Over havet i sivbåt!

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I BOLIVIA

SE FOR deg at du skal legge ut på en lang sjøreise på flere tusen kilometer. Men det er ikke et stort og solid passasjerskip, med alle bekvemmeligheter i likhet med et hotell, du skal reise med. Nei, det er et tilsynelatende skrøpelig seilfartøy laget av siv som er bundet sammen med tau! Det er sant at dette fartøyet kan veie så mye som 50 tonn, men hvor betryggende er det når du for eksempel befinner deg midt ute på Stillehavet og store bølger slår imot deg?

Hvor utrolig det enn høres ut, har mange forsøkt seg på slike reiser allerede. Selv om mange av reisene har vært mislykket, har de i hvert fall bevist én ting — at sivbåtene er usedvanlig robuste i betraktning av hva de er laget av. Ville du likt å vite hvordan disse fartøyene blir laget? Bli i så fall med oss når vi nå skal besøke et båtbyggeri som er verdensberømt for sin produksjon av sivbåter.

Vi besøker Titicacasjøen

Vi reiser høyt opp i Andesfjellene i Sør-Amerika til Titicacasjøen. Den ligger 3812 meter over havet og er regnet som verdens høyest beliggende navigerbare innsjø. Mens vi reiser langs innsjøen, ser vi hytter bygd av soltørket leire og med stråtak. De tilhører aymaraindianerne. Noen av dem er eksperter på å bygge sivbåter. Idet vi nærmer oss hyttene, blir vi hilst velkommen av to kvinner som holder på å veve nydelige, tykke ullstoffer som passer til livet her på det kalde høyplatået Altiplano. Kvinnene tar en pause fra arbeidet og presenterer oss for mennene sine.

Etter at vi er blitt tatt hjertelig imot, spør mennene oss om vi vil være med dem over til den andre siden av sjøen i motorbåten deres. Mens båten kjører langs bredden, legger vi merke til vidstrakte områder hvor det vokser totorasiv. Selv om dette sivet blir omkring to meter høyt, er det ikke særlig tykkere enn en blyant og er lett å bøye, og ifølge guidene våre er det svært vannavstøtende. Alle disse egenskapene gjør totorasivet til et ideelt materiale til sivbåter, og dette er grunnen til at Titicacasjøen virker som en magnet på dem som ønsker å bygge slike fartøyer.

«Flere av båtene våre har seilt tusener av kilometer over flere hav,» forteller vertene våre med stolte smil mens de viser fram modeller og bilder av det de har laget. Hvordan får de fraktet disse båtene til havet? Når båten ikke er for stor, blir den fraktet på lastebil til Stillehavet. Ellers frakter de råmaterialene til kysten og bygger båten der. På grunn av aymaraindianernes ferdigheter har noen av båtbyggerne deres vært innbudt til å bygge sivbåter så langt borte som i Marokko, i Irak og på Påskeøya — men av siv som vokser på de stedene.

Vi får vite at en enkelt båt kan bestå av mange tonn siv, spesielt hvis  den skal brukes til en lang reise. Hvorfor? Fordi sivet gradvis blir vasstrukkent. Så jo lengre reise man har planlagt, jo mer siv er nødvendig, og jo større må båten være. En båt som veier omkring sju tonn, kan holde seg flytende i omkring to år. «Men hvordan,» spør vi, «kan båter som hovedsakelig er laget av tørre stilker, motstå de nådeløse kreftene ute på åpent hav?»

Et under av siv, tau og bambus

Sivbåtenes robusthet skyldes ikke bare den skjulte styrken i selve råmaterialene, men også den geniale måten disse er satt sammen på til det ferdige produktet — en ferdighet som er gått i arv fra generasjon til generasjon. Guiden vår, som har på seg poncho og ullue med øreklaffer for å holde seg varm, avslører noen av disse gamle ferdighetene for oss.

