Dyptliggende årsaker — langvarige virkninger

«Jeg var sulten, og dere nedsatte en komité som skulle se nærmere på min sult. Jeg var hjemløs, og dere arkiverte en rapport om mine vanskelige levekår. Jeg var syk, og dere holdt et seminar om de underprivilegertes tilstand. Dere utredet alle sider ved min situasjon, og likevel er jeg fortsatt sulten, hjemløs og syk.» — Ukjent skribent.

SELV om internasjonale organisasjoner har truffet en rekke tiltak for å bekjempe feilernæring, har de resultatene de har oppnådd, ikke svart til forventningene. På Verdens matvaretoppmøte i 1996, som ble arrangert av FNs matvareorganisasjon (FAO), satte man seg som mål at tallet på underernærte i verden — omkring 400 millioner — skulle halveres innen 2015. *

Det er rosverdig at man har oppnådd visse positive resultater. Men i en FAO-rapport fra 2001 sies det: «Det er tydelig at nedgangen i  tallet på underernærte i verden nå skjer i et saktere tempo.» — The State of Food Insecurity in the World 2001.

Det målet man satte seg på toppmøtet, virker altså fortsatt uoppnåelig. I rapporten innrømmes det faktisk at «tallet på underernærte har økt betydelig i de fleste utviklingsland».

Hvorfor er det så vanskelig å lykkes i kampen mot feilernæring? For å finne svaret på dette spørsmålet må vi først se nærmere på hva feilernæring er, og deretter på feilernæringens langvarige virkninger og dyptliggende årsaker.

Hva er feilernæring?

Feilernæring er en ubalanse i inntaket av næringsstoffer. Ved underernæring skyldes ubalansen vanligvis en kombinasjon av to faktorer: (1) utilstrekkelig tilførsel av proteiner, kalorier, vitaminer og mineraler og (2) hyppige infeksjoner.

Slike sykdommer som diaré, meslinger, malaria og luftveissykdommer er en stor belastning for kroppen og medfører tap av næringsstoffer. Appetitten og matinntaket minker, og det kan føre til at den syke blir underernært. Samtidig er det slik at et barn som er underernært, har lettere for å pådra seg infeksjoner. Dermed oppstår det en ond sirkel som øker dødeligheten ved protein-energi-malnutrisjon (PEM).

Hvorfor har barn større risiko enn voksne for å lide av feilernæring? De befinner seg i en livsfase da kroppen vokser raskt, noe som øker behovet for kalorier og proteiner. Gravide og ammende kvinner er også sårbare når det gjelder feilernæring.

Ofte begynner barnets problem allerede før fødselen. Hvis moren er feilernært eller underernært før og under svangerskapet, får barnet lavere fødselsvekt. Da kan tidlig avvenning, ensidig kost og dårlig hygiene resultere i mangeltilstander hos barnet.

Mangel på nødvendige næringsstoffer hemmer barnets vekst og normale utvikling. Barnet gråter mye og har lett for å bli sykt. Etter hvert som tilstanden forverrer seg, blir vekttapet mer uttalt, den store fontanellen (det myke området øverst på hodet) og øynene blir innsunkne, huden og bindevevet mister sin elastisitet, og evnen til å opprettholde normal kroppstemperatur minker.

Utilstrekkelig tilførsel av mineraler — først og fremst jern, jod og sink — og vitaminer — særlig A-vitamin — kan føre til at barnets vekst blir hemmet, men kan også få andre uheldige følger. FNs barnefond (UNICEF) opplyser at omkring 100 millioner småbarn lider av A-vitaminmangel, som kan føre til blindhet, og som svekker immunforsvaret og motstandskraften mot infeksjoner.

Langvarige virkninger

Feilernæring svekker kroppen, særlig barnekroppen, og kan ha skadelig innvirkning på alle systemer og organer, deriblant hjertet, nyrene, magen, tarmene, lungene og hjernen.

