Blir du overvåket?

HVER dag når Elizabeth kommer på jobb, blir bevegelsene hennes filmet. Et kamera ved inngangsdøren zoomer inn ansiktet hennes når hun går inn i bygningen. I løpet av dagen blir hun holdt under kontinuerlig oppsikt av en rekke andre kameraer. Denne grundige overvåkingen er forståelig når man tenker på at hun arbeider i et firma som daglig håndterer millioner av dollar i kontanter.

Elizabeth vet at hun blir nøye overvåket på arbeidsplassen; hun ble gjort tydelig oppmerksom på dette før hun begynte i jobben. Men millioner av andre har kanskje ikke fått like god informasjon om den overvåkingen de er gjenstand for hver dag.

 Å leve i et overvåkingssamfunn

Blir du overvåket på arbeidsplassen? Verden over foregår det kontinuerlig overvåking av millioner av arbeidstakeres bruk av Internett og e-post i arbeidstiden. En amerikansk arbeidslivsundersøkelse (American Management Association Survey for 2001) brakte for dagen at «nesten tre fjerdedeler (73,5 prosent) av USAs større selskaper . . . registrerer og inspiserer de ansattes kommunikasjon og aktiviteter i arbeidstiden, deriblant deres telefonsamtaler, e-postbrev, Internett-tilkoblinger og datafiler».

Enkelte lands regjeringer investerer mange millioner kroner i overvåkingsutstyr. En rapport som ble forelagt Europaparlamentet den 11. juli 2001, konkluderte med at «det eksisterer et globalt system for oppsnapping av meldinger, et system som er basert på et samarbeid . . . mellom USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand». Ved hjelp av et globalt avlyttingssystem, kjent som ECHELON, skal myndighetene i disse landene etter sigende kunne snappe opp og inspisere satellittoverførte telefonsamtaler og telefaks-, Internett- og e-postmeldinger. Avisen The Australian hevder at når myndighetene bruker dette systemet, «er det mulig å skille ut bestemte telefaks- og e-postmeldinger, og hvis systemet er blitt programmert til å gjenkjenne bestemte personers stemmer, kan det også skille ut de telefonsamtalene som disse personene fører».

Offentlige organer som arbeider med å opprettholde lov og orden, har også tatt i bruk moderne overvåkingsteknikker. Bladet BusinessWeek melder at USAs føderale politiorganisasjon, FBI, har et system som er kjent som Carnivore, og som blir brukt for å «overvåke e-postbrev, direktemeldinger og digitale telefonsamtaler». I Storbritannia vil nye lover gi offentlige organer anledning til å drive hemmelig «overvåking av tusener av personers bruk av telefoner, telefaksmaskiner og Internett,» melder BBC News.

Skjulte kameraer og detaljerte databaser

Selv når en person ikke kommuniserer med andre via telefon, telefaks eller e-post, kan han være under overvåking. I den australske delstaten New South Wales blir folk som reiser med jernbanen, overvåket av over 5500 kameraer. I den samme delstaten er dessuten omkring 1900 statseide busser utstyrt med overvåkingskameraer.

Storbritannia er visstnok det landet i verden som har flest overvåkingskameraer pr. innbygger — ett kamera for hver 55. innbygger, ifølge én undersøkelse. I 1996 var det bare 74 byer i Storbritannia som hadde satt opp overvåkingskameraer på offentlige plasser. I 1999 var det hele 500 byer som hadde montert slikt utstyr. For tiden blir nye dataprogrammer knyttet til overvåkingskameraene, slik at kameraene kan plukke ut en bestemt persons ansikt, selv om han befinner seg i en folkemengde på en flyplass eller på et torg.

Det er nå lettere enn noen gang å overvåke folks private affærer uten at de er klar over det. Simon Davies, lederen for menneskerettighetsgruppen Privacy International, sier: «Det har trolig aldri vært en tid i historien da det er blitt samlet så mye informasjon om folk i sin alminnelighet. Detaljerte opplysninger om økonomisk aktive voksne i den industrialiserte verden er lagret i omkring 400 større databaser — en datamengde så stor at det kunne ha vært utarbeidet et omfattende oppslagsverk for hver person.»

Hvilke skritt kan du ta for å verne om privatlivets fred?