Hva Bibelen sier

Finnes det en utilgivelig synd?

FINNES det en straff som er verre enn døden? Ja, det å dø uten håp om å få en oppstandelse fordi man har begått en utilgivelig synd. Jesus sa at det finnes en synd som ’ikke skal bli tilgitt’. — Matteus 12: 31.

Men Bibelen beskriver Gud som en som er villig til å tilgi. Mennesker kan ha lett for å bære nag og ikke ville tilgi, men Gud ’tilgir i rikt mål’. (Jesaja 55: 7—9) Det kostet Gud mye å sende sin kjære Sønn til jorden som et sonoffer som var så verdifullt at det kunne stryke ut våre synder. — Johannes 3: 16, 17; Apostlenes gjerninger 3: 19; 1. Johannes 2: 1, 2.

Til sin fastsatte tid vil Gud oppreise mange som har begått alvorlige synder, men som ikke lenger vil bli holdt ansvarlig for det de tidligere har gjort. (Apostlenes gjerninger 24: 15; Romerne 6: 23) Jesus sa faktisk at bortsett fra den utilgivelige synd, skulle ’all slags synd og bespottelse bli tilgitt’. (Matteus 12: 31) Så du spør kanskje: «Hva kan være så forferdelig galt at Gud ikke kan tilgi det?»

Når det ikke lenger er mulig å angre

Jesu advarsel gjaldt «bespottelse mot ånden» med vitende og vilje. Det finnes ingen frifinnelse for en slik synd. «Nei verken i denne tingenes ordning eller i den som skal komme,» sa Jesus. (Matteus 12: 31, 32) De som har begått en slik synd, kommer ikke til å få en oppstandelse.

Hva er bespottelse mot ånden? Det er noe som utspringer fra hjertet, og som åpenbarer en ondsinnet holdning og en ond hensikt. Det som gjør denne synden så alvorlig, er den overlagte beslutningen om å motarbeide Guds hellige ånd. For å illustrere dette: I noen deler av verden skiller loven mellom overlagt drap og forsettlig drap på grunnlag av graden av overlegg og hvordan drapet ble begått, og dødsstraff kan bare idømmes for overlagt drap — drap som er begått i samsvar med en overveid beslutning.

Apostelen Paulus var tidligere en spotter, men sa: «Jeg [ble] vist barmhjertighet, fordi jeg var uvitende.» (1. Timoteus 1: 13) Det å synde mot den hellige ånd er å motarbeide den med vilje. Det innebærer en ond hjertetilstand  som har kommet til det punkt da det ikke lenger er mulig å angre.

Paulus siktet etter alt å dømme til denne typen synd da han skrev: «For når det gjelder dem som én gang for alle er blitt opplyst, og som har smakt den himmelske frie gave, og som har fått del i hellig ånd, og som har smakt Guds gode ord og den kommende tingenes ordnings krefter, men som har falt fra, så er det umulig å vekke dem til anger igjen.» (Hebreerne 6: 4—6) Paulus sa også: «Hvis vi med vilje praktiserer synd etter at vi har fått den nøyaktige kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer for synder tilbake.» — Hebreerne 10: 26.

Det var oppførselen til noen av de religiøse lederne på Jesu tid som fikk Jesus til å advare dem mot å begå den utilgivelige synd. Men de tok ikke advarselen alvorlig. De fikk ham drept. Senere fikk de høre ugjendrivelige beviser for at den hellige ånd hadde utrettet noe mirakuløst. Det ble fortalt dem at Jesus hadde stått opp fra de døde. Det var tydelig at Jesus var Kristus. Likevel handlet de ondt mot den hellige ånd ved å betale de romerske soldatene for å lyve om Jesu oppstandelse. — Matteus 28: 11—15.

En advarsel til de sanne kristne

Hvorfor legger de sanne kristne seg på hjertet advarselen om ikke å begå den utilgivelige synd? Jo, for selv om vi har nøyaktig kunnskap om Gud og om hvordan hans ånd virker, kan vi utvikle et ondt hjerte. (Hebreerne 3: 12) Vi bør ikke begå den feil å tenke at det aldri kan skje med oss. Tenk på Judas Iskariot. Han var en gang en trofast etterfølger av Jesus. Han ble valgt som en av de tolv apostlene, så han må ha hatt gode egenskaper. Men på et eller annet tidspunkt begynte han å la onde tanker og ønsker få utvikle seg, og til slutt ble han overmannet av dem. I den tiden han var øyenvitne til Jesu utrolige mirakler, stjal han penger. Og det var for penger han med vitende og vilje forrådte Guds Sønn.

Noen som tidligere var trofaste kristne, har med vilje trukket seg bort fra Gud, kanskje på grunn av bitterhet, stolthet eller griskhet, og er nå frafalne som motarbeider Guds ånd. De motarbeider med vilje det som ånden helt klart utretter. Har disse personene begått den utilgivelige synd? Jehova er den endelige Dommer. — Romerne 14: 12.

I stedet for å dømme andre gjør vi vel i å passe på at vi ikke selv begår hemmelige synder som gradvis kan forherde vårt hjerte. (Efeserne 4: 30) Og vi kan finne trøst i å vite at om vi har begått selv alvorlige synder, vil Jehova tilgi oss i rikt mål hvis vi virkelig angrer. — Jesaja 1: 18, 19.

[Bilde på sidene 12 og 13]

Noen fariseere begikk den utilgivelige synd