De unge spør . . .

Hva er galt med å jukse?

«Alle vet at det er galt å jukse, men det er så lett å gjøre det.» — Jimmy, 17 år.

HAR du noen gang vært fristet til å kaste et raskt blikk på papiret til en klassekamerat under en prøve? Hvis du har det, er du ikke alene om det. Jenna, som går i tolvte klasse, forteller at mange av de elevene som jukser i hennes klasse, har en frekk holdning: «De skryter av hvordan de gjør det,» sier hun. «De synes du er rar hvis du ikke jukser!»

I en amerikansk undersøkelse innrømmet 80 prosent av de tenåringene som oppnådde de høyeste karakterene i sin klasse, at de jukset, og 95 prosent av disse «flinkeste i klassen» ble aldri tatt. Etter å ha foretatt en undersøkelse som omfattet over 20 000 elever ved ungdomsskoler og videregående skoler, kom Josephson Institute of Ethics til denne konklusjonen: «Når det gjelder ærlighet og redelighet, går tingene fra vondt til verre.» Lærerne er sjokkert over at juksing er blitt så utbredt. Skoledirektøren Gary J. Niels gikk så langt som til å hevde at «det er de som ikke jukser, som er i mindretall».

De fleste foreldre forventer at barna deres er ærlige i forbindelse med skolearbeidet. Men dessverre er det mange som er uærlige og jukser. Hvilke nye metoder benytter de? Hvorfor er det noen som tyr til juksing? Hvorfor bør du unngå en slik vane?

Høyteknologisk juksing

Alle slags utspekulerte metoder blir benyttet av den moderne jukser. Det å jukse ved å skrive av andres hjemmelekser eller bruke jukselapper blir bare småtterier sammenlignet med dagens høyteknologiske metoder. Slike metoder kan være det å bruke tekstmeldinger som inneholder svar på prøver, kalkulatorer som er programmert med «ekstra» informasjon, minikameraer som er gjemt inni klærne, og som brukes for å sende spørsmål til en hjelper som er et annet sted, eller avanserte kalkulatorer som overfører meldinger via infrarøde stråler til andre klassekamerater. Noen bruker til og med ferdig skrevne oppgavebesvarelser som de har funnet på Internett, for et hvilket som helst emne.

Lærere prøver å snu den skremmende tendensen til å jukse, men det er ingen lett oppgave. Det er heller ikke alle elever — eller lærere — som er enige i hva som egentlig kan regnes som juksing. Når noen elever for eksempel jobber sammen på et prosjekt, er det kanskje ikke så lett å se grensen mellom rettferdig  samarbeid og uærlighet. Så har vi dem som kanskje utnytter det at man arbeider i gruppe, og lar andre gjøre alt arbeidet. «Noen av disse elevene er skikkelig late — de gjør ikke noen ting!» sier Yuji, som er elev på en høyskole. «Og så får de den samme karakteren. Jeg synes at det også er juksing!»

Hvorfor jukser de?

I en undersøkelse fant man ut at den viktigste grunnen til at mange elever velger å jukse, er at de ikke forbereder seg. Andre elever blir drevet til å jukse av et konkurransepreget miljø på skolen eller på grunn av foreldrenes høye forventninger og synes ikke at de har noe annet valg. «Karakterer betyr alt for foreldrene mine,» sier Sam, som er 13 år. «De spør meg: ’Hvilken karakter fikk du på matteprøven? Hva fikk du på engelskprøven?’ Jeg kan ikke fordra det!»

For noen kan det at de føler at det hele tiden ventes at de skal få gode karakterer, føre til at de jukser. Boken The Private Life of the American Teenager skriver: «Det er noe som er ute av balanse i et system hvor presset er så sterkt at gleden ved å lære ofte fortrenges av prestasjonspress, og det noen ganger på bekostning av ærlighet.» Mange elever er enig. Det er jo ingen som ønsker å gjøre det dårlig på en prøve, og i hvert fall ikke stryke i et fag. «Noen er veldig redd for å stryke,» sier Jimmy, som går på high school. «Selv om de vet svarene, jukser de for å være helt sikre.»

Det at så mange er villige til å bryte normer for ærlighet, kan få juksing til å virke harmløst. Og noen ganger kan det rett og slett virke fordelaktig. «I en av timene i går så jeg en som jukset på en prøve,» sier Greg, som er 17 år. «Da vi fikk igjen prøven i dag, hadde han fått bedre karakter enn det jeg hadde fått.» Det er mange som blir påvirket av den utbredte juksingen blant sine medelever. «Noen elever føler at ’hvis andre gjør det, må jeg også gjøre det’,» sier Yuji. Men er det riktig?

En bedragersk avhengighet

Sammenlign det å jukse med det å stjele. Er det at mange stjeler, en grunn til å akseptere tyveri? Selvfølgelig ikke, sier du kanskje — spesielt hvis det er dine penger som blir stjålet! Hvis vi jukser, tar vi æren for noe vi ikke fortjener — ja, vi utnytter kanskje noen som er ærlige. (Efeserne 4: 28) «Det er bare ikke riktig,» sier Tommy, som akkurat er ferdig med videregående. «Du sier: ’Dette kan jeg’, når du i virkeligheten ikke kan det. Så du lyver.» I Kolosserne 3: 9 kommer det klart fram hva Bibelen sier om dette: «Lyv ikke for hverandre.»