Forskjellige undersøkelser har vist at nedsatt vekst hos barn har sammenheng med svekket psykisk utvikling, dårlige intellektuelle prestasjoner og dårlige skoleprestasjoner. I en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) betegnes dette som de alvorligste langtidsvirkningene av feilernæring.

Hos feilernærte barn som vokser opp, kan virkningene vedvare opp i voksen alder. Dette er bakgrunnen for denne uttalelsen fra UNICEF: «Utarmingen av menneskelig intelligens i et slikt omfang — av årsaker som det så å si alltid er mulig å forebygge — er en forkastelig, ja kriminell sløsing med ressurser.» Ja, langtidsvirkningene av feilernæring gir grunn til stor bekymring. Nyere forskning viser at personer som har vært underernært som barn, har høyere risiko for å pådra seg slike kroniske helseproblemer som høyt blodtrykk, hjertesykdommer og diabetes.

Alvorlig feilernæring er imidlertid ikke det mest utbredte problemet. UNICEF sier: «Over tre fjerdedeler av alle de barna som dør av årsaker som er relatert til feilernæring, lider ikke av alvorlig feilernæring, men av feilernæring i mild eller moderat grad.» (Uthevet av oss.) Feilernæring i mild eller moderat grad hos barn kan gi langvarige helseskader. Det er derfor viktig å være oppmerksom på symptomer på  feilernæring hos barn, slik at de kan få den rette behandling. — Se rammen på side 7.

Dyptliggende årsaker

Som vi tidligere har vært inne på, er den direkte årsaken til underernæring matmangel. Men problemet har også mer dyptliggende årsaker av sosial, økonomisk, kulturell og miljømessig art. Viktigst av disse er fattigdom, som berører millioner av mennesker, særlig i utviklingsland. Fattigdom er imidlertid ikke bare en årsak, men også et resultat, for underernæring svekker folks produktivitet, og dermed forverres fattigdommen.

 Også andre faktorer bidrar til feilernæring. Uvitenhet er ofte årsak til usunne spisevaner. Som vi har sett, spiller infeksjoner også en rolle. Det finnes dessuten sosiale og kulturelle årsaker, for eksempel ujevn fordeling av matvareressursene og kvinnediskriminering. Kvinner spiser ofte «sist og minst» — det vil si etter menn og mindre enn menn. Og mange steder blir kvinner berøvet utdanningsmuligheter som ville sette dem i stand til å ta bedre vare på barna sine.

I tillegg fører miljøfaktorer, deriblant naturkatastrofer og kriger, til nedgang i matvareproduksjonen. Ifølge FAO var det bare fra oktober 1999 til juni 2001 slik at 22 land var rammet av tørke, 17 av orkan eller flom, 14 av borgerkrig eller andre væpnede konflikter, 3 av ekstremt kalde vintrer og 2 av jordskjelv. — The State of Food Insecurity in the World 2001.

Behandling og forebygging

Hvordan kan et feilernært barn behandles? Hvis barnet lider av alvorlig underernæring, kan det være best at det blir innlagt på sykehus og først får behandling der. I samsvar med en håndbok som WHO har utgitt, vil legene vurdere barnets tilstand og behandle det for mulige infeksjoner og dehydrering. Barnet kan gradvis tilføres næring, i begynnelsen ofte via en sonde. Denne innledende fasen kan vare opptil en uke.

Deretter følger en rehabiliteringsfase. Barnet får igjen morsmelk og oppmuntres til å ta til seg så mye næring som mulig. I denne fasen er det viktig med følelsesmessig og fysisk stimulering. Omsorg og kjærlighet kan ha overraskende stor betydning for barnets utvikling. På dette tidspunktet kan moren få opplæring i hvordan hun kan ta vare på barnet ved hjelp av riktig kost og god hygiene, slik at man unngår tilbakefall. Deretter blir barnet utskrevet fra sykehuset. Det er viktig at det siden kommer til regelmessig kontroll.

