Vi betrakter verden

Økende bruk av banneord

Mange nordamerikanere frykter for at de er «i ferd med å tape kampen om å bevare høfligheten,» står det i en artikkel i The Toronto Star. Dette vises spesielt ved at «banning stadig bli mer akseptert». Ifølge P.M. Forni, leder av Johns Hopkins universitets prosjekt om høflighet, er banning nå blitt så vanlig at mange unge ikke synes det er galt, og de fleste voksne ser ikke ut til å legge merke til det eller bry seg om det. Avisen melder at ifølge professor Timothy Jay «begynner barn å bruke banneord så tidlig som i ettårsalderen, når de får evnen til å fange opp ord de hører fra foreldrene eller på TV». Tall fra en undersøkelse viser at «banneord utgjør omkring 10 prosent av en voksens ordforråd på arbeidsplassen og 13 prosent i fritiden». En annen statistikk som er gjengitt i The Toronto Star, viser at i USA «økte banningen på TV med mer enn 500 prosent fra 1989 til 1999».

 Hvordan sovende seilere holder seg på riktig sted

I tillegg til at de fuglene som kalles seilere, sover mens de flyr, klarer de også å holde seg over territoriet sitt uten å bli ført av sted med vinden. For å finne ut hvordan de klarer dette, har ornitologene Johan Bäckman og Thomas Alerstam ved Lund universitet i Sverige brukt radar for å få oversikt over seilernes bevegelser om natten. Som det tyske tidsskriftet Bild der Wissenschaft skriver, observerte forskerne et bestemt flygemønster som holder seilerne på plass. Fuglene stiger høyt, opptil 3000 meter over havet, og flyr så diagonalt mot vinden og skifter regelmessig retning etter noen få minutter. Dette regelmessige mønsteret gjør at de beveger seg fram og tilbake over territoriet sitt. Men når det var liten vindstyrke, observerte man at seilerne fløy i sirkler mens de sov.

«Den sykdommen vi ikke trenger å få»

«Benskjørhet er den sykdommen vi ikke trenger å få,» skriver den australske avisen The Sun-Herald. «Den kan i stor grad forebygges. Allikevel er det forutsagt at innen år 2020 vil hver tredje sykehusseng være opptatt av kvinner med benbrudd.» En rapport fra Australias osteoporoseorganisasjon viser at denne sykdommen, som gjør benvevet porøst og sprøtt, «er mer vanlig enn høyt kolesterol, allergier og vanlig forkjølelse. Den er dyrere å behandle enn diabetes og astma. Og det er flere kvinner som dør på grunn av lårhalsbrudd, enn av alle kreftformer som rammer kvinner, til sammen». Ifølge professor Philip Sambrook viser overslag at i Australia vil halvparten av kvinnene og en tredjedel av mennene få benbrudd på grunn av benskjørhet en eller annen gang i livet. «Den beste måten å forebygge på,» skriver avisen, «er å bygge opp sterkt benvev de første 30 årene av livet ved trening og tilstrekkelig kalsiuminntak.» Risikoen for å få benskjørhet kan bli sterkt redusert ved at man ikke røyker, og ved at man unngår overdrevent inntak av alkohol og koffein. Det er gunstig å trene regelmessig og å spise mat som er rik på kalsium og D-vitamin.

En helgen som løser knuter

«I de senere år har flere helgener vært spesielt populære: Sankt Judas Taddeus, de tapte sakers skytshelgen; Sankt Rita, de fortviltes frelser; Sankt Hedvig, skyldneres beskytter; Sankt Expeditus, de presserende sakers skytshelgen,» skriver den brasilianske avisen Veja. Den siste helgenen som er blitt populær blant Brasils katolikker, er «Vår Frue som løser knuter». Denne uvanlige tittelen kommer fra et maleri som henger i et kapell i Augsburg i Tyskland, og som framstiller jomfru Maria mens hun løser knutene på et bånd. Markedsført av kjente personer i mediene har «Vår Frue som løser knuter» fått tilhengere som søker hennes hjelp til å løse knutene sine når det gjelder helsen, ekteskapet og økonomiske problemer. Dette har samtidig skapt en lukrativ forretning med medaljonger, rosenkranser, helgenbilder og klistremerker til bilene. «Dette ’løse knuter’-hysteriet er ikke så farlig, og det vil ikke vare lenge,» sier Darci Nicioli, som forretter ved Brasils største katolske helligdom.

