Vi betrakter verden

For bedre helse — le!

En god latter gjør mer enn bare å lyse opp hverdagen. Ifølge noen japanske leger er det slik at en god latter normaliserer ubalanse i det endokrine system, nervesystemet og immunsystemet, stabiliserer hjerterytmen og pusten og kan gi midlertidig lindring for dem som lider av revmatisme. Latter stimulerer det sympatiske nervesystemet og øker dermed blodtilførselen til musklene og hjerneaktiviteten. Når vi ler hjertelig, trener vi samtidig musklene. I en undersøkelse som var omtalt i Tokyo-avisen IHT Asahi Shimbun, viste det seg at magemusklene til én av de leende forsøkspersonene «anstrengte seg like mye som de ville ha gjort hvis han hadde gjort sit-ups». Psykiateren Michio Tanaka i Osaka hadde mye positivt å si om den virkningen latter har. Ifølge Tanaka «er latter som en virkningsfull medisin uten bivirkninger».

 Dyr er sin egen «lege»

«Et økende antall etologer mener nå at ville dyr kan dekke sine egne medisinske behov,» melder London-avisen The Economist. Sjimpanser i Tanzania helbreder seg selv for innvollsorm ved å spise margen i en plante som inneholder kjemiske stoffer som dreper slike ormer. Og sjimpanser over hele Afrika spiser blad som er dekket med mikroskopiske pigger som skurer tarmene deres rene for ormer. Papegøyer som spiser frø som inneholder giftige alkaloider, spiser også leirjord som tydeligvis fjerner giften fra denne farlige dietten. Brunbjørner i Alaska, kanadiske snøgjess og ulver spiser alle sammen planter for å bli kvitt innvollsparasitter. Blodprøver fra en rekke ville dyr viste at mange av dem i sitt naturlige miljø hadde overlevd alvorlige virus- og bakterieinfeksjoner som ofte er dødelige når dyrene lever i fangenskap. «Slike observasjoner,» skriver The Economist, «viser at ville dyr kan gjøre noe for å holde seg selv friske som dyr i fangenskap ikke kan.»

Dreper flest

«Aids kommer til å stille svartedauden i skyggen som den verste pandemien i historien,» sier New Scientist. «På 1300-tallet feide svartedauden over Europa og Asia og drepte omkring 40 millioner. Nå, nærmere 700 år senere, gjentar historien seg.» Ifølge en reportasje i British Medical Journal vil omkring 65 millioner ha dødd av aids innen 2010. Mens det for tiden er flere som har tuberkulose og malaria, sies det at de økonomiske og sosiale virkningene av disse sykdommene vil være mindre enn virkningene av aids.

Foreldre og tenåringer

Ifølge en reportasje i London-avisen The Times får foreldrene langt større emosjonelle og psykologiske skader av en konflikt i familien enn deres tenåringsbarn får. Reportasjen sier at foreldre ikke bør «liste seg på tå rundt irritable tenåringer i frykt for å såre deres ømtålige følelser». I stedet «bør foreldre beskytte seg selv . . . ved å opptre med større myndighet som foreldre». Professor Laurence Steinberg ved Temple universitet i Philadelphia i Pennsylvania i USA, som forsker på barn og unges oppvekstmiljø, sier at barn er mye mer robuste enn folk tror. Etter at han har studert tusenvis av foreldre i mer enn ti år, sier han: «Den myndige forelder er kjærlig og engasjert, men likevel bestemt og konsekvent når det gjelder retningslinjer, grensesetting og forventninger.» Unge som vokser opp med slike foreldre, utretter mer og er lykkeligere, og det er derfor mindre sannsynlig at de vil engasjere seg i samfunnsfiendtlige handlinger og kriminalitet, sier reportasjen.

Behovet for berøring

«Vi trenger berøring like mye som vi trenger sollys, vann og mat,» skriver den polske ukeavisen Polityka. Alle har et nettverk av følelegemer under huden som er følsomme for forskjellige former for berøring. Når noen tar på oss, «oppfatter hjernen det og forstår det og gjør det om til et smil, bedre humør eller en annen vennlig gest». Barn trenger spesielt fysisk kontakt og særlig i de første årene. Dessverre er det mange foreldre som bare berører barna sine når de kler på dem, vasker dem, gir dem mat eller straffer dem. Men mange undersøkelser har vist at barn som blir holdt på armen, kost med, kysset og kjærtegnet, har bedre helse og vekst og blir mer intelligente enn dem som «blir holdt på kald avstand,» skriver Polityka.