Det beste er naturligvis å forebygge feilernæring. I mange land har offentlige myndigheter og private organisasjoner derfor opprettet supplerende bespisningsprogrammer eller tilsatt næringsstoffer i viktige næringsmidler. Og en del steder går samfunnet inn for å forebygge feilernæring ved for eksempel å gi undervisning i ernæringslære, beskytte drikkevannskilder, sørge for forsvarlige toalett- og kloakkforhold, holde omgivelsene rene, sponse vaksinasjonskampanjer og føre kontroll med barns vekst og utvikling.

Hva kan den enkelte familie gjøre for å forebygge feilernæring? Rammen på side 8 inneholder noen nyttige forslag. I tillegg anbefaler ernæringsfysiologen Georgina Toussaint at moren oppsøker sin lege eller den lokale helsestasjonen når barnet er sju dager gammelt, når det er én måned gammelt, og én gang i måneden deretter. Og hun sier at moren bør også søke hjelp hos helsepersonell hvis barnet har symptomer på dehydrering eller får feber eller alvorlig diaré.

I en del land vil det være mulig å følge slike nyttige anbefalinger og å sikre barna et forsvarlig kosthold. Men det er ikke til å komme utenom at feilernæring globalt sett er et stort problem — så stort at det ikke er menneskelig mulig å løse det. Leksikonet Encyclopædia Britannica sier: «Det å skaffe nok mat til alle og å gi alle undervisning i ernæringslære forblir . . . et sentralt problem.» Finnes det så noe håp om at «den stille katastrofen» noen gang vil opphøre?

[Fotnote]

 [Ramme på side 7]

ER BARNET DITT FEILERNÆRT?

Hvordan vurderer helsepersonell et barns ernæringstilstand? De kan analysere forskjellige tegn og symptomer, stille spørsmål om inntak av mat og drikke og sørge for at det blir foretatt laboratorieprøver. Men som oftest baserer de seg på enkle målinger. De måler og veier barnet og sammenligner tallene med gjennomsnittsverdien for referansegruppen. Dette hjelper dem til å finne ut hvilken type feilernæring det dreier seg om, og hvor alvorlig situasjonen er.

De viktigste målingene gjelder barnets vekt, høyde og armmuskelomkrets. Ved å se på forholdet mellom vekt og alder kan en påvise graden av feilernæring; et barn som er alvorlig underernært, er avkreftet og ekstremt avmagret. Graden av feilernæring betegnes som alvorlig hvis vekten ligger mer enn 40 prosent under normalområdet, moderat hvis vekten ligger 25—40 prosent under, og mild hvis vekten ligger 10—25 prosent under. Hvis høyden er svært lav i forhold til alderen, kan dette være et tegn på kronisk underernæring — barnet er hemmet i veksten.

De alvorligste formene for protein-energi-malnutrisjon (PEM) er marasme, kwashiorkor og blandingsformer av disse mangeltilstandene. Marasme (avkrefting) viser seg hos diebarn som er mellom 6 og 18 måneder gamle. Det dreier seg om en kronisk mangel på kalorier og næringsstoffer som langsomt blir mer uttalt, og som skyldes utilstrekkelig amming eller bruk av svært uttynnede morsmelkerstatninger. Etter hvert blir vekttapet stort, musklene skrumper inn, knoklene avtegner seg tydelig under den stramme huden, og veksten blir forsinket. Barnet ser «gammelt» ut, er irritabelt og gråter mye.

Uttrykket «kwashiorkor», som kommer fra et afrikansk språk, betyr «barn som er blitt tatt bort» og hentyder til et barn som er blitt tatt bort fra morens bryst fordi det har fått en ny bror eller søster. Denne tilstanden, som viser seg etter at barnet er avvent, skyldes alvorlig proteinmangel og kan også innebære mangel på kalorier. Barnet får perifere ødemer (væskeansamlinger) og får oppspilt mage og forstørret lever. I noen tilfeller får barnet måneansikt. Det oppstår sykelige forandringer i huden, og hårfargen og hårkvaliteten forandrer seg. Barn med denne tilstanden er apatiske og triste. Dette var tilfellet med Erik, som ble nevnt i den foregående artikkelen. Moren hans ammet ham bare de første par månedene; deretter gav hun ham kumelk som var sterkt uttynnet. I tremånedersalderen fikk han grønnsaksupper og sukkervann; på dette tidspunktet ble han overlatt til en nabo.

