Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

En tragedie av stort omfang

En tragedie av stort omfang

En tragedie av stort omfang

Erik * er seks måneder. Men hans høyde og vekt er som hos et barn på bare én eller to måneder. Selv om han er så undervektig, er bena hovne og magen oppsvulmet. Ansiktet er pløset, rundt og blekt. Håret er sprøtt og matt, og det er sykelige forandringer i huden. Erik virker svært irritabel. Legen må være uhyre forsiktig når han undersøker øynene hans, så de ikke blir skadet. Eriks psykiske utvikling er sannsynligvis blitt hemmet. Dessverre er situasjonen for dette barnet langtfra unik.

«DET er en medvirkende årsak til over halvparten av alle dødsfall blant barn verden over og kan slik sett ikke sammenlignes med noen infeksjonssykdom siden svartedauden. Men det dreier seg ikke om en infeksjonssykdom. De ødeleggende virkningene rammer også de millioner av overlevende som aldri blir i stand til å utvikle sitt fysiske og psykiske potensial og har fått varig nedsatt motstandskraft mot sykdommer. Det setter kvinner, familier og i siste instans hele samfunn i fare.» — The State of the World’s Children, UNICEFs tilstandsrapport om situasjonen for verdens barn.

Hva er det som beskrives med disse ordene? Feilernæring — nærmere bestemt protein-energi-malnutrisjon (PEM), det vil si underernæring som skyldes mangel på både protein og energi. Verdens helseorganisasjon (WHO) har omtalt PEM som «den stille katastrofen». Hvilket omfang har denne tragedien? WHO opplyser at den «er en medvirkende årsak til over halvparten av de 10,4 millioner årlige dødsfallene blant barn».

Feilernæring er et omfattende begrep som spenner fra underernæring som skyldes mangel på ett eller flere næringsstoffer — for eksempel vitaminer og mineraler — til overvekt og andre kostholdsrelaterte kroniske helseproblemer. PEM, som først og fremst rammer barn under fem år, er «den desidert dødeligste formen for feilernæring,» ifølge WHO.

Tenk et øyeblikk på Erik, som ble omtalt i innledningen, og på de millioner av andre barn som lider av feilernæring. De kan ikke klandres fordi de har pådratt seg mangelsykdommer, og de er heller ikke i stand til å bli kvitt dem. Ernæringsfysiologen Georgina Toussaint sier til Våkn opp!: «Ofrene er de som minst kan klandres, men er de mest sårbare.»

Noen tror kanskje at det dreier seg om et uunngåelig problem — at det rett og slett ikke finnes nok mat til alle. Men ifølge WHO er det paradoksalt nok slik at ’verden i vår tid har overflod’. Det finnes mer enn nok mat til alle jordens innbyggere. Mangelsykdommer er dessuten de sykdommene som det er lettest å forebygge og billigst å helbrede. Synes du ikke det er opprørende at så mange likevel ikke får de næringsstoffene de trenger?

Hvem er rammet?

Det er ikke bare barn som er feilernært. I en WHO-rapport som kom ut i juli 2001, sies det: «Feilernæring er utbredt; nærmere 800 millioner mennesker — 20 prosent av u-landenes samlede befolkning — er rammet.» Det betyr at hvert åttende menneske i verden lider av feilernæring.

Det største antall underernærte mennesker finner man i Asia — hovedsakelig i de sørlige og sentrale områdene — men det er i Afrika man finner de befolkningsgruppene som har den største prosentandelen av underernærte. Deretter kommer noen land i Latin-Amerika og Karibia.

Er problemet blitt løst i industrilandene? Nei. Ifølge en rapport fra FNs matvareorganisasjon (FAO) lider 11 millioner mennesker i industrilandene av feilernæring. I tillegg finnes det 27 millioner underernærte i land som befinner seg i grensesjiktet mellom industriland og utviklingsland, særlig i østeuropeiske land og tidligere sovjetrepublikker. — The State of Food Insecurity in the World 2001.

Hvorfor er feilernæring blitt et så alvorlig problem? Kan noe gjøres straks for å bedre ernæringssituasjonen for dem som er underernært? Vil det noen gang bli slutt på alle former for feilernæring? Disse spørsmålene vil bli drøftet i de neste artiklene.

[Fotnote]

^ avsn. 2 Navnet er forandret.

[Kart/oversikt på side 4]

(Se den trykte publikasjonen)

LAND HVOR BEFOLKNINGEN RISIKERER Å PÅDRA SEG MANGELSYKDOMMER

HØY RISIKO

MIDDELS RISIKO

LAV RISIKO

INGEN RISIKO ELLER UFULLSTENDIGE OPPLYSNINGER

[Bilde på side 3]

Sudanere som venter på hjelpeforsyninger

[Rettigheter]

UN/DPI Photo by Eskinder Debebe