Man kan bli så vant til å jukse at det blir vanskelig å stoppe. «De som jukser, finner ut at de ikke engang behøver å lese for å stå til en eksamen,» sier Jenna, «så de setter all sin lit til juksingen. Og senere får de problemer når de må greie seg på egen hånd.»

Det er verdt å ha i tankene det prinsippet som kommer fram i Galaterne 6: 7: «Hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» Konsekvensene av å jukse på skolen kan bli at du blir plaget av dårlig samvittighet, at vennene dine ikke stoler på deg mer, og at du hemmer din egen evne til å lære fordi du unngår læreprosessen. Lik kreft som sprer seg, kan denne bedragerske handlemåten spre seg til andre sider av livet og skade forholdet til dem du setter pris på. Og det vil garantert berøre ditt forhold til Gud, som avskyr bedrag. — Ordspråkene 11: 1.

De som setter sin lit til juksing, lurer seg selv. (Ordspråkene 12: 19) Ved sine handlinger inntar de det samme standpunktet som de korrupte lederne i det gamle Jerusalem: «Vi har gjort en løgn til vår tilflukt, og i falskhet har vi skjult oss.» (Jesaja 28: 15) Men i virkeligheten  kan ikke den som jukser, skjule sine handlinger for Gud. — Hebreerne 4: 13.

Ikke juks!

I mange tilfeller ligger det store anstrengelser og stor oppfinnsomhet bak ungdommenes måter å jukse på — anstrengelser og oppfinnsomhet som de heller kunne ha brukt på å skaffe seg en utdannelse på ærlig vis. Som den 18 år gamle Abby sier det: «Hvis de hadde gått like mye inn for å lære som de går inn for å jukse, hadde de sannsynligvis gjort det veldig bra.»

Sant nok kan det være veldig fristende å jukse. Men du må unngå denne moralske fallgruven! (Ordspråkene 2: 10—15) Hvordan kan du gjøre det? Du må huske på hvorfor du er på skolen — for å lære. Det kan riktignok virke som om det er liten vits i å lære en hel del som du aldri vil få bruk for. Men hvis en unngår denne prosessen ved å jukse, kan det ødelegge ens evne til å lære nye ting og anvende kunnskapen i praksis. Virkelig forståelse er noe man aldri kan få uten å anstrenge seg; det koster noe. Bibelen sier: «Kjøp sannhet og selg den ikke — visdom og tukt og forstand.» (Ordspråkene 23: 23) Ja, du må ta studium og forberedelser alvorlig. «Du må jobbe hardt,» sier Jimmy. «Da vil du føle deg trygg på at du vet svarene.»

Noen ganger vet du kanskje ikke alle svarene, og det kan føre til at du får en dårligere karakter. Men hvis du ikke går på akkord med dine prinsipper, kan du kanskje se hva du må gjøre for å bli flinkere. — Ordspråkene 21: 5.

Yuji, som er nevnt tidligere, er et av Jehovas vitner. Han forteller hva han gjør når andre klassekamerater prøver å presse ham til å hjelpe dem med å jukse: «Først forteller jeg dem at jeg er et av Jehovas vitner,» sier han. «Det har vært til stor hjelp for meg, for de vet at Jehovas vitner er ærlige mennesker. Hvis noen spør meg om jeg kan gi dem svaret på et spørsmål når vi har prøve, sier jeg bare nei. Etterpå kan jeg forklare hvorfor jeg ikke gjør det.»

Yuji er enig i det apostelen Paulus skrev til hebreerne: «Vi ønsker å oppføre oss ærlig i alle ting.» (Hebreerne 13: 18) Hvis du holder deg til høye normer for ærlighet og nekter å inngå kompromiss ved å jukse, vil de gode karakterene du får, virkelig bety noe og ha ekte verdi. Da tar du med deg hjem fra skolen en av de beste gaver du kan gi til foreldrene dine — et vitnesbyrd om kristen trofasthet. (3. Johannes 4) Dessuten bevarer du en ren samvittighet og kan være glad fordi du vet at du gleder Jehova Guds hjerte. — Ordspråkene 27: 11.

Så uansett hvor vanlig det kanskje er å jukse, bør du ta avstand fra det! Ved å gjøre det vil du bevare ditt gode forhold til andre og — viktigst av alt — til sannhetens Gud, Jehova. — Salme 11: 7; 31: 5.

[Uthevet tekst på side 14]

Den som jukser, tenker ofte ikke over at han faktisk stjeler

[Uthevet tekst på side 14]

Det å jukse fører ofte til flere uærlige handlinger av mer alvorlig karakter

[Uthevet tekst på side 14]

Den som jukser, kan ikke skjule sine handlinger for Gud

[Bilde på side 15]

Det at du forbereder deg godt før en prøve, vil gi deg selvtillit