Et gjerde som har innvirkning på været

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

DET delte en gang delstaten Western Australia i to, fra øverst til nederst. Da dette 1830 kilometer lange gjerdet av tre og netting stod ferdig i 1907, var det verdens lengste konstruksjon i sitt slag. Det ble offisielt kalt «Det kaninsikre gjerde nr. 1».

Slik navnet antyder, ble dette gjerdet først satt opp som et vern mot kaniner som strømmet over mot Western Australia i slutten av 1800-tallet. Store deler av det hundre år gamle gjerdet står der fortsatt. I de senere årene har gjerdet også kommet i vitenskapens søkelys, men av en helt annen grunn. Det ser ut til at denne menneskeskapte barrieren på en indirekte måte har innvirkning på det lokale værmønsteret.

Før vi undersøker hvordan et gjerde som er litt over en meter høyt, kan ha en slik virkning, skal vi se nærmere på denne bemerkelsesverdige konstruksjonens historie.

En forgjeves kamp

«Det kaninsikre gjerde nr. 1» ble bygd av rundt 400 arbeidere i årene 1901—1907 i et forsøk på å stanse kanininvasjonen. Landbruksdepartementet i Western Australia opplyser at «rundt 8000 tonn materialer ble fraktet med skip og deretter med jernbanen til forskjellige opplagssteder, før de til slutt ble trukket videre av hester, kameler eller esler til de avsidesliggende stedene hvor gjerdet skulle settes opp».

På hver side av gjerdet ryddet arbeiderne en tre meter bred gate gjennom vegetasjonen. Noe av det felte tømmeret ble brukt til gjerdestolper, og der hvor det ikke fantes trær, ble det brukt metallstolper. Da gjerdet var ferdig, utgjorde det et vern mot kaninene, og langs det var det også blitt en humpete vei som skar gjennom kontinentet.

Gjerdet ledet kaninene inn i innhegninger, hvor de døde, og tjente derfor som en kjempestor felle. Kaninene kom seg imidlertid over deler av gjerdet. Hvordan? Etter hvert som de rykket nådeløst vestover, klatret de over de døde kaninene som var blitt liggende oppå hverandre inntil nettinggjerdet, og dermed strømmet de over. Ut fra dette gjerdet ble det bygd to andre gjerder. Dette nettverket av gjerder var til sammen 3256 kilometer langt.

Et eksempel på menneskers utholdenhet

F.H. Broomhall var én av en håndfull oppsynsmenn som patruljerte det enorme gjerdet. Han sier i sin bok The Longest Fence in the World: «Oppsynsmannens plikter . . . bestod i å vedlikeholde både gjerdet og det feltet som gikk langs gjerdet . . . , kviste og hogge trær innenfor de fastsatte målene på hver side av gjerdet, holde portene — som var plassert med rundt 32 kilometers mellomrom langs gjerdet — i god stand og å fjerne de døde kaninene.»

Det er sikkert ikke mange som har hatt en så ensom jobb som oppsynsmennene. Bare med selskap av kamelene hadde den enkelte oppsynsmann ansvaret for en flere kilometer lang gjerdestrekning som det ikke så ut til å være noen ende på. Noen oppsynsmenn hadde ikke selskap av kameler heller, for de måtte ta seg fram på den humpete veien langs sin tildelte gjerdestrekning på sykkel. De som i dag patruljerer det som er igjen av gjerdet, sitter relativt behagelig i firehjulsdrevne kjøretøyer.

Ikke helt forgjeves

Selv om gjerdet kanskje ikke stanset kaninplagen, har det vist seg å være en effektiv barriere mot en annen «ugagnskråke», nemlig emuen, en fugl som er naturlig hjemmehørende i Australia. I 1976 begynte over 100 000 av disse store fuglene, som ikke kan fly, å trekke mot det fruktbare åkerlandet vest for gjerdet. Gjerdet begrenset framrykkingen, og selv om 90 000 fugler måtte avlives, ble i hvert fall store deler av det årets avling berget.

Etter denne krisen ble 1170 kilometer av gjerdet forsterket eller omregulert for å beskytte Western  Australias sårbare åkerland mot emuer og omflakkende flokker av villhunder. * Gjerdet er som følge av dette blitt en skillelinje mellom villmarksområdene på østsiden av gjerdet, i den sentrale delen av Australia, og de oppdyrkede jordbruksområdene på vestsiden.

En uventet nedbørfaktor

Denne voldsomme kontrasten med hensyn til vegetasjonen kan muligens forklare den innvirkningen som gjerdet tydeligvis har på været. Det vitenskapelige tidsskriftet The Helix sier: «Det høres utrolig ut, men nedbøren har økt øst for gjerdet og minket vest for gjerdet.» I øst har den naturlige vegetasjonen derfor stabil naturlig vannforsyning, men i vest må bøndene i stadig større grad benytte seg av kunstig vanning. Bladet oppgir én mulig grunn til disse forandringene: «Nyttevekster med grunne røtter i de dyrkede områdene avgir ikke så mye vann som den naturlige vegetasjonen, som har dypere røtter.»

Tom Lyons, som er professor i atmosfærevitenskap, kommenterer en annen faktor: «Vi har en teori om at den naturlige vegetasjonen avgir mer varme til atmosfæren fordi den er så mye mørkere enn de dyrkede landområdene. Det oppstår . . . turbulens som fører til at det dannes skyer.»

Det kaninsikre gjerdet har kanskje ikke beskyttet bøndene i Western Australia mot kaninplagen, men dets åpenbare innvirkning på været og det dette lærer oss om behovet for langsiktig jordforvaltning, kan likevel vise seg å være nyttig.

[Fotnote]

[Kart på sidene 14 og 15]

(Se den trykte publikasjonen)

«Det kaninsikre gjerde nr. 1»

[Bilde på side 15]

Kaniner

[Bilde på side 15]

Patruljering av gjerdet tidlig på 1900-tallet

[Bilde på side 15]

Emuer

[Bilde på side 15]

«Det kaninsikre gjerde nr. 1» var 1830 kilometer langt og var en gang verdens lengste sammenhengende gjerde. Det skiller ødemark fra dyrket mark og har innvirkning på været

[Bilderettigheter på side 15]

Alle fargebildene: Department of Agriculture, Western Australia; øverst i midten: Courtesy of Battye Library Image number 003582D