Kjærlighet i vanskelige tider

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I NIGERIA

SØNDAG den 27. januar 2002 ble kalt «den svarte søndagen» i Lagos i Nigeria. Eksplosjoner i et underjordisk ammunisjonslager førte til kraftige rystelser over hele byen og lyste opp kveldshimmelen. I flere timer regnet det granater og murbrokker i en radius av tre kilometer, noe som forårsaket panikk i byen.

Ville rykter forsterket frykten. Store mengder skrekkslagne mennesker strømmet ut på gatene. De visste ikke hva de flyktet fra, eller hva de var på vei mot. I kveldsmørket løp hundrevis av mennesker, deriblant mange vettskremte barn, ut i det grumsete vannet i en kanal og druknet. Hus, skoler og forretninger ble ødelagt eller fikk store skader, noe som gjorde at tusener ble hjemløse og arbeidsløse. Man regner med at 1000 mennesker mistet livet i tragedien. Senere har man anslått at tallet er enda høyere.

Omkring 1350 udetonerte bomber, raketter og håndgranater ble senere funnet igjen i boligområdene rundt det militære anlegget hvor eksplosjonene hadde funnet sted. En mann fant en metallgjenstand i stuen. Han var ikke klar over at det var en bombe, så han tok den opp, la den i bagasjerommet på bilen og leverte den tilbake til myndighetene.

Da Jehovas vitners avdelingskontor i Nigeria fikk høre om eksplosjonene, tok de straks kontakt med en eldste i Lagos og bad de 16 reisende tilsynsmennene i området om å vurdere situasjonen til de 36 000 vitnene i Lagos. Avdelingskontoret sendte én million naira (cirka 72 000 kroner) samt instrukser om at det skulle nedsettes et nødhjelpsutvalg.

 Blant vitnene var det én mann som ble alvorlig skadet av granatsplinter; to unge kvinner mistet livet; to Rikets saler og hjemmene til 45 familier fikk skader.

Den 2. februar 2002, seks dager etter eksplosjonene i ammunisjonslageret, brøt det ut etniske stridigheter i en annen del av byen. Ifølge Røde Kors førte kamphandlingene til at 100 personer ble drept, 430 ble såret, og 3000 ble tvunget til å forlate hjemmet sitt. I tillegg ble 50 hus brent ned. Medlemmene av det nødhjelpsutvalget som hadde tatt seg av ofrene for eksplosjonene, fant raskt fram til sine kristne brødre i dette området.

Ingen av vitnene mistet livet denne gangen, for de fleste av dem hadde reist bort for å overvære et kretsstevne da stridighetene begynte. Men mange av dem som tilhørte de fem menighetene i området, hadde ikke noe hjem å komme tilbake til. Deres kristne brødre lot dem mer enn gjerne få bo hos seg. Et vitne som er lege, og hans kone sørget for husrom til 27 personer som hadde måttet forlate hjemmet sitt.

De vitnene i Lagos som ikke var berørt av eksplosjonene og de etniske stridighetene, gav gavmildt mat, klær og husholdningsartikler som bidrag. Bytilsynsmannen rapporterte: «Det brødrene i Lagos bidrar med, er langt mer enn det de berørte trenger.» Avdelingskontoret måtte skrive til menighetene og be dem om å la være å gi flere bidrag. Tre lastebillass med ting som var til overs, ble sendt til avdelingskontoret for å bli oppbevart der.

De eldste i menighetene besøkte mange av ofrene og familiemedlemmene til dem som hadde omkommet. De forsøkte å gi trøst ut fra Bibelen. Nødhjelpsutvalget sørget for at de husene som var blitt skadet, ble reparert. De sørget for at det ble skaffet husholdningsartikler, klær og matvarer til ofrene for begge katastrofene, og hjalp dem som var blitt hjemløse, med å skaffe seg tak over hodet. I alt 90 familier og enkeltpersoner fikk hjelp av utvalget.

Mange av ofrene ble overveldet over den hjelpen de fikk. Da et vitne snakket med nødhjelpsutvalget, utbrøt han: «Så lenge jeg lever, skal jeg gjøre Jehova til min ’tilflukt og styrke’!» — Salme 46: 1, 2.

Andre la merke til hvordan Jehovas vitner hjalp hverandre under disse krisene. En onkel av et av de omkomne vitnene sa til de eldste i den menigheten hun hadde tilhørt: «Jeg vil komme tilbake for å takke dere ordentlig og for å lære mer.» Til familien sin sa han: «Det jeg så i Lagos, var helt fantastisk. Det disse menneskene gjorde, er noe selv ikke slektninger gjør for hverandre.»

[Bilde på side 13]

En lastebil med hjelpeforsyninger

[Bilde på side 13]

Noen av dem som ble hjulpet

[Bilde på side 14]

Dette ekteparet sørget for husrom til 27 personer som hadde måttet forlate hjemmet sitt

[Bilde på side 14]

Jehovas vitner reparerer skader på et hus

[Bilderettigheter på side 13]

Øverst: Sam Olusegun - The Guardian