Hennes løsning på støyforurensning

«Jeg jobber for en leketøysbedrift. Det er et ganske rutinepreget arbeid, og de ansatte får lov til å lytte til musikk. En av kollegene mine, som jobber i et avlukke ved siden av meg, er veldig glad i høre på nedbrytende musikk. To andre arbeidere i min avdeling liker også den type musikk. Men for meg var det en prøvelse å måtte høre på den åtte timer om dagen.

Jeg tenkte over fordelene ved å beholde jobben. Én fordel var at sjefen min alltid hadde gitt meg fri til å være til stede ved områdestevner og spesielle møter for Jehovas vitner som er i heltidstjenesten. Dessuten tar det meg ikke lang tid å reise til jobben, og arbeidssituasjonen min gjør det enkelt for meg å bruke tid i tjenesten.

Jeg henvendte meg til kollegene mine og spurte høflig om de enten kunne sette på en annen type musikk eller dempe lyden. De reagerte ved å klage til sjefen. Sjefen kalte meg inn på kontoret sitt. Hun sa: ’Sharon, du kan ikke omvende folk i denne bedriften til din religion. Våre ansatte kan høre på hva de vil.’

Jeg spurte da om jeg kunne ta med meg min egen kassettspiller og et par øretelefoner. Hun sa at det var greit. Jeg tok med meg lydbåndopptak av bladet Vakttårnet. Det har hjulpet meg til å unngå å måtte høre på usunn musikk. Å lytte til kassettene har også hjulpet meg til å holde meg åndelig sterk.» — Fortalt av Sharon Quan.