Verdens innsjøer i fare

«Det er ikke en innsjø igjen på jorden som ikke allerede er berørt av menneskenes aktiviteter,» sier William Cosgrove, visepresident i det globale vannrådet, World Water Council. «Vi ødelegger innsjøene, og det kan bli katastrofalt for de samfunnene som er avhengige av dem.» Forurensningen kommer fra industri, bondegårder og kloakk, og en innsjø kan allerede være påført alvorlig skade selv om den ser frisk og ren ut, sier Cosgrove og legger til: «Så skjer det noe — for eksempel en forandring i vanntemperaturen — og plutselig kan en innsjø være fullstendig forandret. Når prosessen først har startet, er den vanskelig å få stoppet.» Victoriasjøen, Afrikas største innsjø, er ett eksempel. I løpet av de siste 20 årene har flere fiskearter dødd av forurensning som innbefatter ubehandlet kloakk. Innsjøen Tai Hu i Kina er også alvorlig truet. «Eksperter sier at man nærmest kan gå på overflaten på grunn av alvorlig forurensning,» melder World Water Council. Ifølge en melding fra nyhetsbyrået Reuters kommer 90 prosent av det ferskvannet som menneskene bruker, fra innsjøer.

«Hjertet er fullt — hodet er helt tomt»

Kjærlighetsbrev forfattet av profesjonelle brevskrivere er etterspurt, ifølge den tyske ukeavisen Die Woche. Det er flere skribenter som mot et honorar tilbyr sin hjelp til dem som ikke klarer å sette ord på følelsene sine. Teksten kan være lidenskapelig eller mer forretningsmessig, alt etter som kunden ønsker det. Man kan også bestille dikt til en pris man blir enig om. Noen av disse skribentene er profesjonelle skribenter eller journalister, mens andre skriver kjærlighetsbrev som en hobby. Noen har lagt ut et spørreskjema på Internett, slik at datamaskinen kan lage et brev ut ifra det. Uansett er man ikke garantert suksess. Én slik kjærlighetsbrev-skribent har forfattet «rørende frierier og løfter» i tre år, men kjæresten til hans lojale kunde vil fortsatt ikke si ja.

God form og sykedager

Ifølge en undersøkelse foretatt av det finske forbundet for helsestudioer fører trening til færre sykedager. Mange arbeidsgivere i Finland handler ut fra denne kunnskapen for å holde sine ansatte på jobben. «Halvparten av alle finske arbeidstakere er ansatt i firmaer som har et treningsprogram for de ansatte,» melder Finnfacts, et blad som blir utgitt av industriens og arbeidsgivernes sentralforbund i Finland. «Firmaer gir de ansatte kurs i hvordan de kan slutte å røyke og gå ned i vekt, og har forskjellige former for treningsgrupper.» Finske firmaer investerer mer enn 500 millioner kroner årlig på slike programmer fordi de vet at redusert fravær vil betale dem igjen mangedobbelt.

Ta vare på ryggen din!

«Dårlig kroppsholdning, overvekt og for lite trening vil over tid svekke ryggraden din,» sier den spanske avisen El País Semanal. Det er anslått at 80 prosent av innbyggerne i industrilandene har ryggproblemer en eller annen gang i livet. Den spanske klinikken Kovacs, som spesialiserer seg på problemer med ryggraden, anbefaler at vi lærer oss å rette på holdningen vår for å forebygge og lindre ryggsmerter. Noen enkle råd er: Sov på siden med ryggraden rett. Støtt ryggen mot stolryggen når du sitter. Hold skuldrene i deres naturlige stilling når du sitter foran en datamaskin. Bøy heller knærne enn ryggen hvis du må bøye deg ned. Og hvis du må stå lenge, så legg vekten på det ene benet mens du hviler den andre foten på en skammel eller et trinn.