«Rødt gull» fra Middelhavet

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I ITALIA

EN GANG i tiden var det uenighet blant de lærde om den var en plante eller et mineral. Dens livlige farge har lenge vært gjenstand for beundring. I århundrenes løp har den vært brukt som prydgjenstand, billedskjæringsmateriale, amulett, legemiddel og til og med valuta. I dag blir den hovedsakelig brukt i smykkeproduksjon. Hva snakker vi om? Edelkorallen i Middelhavet — som er så verdifull at den er blitt kalt rødt gull.

Nøyaktig hva er edelkorallen? Hvordan og hvor dannes den? Hvilke metoder er blitt brukt for å høste den? Hvordan er den blitt bearbeidet i tidligere tider? Og hvordan blir den bearbeidet i dag?

Dyr, plante eller mineral?

Naturforskere i oldtiden gav beskrivelser av edelkorallen (Corallium rubrum), hvordan den ble høstet, og hva den ble brukt til. Men det forhold at den er skjelettet av en organisme i dyreriket, slik faktisk alle koraller er, ble ikke forstått før på 1700-tallet. Det som kan se ut som blomster på et miniatyrtre, er egentlig tentaklene til levende skapninger — kolonier av polyppdyr. Grenene, som kan bli 25 til 30 centimeter lange, er massive kalkavleiringer som hele kolonier av disse organismene har utsondret for å beskytte seg. Hver gren har en ensartet farge, men det er mulig å oppfatte flere forskjellige nyanser av rødt. Edelkorallen vokser på alle slags faste overflater — en klippe, et skipsvrak eller til og med en gammel kanonkule — ned til en dybde av 250 meter, men den er avhengig av smult, uforurenset farvann med forholdsvis høy saltholdighet og en vanntemperatur som varierer mellom 10 og 30 grader. Den forekommer i Middelhavet utenfor kysten av Spania, Frankrike, Italia, Jugoslavia, Albania, Hellas, Tunisia, Algerie og Marokko og i Atlanterhavet utenfor kysten av Kapp Verde og Marokko. Hvert år vokser unge kolonier anslagsvis fire til åtte millimeter i lengden og blir omkring halvannen millimeter tykkere.

 Verdsatt siden oldtiden

Arkeologiske funn viser at menneskene i lang tid har verdsatt, bearbeidet og handlet med koraller. Til å begynne med plukket de sannsynligvis bare opp grener som ble skylt i land på strendene ved Middelhavet. Fragmenter av edelkorall, trolig brukt som amuletter, er blitt funnet i gamle gravkamre i Sveits. Edelkorall hørte med til en sumerisk guddoms smykker. Egypterne verdsatte koraller høyt. Jøder i gammel tid anså dem for å ha like stor verdi som sølv og utsøkt gull. (Ordspråkene 8: 10, 11; Klagesangene 4: 7) Også kelterne betraktet dem som svært verdifulle. De brukte dem som utsmykning på våpnene sine og på hestenes bisler.

Den romerske naturforskeren Plinius forteller at man i det første århundre evt. høstet edelkorall i Golfe du Lion (Løvebukta), utenfor vestkysten av den italienske halvøya og rundt Sicilia. Kolonier av koraller ble dratt opp med garn eller skåret løs med skarpe jernredskaper. På den tiden ble korallene betraktet som et botemiddel mot feber, nyrestein og øyelidelser. Man trodde også at de kunne beskytte sine eiere mot tyfoner og lynnedslag.

På 900-tallet hadde araberne i Nord-Afrika oppfunnet et redskap for høsting av koraller — et stort skråkors dannet av trebjelker som var fire—fem meter lange. Det var utstyrt med et steinlodd og grupper av håver, noen åtte meter lange, som hang på endene og i midten. Dette redskapet ble senket fra en båt ned til sjøbunn som var dekket av koraller, og ble slept bortover bunnen. Grener av koraller ble brutt av, ble viklet inn i håvene og ble høstet ved at redskapet ble trukket opp til overflaten. Varianter av dette utstyret ble brukt inntil for få år siden. Bekymring for at denne metoden ødela  sjøbunnen og det marine dyrelivet, førte til at den ble forbudt til fordel for bruk av dykkere. I teorien kan dykkere være mer selektive og skånsomme, men i praksis har det vist seg at enkelte har klart å ribbe sjøbunnen fullstendig for koraller.