Evangeliet i verdensrommet

Mens vitenskapsmenn fortsatt diskuterer muligheten for at det er liv i verdensrommet, har prester ved Vatikanets observatorium trukket den konklusjon at «jordens innbyggere ikke er de eneste Gud skapte i universet,» melder avisen Berliner Morgenpost. «Gud skapte også utenomjordiske vesener.» George Coyne, leder ved observatoriet, sier at «universet rett og slett er altfor stort til at vi kan være alene». For å nå disse utenomjordiske vesenene med evangeliet er det flere klostre som sender Det nye testamente ut i rommet som et kodet budskap. Det Vatikanet nå ønsker å få vite, sier avisen, «er om Jesus Kristus også har åpenbart seg på andre planeter». Og, tilføyer Coyne, «om Jesus Kristus også frelste innbyggerne» på disse planetene.

Dommedagsklokken stilles på nytt

Tidsskriftet The Bulletin of the Atomic Scientists har skjøvet viserne på den berømte dommedagsklokken «fram to minutter, til sju minutter før midnatt,» melder Paris-avisen International Herald Tribune. «Bekymring på grunn av nedrustningens sakte tempo, sikkerheten ved de eksisterende atomvåpenlagrene og terrorismen» førte til denne forandringen. Klokken — som er et symbol på hvor nær verden er kjernefysisk utslettelse — er blitt stilt 17 ganger siden den ble første gang brukt i 1947. Etter at Sovjetunionen falt, i 1991, ble viserne flyttet tilbake til 17 minutter før midnatt, men i årenes løp har viserne gradvis krøpet nærmere midnatt igjen. Klokken ble sist stilt i 1998, fra 14 minutter til 9 minutter før midnatt. Siden da er bare 3000 atomvåpen blitt ødelagt, noe som betyr at atommaktene fortsatt har mer enn 31 000.

Sveits vil bli med i FN

«Med liten margin ble det avgjort i en folkeavstemning at det nøytrale Sveits . . . skal legge flere tiår med isolasjonspolitikk bak seg og bli medlem av De forente nasjoner,» melder The New York Times. Sveits må levere inn en formell søknad til FNs generalforsamling for å bli organisasjonens medlemsnasjon nummer 190. Forrige gang det ble foretatt en avstemning i Sveits angående medlemsskap, i 1986, ble forslaget nedstemt med et overveldende flertall «på grunn av frykten for å sette nasjonens tradisjonelle nøytralitet i fare». Hva er det som har ført til denne forandringen? «Selv om De forente nasjoners europeiske hovedsete ligger i Genève, og selv om landet deltar aktivt i flere FN-organer, fryktet regjeringen at fortsatt motvilje mot å bli medlem ville svekke Sveits politisk og økonomisk og underminere dets innsats som fredsmegler i konflikter i fjerntliggende områder,» skriver The New York Times. Sveits kan også ha sett seg nødt til å forbedre sitt rykte etter at det ble oppdaget at sveitsiske banker hadde holdt holocaustofres kontoer skjult, og at landet hadde nektet å ta imot flyktninger ved grensen som forsøkte å flykte fra Nazi-Tyskland.

Dødelige steroider

I Polen er det anslått at «omkring 60 prosent av dem som holder på med kroppsbygging, bruker steroider,» melder den polske ukeavisen Wprost. Tenåringer som er 17—18 år, begynner å bruke steroider tidlig på året, «slik at de innen juni kan vise fram musklene sine når de oppholder seg ved svømmebassenger utendørs». Selv om steroider «kan kjøpes i nesten alle helsestudioer», er de farlige for kroppen. «Steroider skader ikke bare leveren, men musklene også,» sier professor Janusz Nauman ved det medisinske universitet i Warszawa. Andre bivirkninger innbefatter problemer med hud og hår, hyperaktivitet, aggressiv oppførsel og plagsomme følelsesmessige forstyrrelser. Noen bivirkninger av å ha brukt steroider viser seg etter flere år. Ett eksempel er tilfellet med «idrettsutøvere fra [det tidligere] Øst-Tyskland, hvor det ble inntatt store mengder steroider i begynnelsen av 1950-tallet; den virkning det hadde på helsen, ble tydelig i 1970- og 1980-årene,» sier Nauman. Og, tilføyer Wprost, bruk av steroider «øker muligheten for at man begynner å bruke heroin og andre stoffer».