Et tryggere svangerskap — hvordan?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I MEXICO

IFØLGE FNs befolkningsfond er det hvert år over en halv million kvinner som dør av svangerskapsrelaterte årsaker. FNs barnefond (UNICEF) rapporterer dessuten at det hvert år er over 60 millioner gravide kvinner som får alvorlige komplikasjoner under svangerskapet, og at nesten en tredjedel av disse pådrar seg livsvarige skader eller infeksjoner. I utviklingsland er mange kvinner fanget i et kretsløp av svangerskap, barnefødsler og forsømmelse av seg selv, og de blir utslitte og syke. Ja, et svangerskap kan være skadelig — til og med direkte farlig. Er det noe en kvinne selv kan gjøre for at svangerskapet hennes skal bli tryggere?

Før svangerskapet

Planlegging. Ektepar bør drøfte hvor mange barn de vil ha. I utviklingsland er det vanlig å se kvinner med små barn amme ett barn og samtidig være på vei med det neste. Ved nøye planlegging og overveielse kan det imidlertid gå litt tid mellom fødslene. På den måten får kvinnen et pusterom og mulighet til å komme seg igjen etter hver fødsel.

Kosthold og ernæring. Før en kvinne blir gravid, trenger hun — ifølge en amerikansk forening til fremme av bedre svangerskapsomsorg — minst fire måneder på å bli velernært og bygge seg opp etter at hun kanskje har vært utsatt for skadelige stoffer. Faren for ryggmargsbrokk, som er en nevralrørsdefekt, blir betydelig redusert når en vordende mor får tilstrekkelig tilførsel av folinsyre. Siden fosterets nevralrør lukker seg mellom 24 og 28 dager etter unnfangelsen — lenge før mange kvinner oppdager at de er gravide — tar noen kvinner som planlegger å bli gravide, folinsyretilskudd.

Et annet viktig stoff er jern. En gravid kvinnes behov for jern fordobles faktisk under svangerskapet. Hvis hun har for lite jern — slik mange kvinner i utviklingsland har — kan hun få jernmangelanemi. Denne tilstanden kan forverre seg ved gjentatte svangerskap fordi kvinnen ikke får tid til å fylle jerndepotene mellom hvert svangerskap. *

 Alder. Dødsrisikoen er 60 prosent høyere for gravide under 16 år enn for gravide i 20-årene. På den annen side er det større sannsynlighet for at kvinner over 35 skal føde barn med medfødte misdannelser, for eksempel Downs syndrom. Svært unge mødre eller mødre som er i slutten av sin fruktbare periode i livet, er mer utsatt for svangerskapsforgiftning. Denne komplikasjonen, som kjennetegnes av forhøyet blodtrykk etter 20. svangerskapsuke, væskeopphoping i kroppen og utskillelse av eggehvite i urinen, utgjør en økt fare for både barnets og morens liv.

Infeksjonssykdommer. Urinveisinfeksjon, livmorhalsinfeksjon og mage- og tarminfeksjon kan forverre seg under et svangerskap og øke faren for prematur fødsel og svangerskapsforgiftning. Enhver infeksjonssykdom bør naturligvis helst behandles før man blir gravid.

Helsehjelp under svangerskapet

Svangerskapskontroll. Regelmessige legebesøk gjennom hele svangerskapet reduserer faren for dødsfall. Selv i land hvor det er begrensede muligheter for regelmessige undersøkelser på klinikker og sykehus, er det ofte mulig å få hjelp av godt opplærte jordmødre.

Svangerskapskontroll kan gjøre helsepersonell oppmerksom på forhold som kan gjøre det nødvendig for dem å ta spesielle forholdsregler. Det kan for eksempel dreie seg om flersvangerskap, forhøyet blodtrykk, hjerte- og nyreproblemer og diabetes. I noen land kan en gravid kvinne få stivkrampevaksine for at den nyfødte ikke skal få stivkrampe. Mellom 26. og 28. svangerskapsuke kan hun også bli testet for gruppe B-streptokokker. Hvis disse bakteriene finnes i tykktarmen, kan de smitte barnet under fødselen.

En vordende mor bør være forberedt på å gi helsepersonell alle nødvendige opplysninger, også sin sykehistorie. Hun bør også føle seg fri til å stille spørsmål. Hun bør straks søke legehjelp ved blødninger, plutselig rødflammethet i ansiktet, sterk og vedvarende hodepine eller smerter i fingrene, plutselig svekket eller tåkete syn, sterke smerter i underlivet, vedvarende oppkast, kuldegysninger eller feber, forandringer med hensyn til hvor ofte eller hvor kraftig fosteret beveger seg, tap av væske gjennom skjeden, smerte under vannlating eller unormalt lite urin.