Han forklarer at det første båtbyggerne gjør, er å binde knipper av siv sammen til bunter som er like lange som det planlagte fartøyet. (Se bildene 1 og 2.) Deretter pakker de disse sammen til to kjemperuller som kan måle én meter eller mer i diameter. Så legger de disse to rullene sammen, slik at de danner et dobbelt skrog — en spesielt sjødyktig konstruksjon.

Samtidig legger de en tredje, tynnere rull ned mellom de to store. Hver av de store rullene blir så bundet fast til den tynnere rullen ved at et langt tau blir viklet rundt de to rullene med forskjellig størrelse i hele båtens lengde. (Se bilde 3.) Så mange som tolv menn strammer tauet, og dermed presses sivet sammen til to tette, stive skrog som er bundet sammen. (Se bilde 4.) Tauet er så stramt at du ikke engang kan få en finger inn mellom det og sivet — et trekk ved konstruksjonen som gjør båten mer vannavstøtende.

Når skroget er ferdig (se bilde 5), setter mennene på kjøl, åreror, skrevemast (den ser ut som en smal V opp ned, med ett ben på hvert skrog), bomseil og vanligvis reling, som også er laget av siv. Til slutt setter de opp en overbygning av bambus og palmeblad som skal beskytte mannskapet mot vær og vind. (Se bilde 6.) Utrolig nok har den ferdige båten ikke en eneste del av metall!

Etter at båten er sjøsatt, sveller sivet innenfor tauet, som allerede er stramt surret, og det gjør skroget enda fastere. Sluttresultatet er absolutt ikke en svekling på sjøen, men et robust fartøy. Dette fører oss fram til et viktig spørsmål: Hva er det de som seiler med disse primitive fartøyene på lange sjøreiser i vår tid, forsøker å bevise?

De utforsker folkevandringenes mysterier

Sivbåtene på Titicacasjøen har en slående likhet med de halvmåneformede sivbåtene som er framstilt i gammel egyptisk kunst. Noen av de egyptiske båtene ser ut til å ha vært robuste nok til å ha seilt ute på åpent hav. Er disse likhetene en tilfeldighet, eller har disse to folkeslagene vært i kontakt med hverandre i tidligere tider? Det er vanskelig å fastslå når sivbåtene først dukket opp i Sør-Amerika, men det er ting som tyder på at de eksisterte før de spanske erobrerne kom dit.

Forståelig nok har teorier om folkevandringene fyrt opp under debatten om forbindelsen mellom kulturene i Sør-Amerika, middelhavslandene og Polynesia — spesielt i betraktning av at landene ligger så langt fra hverandre. «Det foregikk regelmessig handel via sjøveien mellom Peru og Panama,» sier en forsker. «Hvorfor kunne det ikke da ha vært handel mellom Sør-Amerika og Polynesia også?»

Thor Heyerdahls teorier har fått liten støtte. Det er innlysende at selv om sjømenn i vår tid har vist at folk i fortiden kunne ha seilt med sivbåter til steder langt unna, slik Heyerdahl gjorde med «Ra II», som var bygd av aymaraindianere, er spørsmålet fortsatt: Gjorde de det ? Kanskje det med tiden vil bli kastet mer lys over dette interessante mysteriet. Uansett viser sivbåtene at man virkelig kan bygge robuste fartøyer selv med de enkleste råmaterialer.

[Bilder på side 22]

Tverrsnitt av skroget

Før strammingen av tauet

Etter strammingen av tauet

Reling og dekk er satt på

[Rettigheter]

Kilde til skissene: Dominique Görlitz, www.abora2.com

 [Bilder på side 23]

Slik bygges en sivbåt

[Rettigheter]

Foto: Carmelo Corazón, Coleccion Producciones CIMA

Bilde 1, 2, 5 og 6: Tetsuo Mizutani (UNESCO); Bilde 4: Christian Maury/GAMMA

[Bilderettigheter på side 21]

Over: Tetsuo Mizutani (UNESCO)

[Bilderettigheter på side 22]

Foto: Carmelo Corazón, Coleccion Producciones CIMA