forskjellige former for stamcelleterapi som skal kunne gi pasienter nytt, friskt vev, og stamcelleforskningen er selve grunnlaget for slike framtidige regenerative behandlingsformer.
Visse aspekter ved stamcelleforskningen er imidlertid høyst kontroversielle. Mange, deriblant en rekke vitenskapsfolk, mener at det å utnytte humane stamceller — særlig stamceller utvunnet fra embryoer eller fostre — er ensbetydende med å vise ringeakt for menneskelivets hellighet. Stamcelleforskning er et emne som det finnes så mange og sterke meninger om at det er blitt betegnet som ’et etisk og politisk minefelt’.
Ettersom noen hevder at stamcelleforskningen snart vil gjøre det mulig å helbrede en lang rekke sykdommer, skal vi i de neste artiklene se nærmere på forskjellige slags stamceller, hvordan de utvinnes, og hvorfor bruk av stamceller er så kontroversielt.
[Fotnote]
^ avsn. 4 Uavhengig av hverandre dyrket to amerikanske forskergrupper forskjellige slags stamceller — i det ene tilfellet humane embryonale stamceller og i det andre tilfellet humane embryonale germinalceller.