Barne- og ungdomsidrett — en ny voldsepidemi

▪ Noen elever fra high school kom sammen for å spille amerikansk fotball. Kampen endte i et spetakkel med mer enn 100 foreldre, trenere og spillere som ropte og slo, etter at en touchdown på overtid hadde avgjort kampen.

▪ En gruppe gutter og jenter i alderen 9—12 år spilte amerikansk fotball. Da en spiller på ti år mistet en pasning, kastet treneren ham i bakken slik at han brakk begge armene.

▪ En trener for et baseballag for gutter på 8—12 år tok en av spillerne ut av kampen. Guttens far truet med å drepe treneren og ble dømt til 45 dagers fengsel.

▪ På en treningskamp i ishockey for barn begynte to fedre å krangle om hvordan spillereglene ble fulgt. Den ene faren slo den andre i hjel foran øynene på offerets tre barn.

RYSTENDE rapporter som disse er blitt urovekkende vanlige mange steder. På idrettsplasser, basketballbaner, skøytebaner og andre steder ser det ut til at det sprer seg en ny voldsepidemi. Det er vold fra foreldre og trenere som heller vil slåss enn å tape. Jeffrey Leslie, president for Jupiter-Tequesta  idrettsforening i Florida, sier: «Jeg har sett foreldre som roper til barna sine, som presser dem for hardt for at de skal lykkes; barn som slår eller sparker motspillere på oppfordring fra foreldrene; barn som gråter på banen fordi de er flaue over foreldrene sine.» Han legger til: «Det er ingenting som barne- og ungdomsidrett når det gjelder å få fram det verste i foreldrene.» For å beskytte barna mot slik vold har man noen steder gått til det drastiske skritt å nekte enkelte foreldre å være til stede når barna deres deltar i idrettsarrangementer.

Hva er blitt resultatet av dette ukontrollerte raseriet? Fred Engh, grunnlegger av og president for det nasjonale forbund for ungdomsidrett med base i Florida, sier: «Denne skammelige oppførselen blant et økende antall voksne forurenser ungdomsidretten, forgifter moroa og sender ut stygge signaler til millioner av barn.»

Seier for enhver pris

Det virker som om årsaken til dette problemet er at noen foreldre ønsker å se barna sine overgå andre barn og vinne for enhver pris. En representant for et kanadisk institutt som arbeider for å forhindre barnemishandling, sier: «Når det å vinne er alt, når styrke er alt, da skapes det et miljø hvor de sårbare lider. I disse idrettene er barna de sårbare.» En representant for en idrettshøyskole i Ontario i Canada sier at barn som blir utsatt for slikt press, «kan utvikle psykiske problemer i tidlig alder. Og når de blir eldre, [kan] de ha vanskeligheter med å takle nederlag».

Det er ikke overraskende at raseriet til foreldrene og overivrige trenere ofte smitter over på de unge idrettsutøverne. Under en volleyballkamp mellom to jentelag ble dommerne angrepet av spillere sju ganger. En jente som ble utvist fra en tennismatch, reagerte med å gjøre hærverk på bilen til en av funksjonærene. Etter at en bryter på high school hadde fått en advarsel på grunn av et ulovlig grep, skallet han til kamplederen, slik at kamplederen falt bevisstløs om. «Det pleide å være slik at ungdomsidrett [var] det eneste fristedet for god sportsånd,» sier Darrell Burnett, en klinisk psykolog som veileder barn og ungdom innen idretten. «Men slik er det ikke lenger. Man deltar ikke lenger bare for moro skyld.»

Hva foreldre kan gjøre

Foreldre bør huske at barn liker å være med på sportslige aktiviteter fordi det er morsomt, og fordi de får utfolde seg. Det å gjøre barneidrett til en stressfylt aktivitet og å utsette barna for verbal mishandling virker derfor mot sin hensikt — og er ukjærlig. Bibelen sier til foreldre: «Driv ikke fram motviljen hos barna deres.» — Efeserne 6: 4, «Ungdomsoversettelsen».

Hva kan hjelpe foreldre til å bevare likevekten når det gjelder dette? For det første kan det være til hjelp at dere forsøker å ha i tankene hvordan det var da dere var unge. Var virkelig deres prestasjoner nærmest på et profesjonelt nivå? Er det rimelig å forvente at sønnen eller datteren deres skal kunne klare å nå opp til det? Tross alt er ’barna svake’. (1. Mosebok 33: 13) For det andre må dere forsøke å ha et sunt syn på det å vinne og tape. Bibelen kaller ubehersket rivalisering «tomhet og jag etter vind». — Forkynneren 4: 4.

En tidligere baseballspiller i eliteserien oppmuntrer interessant nok foreldre til å ha det rette perspektiv på det å vinne og tape; ikke bli sint når et barn ikke spiller bra, og bli heller ikke for begeistret når han eller hun vinner. I stedet for å gjøre det å vinne til det viktigste bør foreldre fokusere på at barnet har det moro, og at det holder seg fysisk i form.

Noen foreldre har derfor kommet fram til at organisert barneidrett har en tendens til  å stimulere usunn konkurranseånd. Men det betyr ikke at barna deres ikke får holde på med idrett sammen med andre. Mange kristne foreldre har for eksempel funnet ut at barna deres liker å spille fotball eller lignende med andre trosfeller på en gressplen eller en bane. På den måten har foreldrene mer kontroll med hvem barna er sammen med. Familieutflukter kan også gi flere anledninger til morsomt ballspill. Det er sant at dette ikke vil gi den samme spenningen som å være med på et vinnerlag. Men ikke glem at i beste fall er ’kroppslig øving bare nyttig til litt; men gudhengivenheten er nyttig til alt’. (1. Timoteus 4: 8) Ved å bevare et likevektig syn på idrett kan du forhindre at barnet ditt blir offer for en ny voldsepidemi.

[Bilder på side 15]

Idrett bør være morsomt og ikke en kilde til konflikter