Samlebetegnelsen PEM omfatter som nevnt også blandingsformer av marasme og kwashiorkor. Alle slike mangeltilstander kan være dødelige hvis barnet ikke blir behandlet i tide.

[Ramme/bilde på side 8]

BESKYTT BARNET DITT MOT FEILERNÆRING!

▪ Det er absolutt nødvendig at moren har et godt kosthold. Gravide og ammende kvinner har økt behov for kalorier og proteiner. Spesielt proteiner er viktige for morsmelkproduksjonen. Hvis tilgangen på mat er knapp, bør en være spesielt opptatt av behovet til kvinner i fertil alder og småbarn.

▪ Morsmelk er så godt som alltid den beste næringen for spedbarnet. Dette er særlig tilfellet de første dagene etter fødselen, da morsmelken inneholder antistoffer som beskytter barnet mot infeksjon. I omkring de fire første månedene er morsmelk tilstrekkelig til å gi barnet alle de næringsstoffene det trenger for å få en normal vekst og utvikling.

▪ Etter mellom fire og seks måneder kan barnet begynne å få annen næring, selv om morsmelken fortsatt er viktigst. Barnet kan gradvis få smake på finmoste frukter og grønnsaker. La det få prøve ett nytt næringsmiddel om gangen. Når det etter et par dager har vent seg til smaken, kan det få prøve noe annet. Det er naturligvis ofte nødvendig med tålmodighet og mange forsøk før barnet har lært seg å like en ny slags mat. Ved tilberedning av maten bør en huske at alt må være rent, rent, rent! Vask matvarer og redskaper godt!

▪ Når barnet er mellom fem og ni måneder, trenger det vanligvis mer enn melk for å få dekket behovet for kalorier og proteiner. Fortsett å la barnet få smake på stadig flere matvarer. Kornprodukter og spedbarnsmat basert på grønnsaker kan introduseres først og kjøtt og meieriprodukter senere. Som nevnt bør den første faste føden være finmost, men fra seksmånedersalderen kan maten gjøres mer grovmost. Det er verken nødvendig eller tilrådelig å tilsette salt eller sukker.

▪ Når barnet er åtte måneder, er morsmelken ikke lenger viktigst, men snarere et tilskudd. Barnet begynner å spise samme slags mat som resten av familien. Matvarene bør holdes helt rene og deles opp i små stykker, slik at de er lette å tygge. Det ideelle kostholdet omfatter frukt, grønnsaker, kornprodukter, belgfrukter, kjøtt og meieriprodukter. * Barn har særlig stort behov for A-vitamin, og blant de gode kildene til dette vitaminet er brystmelk, mørkegrønne bladgrønnsaker og slike oransje eller gule frukter og grønnsaker som mango, gulrot og papaya. Barn under tre år trenger fem eller seks måltider om dagen.

▪ Et mest mulig variert kosthold gir næringsstoffer som beskytter barnet. Foreldrene bør legge vekt på å gi barnet mat av god kvalitet og bør verken tvinge det til å spise mer etter at det er mett, eller unnlate å gi det mer mat når det ser ut til å ha lyst på det.

[Fotnote]

[Bilde]

Blant fagfolk er det enighet om at morsmelk så godt som alltid er den beste næringen for et nyfødt barn

[Rettigheter]

© Caroline Penn/Panos Pictures

[Bilde på side 7]

Barn som spiser bulgur og grønnsaker på en skole i Bhutan

[Rettigheter]

FAO photo/WFP Photo: F. Mattioli

[Bilde på side 9]

Gjør hva du kan for å sikre barnet ditt et forsvarlig kosthold

[Rettigheter]

FAO photo