Et tradisjonelt italiensk kunsthåndverk

Oldtidens romerske kunsthåndverkere laget amuletter, perlehalskjeder og skulpturer med motiver fra mytologien og naturen. På 1100-tallet ble det eksportert store mengder perler, knapper og andre gjenstander fra Genova til Konstantinopel og andre havnebyer i middelhavsområdet. På Marco Polos tid (1200-tallet) var koraller fra Middelhavet etterspurt i India og Indokina, og arabiske handelsmenn fraktet dem helt til Kina.

Trapani, Napoli, Genova og andre byer framstilte store mengder prydgjenstander med polerte overflater. I de periodene da den såkalte manierismen og barokken var framherskende stilretninger (fra 1500- til 1700-tallet), stod produktene fra Trapani i en særklasse. Små korallfigurer som ble montert på plater av tre eller forgylt metall, utsmykket alle slags gjenstander — smykkeskrin, serveringsbrett, malerirammer, speil og alterkar. Forseggjorte julekrybber ble skåret ut i korall, og tusenvis av små korallperler ble sydd på praktfulle klesplagg og altertepper. Særlig på 1800-tallet ble det laget en lang rekke prydgjenstander i alle slags stiler og former — smykkesett, tiaraer, øreringer, anheng, halskjeder, kameer, brosjer og armringer med utskjæringer i form av blomster, blad, dyr og med motiver inspirert av klassisk kunst.

Byen Torre del Greco, i Napolibukta, har spesialisert seg på bearbeiding av edelkorall. Ja, byen bearbeider anslagsvis 90 prosent av all edelkorall som blir høstet verden over. Her bruker dyktige kunsthåndverkere sirkelsager for å skjære opp korallgrener i flere deler. Av noen av disse delene blir det framstilt runde perler ved maskinbearbeiding. Andre deler blir bearbeidet for hånd til bestemte former og størrelser, og deretter blir de polert og montert på ringer, øreringer og andre gjenstander. Mellom 50 og 75 prosent av råmaterialet går til spille eller blir kastet under produksjonsprosessen, noe som er en av grunnene til at ferdige korallsmykker koster mer pr. gram enn gullsmykker.

Denne næringsvirksomheten har hatt sine gylne tider og skapt store formuer. Dessverre, sier boken Il Corallo Rosso (Edelkorallen), har den også tiltrukket seg personer som har vært «drevet av et ønske om å oppnå rask og lettvint profitt», og som har vært i stand til å utnytte korallbankene i så stor grad at «de er i ferd med å bli ødelagt». På grunn av bekymring for edelkorallens framtid og for den næringen som er avhengig av den, har enkelte tatt til orde for at det bør drives fornuftig ressursforvaltning. Selv om man ikke regner med at edelkorallen står i fare for å bli utryddet, blir det stadig vanskeligere å finne grener som er store nok til at de kan bli brukt i smykkeproduksjon. I dag kommer de råmaterialene som blir brukt i framstillingen av italienske korallsmykker, også fra Stillehavet. Forskjellige arter blir høstet rundt Japan og Taiwan på over 300 meters dyp, der man også bruker miniubåter og fjernstyrte roboter. To tusen kilometer utenfor kysten av Hawaii vokser det verdifulle koraller på så store dyp som 1500 meter.

Praktfulle smykker og figurer av korall vitner om dyktigheten til kunsthåndverkere som har holdt denne bemerkelsesverdige tradisjonen i hevd. Og for dem som verdsetter Skaperens gjerninger, er det ’røde gullet’ fra Middelhavet et eksempel på de utallige verk som han har frambrakt til glede for menneskene. — Salme 135: 3, 6.

[Bilde på side 16]

Halskjede fra 1800-tallet laget av 75 000 korallperler

[Rettigheter]

Per gentile concessione del Museo Liverino, Torre del Greco

[Bilde på side 17]

Levende koraller

[Bilder på side 18]

Tiara

Alterkalk fra 1600-tallet

Smykker

[Rettigheter]

Alle bilder: Per gentile concessione del Museo Liverino, Torre del Greco

[Bilderettigheter på side 17]

Per gentile concessione del Museo Liverino, Torre del Greco