Alkohol og vanedannende stoffer. Hvis en vordende mor nyter alkohol eller bruker vanedannende stoffer (innbefattet tobakk), øker faren for at barnet skal bli psykisk utviklingshemmet, få fysiske misdannelser og til og med atferdsmessige forstyrrelser. Barn av narkomane mødre er til og med blitt født med abstinenssymptomer. Noen tror at et glass vin i ny og ne ikke er skadelig, men ekspertene anbefaler vanligvis total avholdenhet under svangerskapet. Vordende mødre bør også være oppmerksom på faren ved passiv røyking.

Legemidler. En gravid kvinne bør ikke ta noe legemiddel med mindre det er spesielt foreskrevet av en lege som er klar over hennes tilstand, og som nøye har vurdert eventuelle farer. Det kan også være skadelig med tilskudd av enkelte vitaminer. For mye vitamin A, for eksempel, kan forårsake misdannelser hos fosteret.

Vektøkning. En gravid kvinne bør ikke veie for lite, men heller ikke for mye. Ifølge boken Krause’s Food, Nutrition and Diet Therapy er det 40 ganger større dødsrisiko for nyfødte med lav fødselsvekt enn for nyfødte med normalvekt. På den annen side vil moren bare bli overvektig hvis hun prøver å spise for to. En passende vektøkning — som blir tydeligere etter de fire første månedene — er et tegn på at en vordende mor inntar riktig mengde med mat i forhold til sitt økende behov. *

Hygiene og andre faktorer. Den gravide kan bade og dusje normalt, men bør unngå  utskylling av skjeden. Hun bør også unngå enhver kontakt med noen som har en virusinfeksjon, for eksempel rubella, eller røde hunder. For ikke å få toksoplasmose må hun dessuten holde seg langt unna katteekskrementer og ikke spise kjøtt som ikke er gjennomstekt. Grunnleggende hygieniske tiltak, som det å vaske hendene og å vaske rå mat, er helt nødvendige. Seksuell omgang utgjør vanligvis ikke noen risiko, bortsett fra i de siste ukene av svangerskapet eller hvis kvinnen har blødninger eller magekrampe eller har abortert tidligere.

En vellykket fødsel

En gravid kvinne som tar godt vare på seg selv under svangerskapet, reduserer faren for at det skal oppstå komplikasjoner under fødselen. Hun vil naturligvis ha bestemt seg for hvorvidt hun skal føde hjemme eller på sykehus. Hun vil også til en viss grad vite hva hun kan forvente seg, og hva hun skal gjøre for å samarbeide med den erfarne jordmoren eller legen. Denne personen kjenner på sin side til hennes informerte ønsker — på steder hvor det er mulig å etterkomme slike — med hensyn til fødestilling, klipping (episiotomi), bruk av tang, smertestillende midler og elektronisk overvåking av fosteret. Det må også tas stilling til andre spørsmål: Hvilket sykehus ønsker kvinnen å komme på hvis det oppstår komplikasjoner under hjemmefødselen? Nøyaktig hva kommer til å bli gjort ved store blodtap? Ettersom mange fødende kvinner dør som følge av blødninger, må bloderstatninger for pasienter som ikke godtar blodoverføring, være lett tilgjengelige. Man bør også på forhånd tenke igjennom hva man vil gjøre hvis det blir nødvendig med keisersnitt.

Bibelen sier at barn er en gave fra Gud, en «arv». (Salme 127: 3) Jo mer en kvinne vet om sitt svangerskap, jo mer vellykket vil det bli. En kvinne som tar godt vare på seg selv før og under et svangerskap og tenker nøye igjennom de forskjellige sidene ved fødselen, gjør sitt beste for at svangerskapet skal bli vellykket.

[Fotnoter]

[Ramme på side 14]

TIPS FOR GRAVIDE KVINNER

● En gravid kvinnes daglige kosthold bør normalt omfatte frukt, grønnsaker (særlig mørkegrønne, oransje og røde), belgfrukter (for eksempel bønner, soyabønner, linser og kikerter), frokostblandinger (som består av hvete, mais, havre og bygg — fortrinnsvis hele korn) og mat fra animalske kilder (fisk, kylling, oksekjøtt, egg, ost og melk, fortrinnsvis skummetmelk). Fett, raffinert sukker og salt bør bare inntas i moderate mengder. Drikk rikelig med vann. Unngå koffeinholdige drikker og mat som inneholder konserveringsmidler og tilsetningsstoffer (for eksempel kunstig farge og smak).

● Vær oppmerksom på mulige miljømessige farer, for eksempel overdreven bruk av røntgenstråler og skadelige kjemikalier. Begrens bruken av spray og husholdningskjemikalier. Bli ikke overopphetet som følge av overdreven trening eller ved å utsette deg for ekstrem varme. Unngå å stå for lenge. Ikke overanstreng deg. Bruk bilbeltet riktig.