Åpent hus — en tilstelning som gjorde inntrykk

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I TYSKLAND

«KJEMPEFINT! Det var virkelig bra!» «Takk for gjestfriheten og de fine utstillingene. Vi har likt oss veldig godt her.» Hva slags tilstelning var det som fikk et stort antall gjester til å uttrykke slik verdsettelse? Åpent hus ved Jehovas vitners avdelingskontor i Tyskland. I tre dager, fra fredag 24. mai til søndag 26. mai 2002, kunne folk besøke de over 1000 frivillige på avdelingskontoret i Selters-Taunus for å være med på å markere hundreårsjubileet for det tyske avdelingskontoret.

Menigheter av Jehovas vitner i nærheten av avdelingskontoret deltok i en spesiell innbydelseskampanje. To uker før den store begivenheten ble mer enn 100 000 innbydelsessedler delt ut til folk personlig eller lagt igjen hjemme hos dem. Virkningen av denne kampanjen ble forsterket av annonser og lange artikler i flere aviser og av omtale på radio. Det ble sendt ut personlige innbydelser til leverandører og representanter for myndighetene. Totalt var det over 7000 som tok imot innbydelsen, og en god del av disse var ikke Jehovas vitner.

De besøkende gikk gjennom trykkeriet, bokbinderiet, ekspedisjonsavdelingen, diverse verksteder og vaskeriet samt deler av administrasjonsbygningen. Det var laget utstillinger som viste hvordan Jehovas vitner i Tyskland hadde tatt et fast standpunkt for bibelske prinsipper under naziregimet og under kommunistregimet i øst. Og en bibelutstilling med over 700 gjenstander henledet oppmerksomheten på bruken av Guds navn, Jehova. Det er umulig å gjengi alle de rosende ordene som ble hørt, men her følger en del kommentarer.

«Alle er så vennlige her. Det er så rent og ryddig. Alt passer sammen — folkene som bor her, og omgivelsene. Vi håper vi kan ta med oss noe av den vennligheten dere har vist oss.» — Et eldre ektepar.

«Takk for den gode maten og for at dere tok så vennlig imot oss. Vi har satt stor pris på det, og vi kommer gjerne tilbake en annen gang. Folk her var svært, svært hyggelige!» — Skrevet i gjesteboken av en gruppe fra en glassfagskole.

«Tusen takk for den hjertelige mottagelsen vi fikk hos dere. [Vi] syntes besøket var svært interessant. De som har ansvaret for vaskeriet og renholdsavdelingen, fortjener ros, for vi har aldri før sett noen lokaler som har vært så rene og ordentlige.» — E-postbrev fra en representant for et firma som selger rengjøringsmidler og vaskeriutstyr.

Eva, som var en av omviserne, fortalte: «På omvisningene var det alltid noen som sa om boligrommene: ’Vi henter koffertene våre og flytter inn!’»

Da en kvinne i en elektrisk rullestol studerte en plansje over anlegget, spurte en av de frivillige om det var noe hun kunne gjøre for å hjelpe henne. «Egentlig ikke,» svarte kvinnen. Hun fortalte at hun allerede  hadde vært der i fem timer og nesten ikke klarte å sitte oppreist lenger. Til vanlig var hun sengeliggende, og akkurat nå hadde hun ganske store smerter. Likevel sa hun: «Jeg kan alltids ligge når jeg er hjemme, men åpent hus er det bare én gang.» Hun tilføyde: «Det er så mye interessant å se her at jeg vil være sikker på at jeg får med meg alt.»

Lille Georg på fem år ble spurt om hva han likte best. Fordi han var begeistret for rotasjonspressene, svarte han: «Papirrullene! De stakk dem inn i den ene enden, og så kom de ut i den andre enden som aviser. Det var helt topp!»

Et av Jehovas vitner fikk en hyggelig overraskelse. Mannen hennes, som ikke er et Jehovas vitne, og som bare hadde vært på ett kristent møte, var villig til å bli med og besøke avdelingskontoret den lørdagen det var åpent hus. Om søndagen da hun kom hjem fra menighetsmøtet, var han pent kledd og klar til å gå ut. «Hva er på ferde?» spurte hun. «Jeg fikk ikke riktig sett alt i går,» svarte han. «Så snart du er  klar, drar vi til Selters. Jeg vil gjerne se meg litt grundigere om der.»

På bibelutstillingen spurte en eldre, velkledd kvinne forsiktig om hun kunne få låne telefonen, for hun måtte gi en viktig beskjed. Det viste seg at mannen hennes er bokbinder og har spesialisert seg på å restaurere gamle bøker. Hun og mannen kommer regelmessig sammen med andre bokelskere, og en av dem er protestantisk prest og en ivrig bibelsamler. Det var ham hun var så oppsatt på å ringe til. Siden han ikke var hjemme, la hun igjen en beskjed på telefonsvareren: «Kom bort hit i dag om du overhodet har muligheten til det. Jeg kan garantere at du aldri har sett noe lignende. Du må ikke gå glipp av det!»

Et ektepar med et barn kom på besøk fra den nærliggende byen Limburg. De hadde aldri hørt om Jehovas vitner før de mottok en innbydelse der de bor. De bestemte seg for å dra og se på dette store bygningskomplekset i Selters. Marlon og Leila, frivillige på det tyske avdelingskontoret, tok imot dem og fortalte mer om Jehovas vitner og livet på avdelingskontoret. Familien ble mektig imponert, og foreldrene bad om at noen måtte besøke dem for å lede et regelmessig hjemmebibelstudium med dem.

«Det var veldig flott her, og jeg har hatt det kjempemorsomt. Jeg så bare trykkeriet, men det var såååå flott. Dere er jammen snille og hyggelige mennesker, og det liker jeg.» — Stefanie (tolv år), skrevet i gjesteboken.

En kvinne fra det nærmeste tettstedet sa: «Det er noe jeg må fortelle dere. Jeg er muslim, men jeg har alltid hatt lyst til å se hvordan det er her. Dere er alle så vennlige og avslappede. Dere får oss [utlendinger] til å føle oss velkommen i Tyskland. Dere er interessert i andre. Det er veldig bra! I morgen kommer jeg tilbake sammen med mannen min.» I gjesteboken skrev hun: «Det var helt fantastisk! Det føles som å være i paradiset.»

Sjåføren på en av de bussene som kjørte fram og tilbake mellom parkeringsplassen og inngangene, hørte en av passasjerene si til en annen: «For en vennlighet! Og bare tenk på at jeg ikke hadde den ringeste anelse om hva som blir produsert her. Det er først nå jeg har fått greie på hva disse folkene driver med. Bare se på den gode oppførselen deres! Det må ha noe å gjøre med den religiøse oppdragelsen og opplæringen de får.»

To timer etter stengetid gikk en mann fram og tilbake på plassen foran administrasjonsbygningen. Han gikk i dype tanker mens han stadig ristet på hodet og så seg tilbake mot bygningen. Så henvendte han seg til en av de frivillige på avdelingskontoret og sa: «Man kunne se at alt ble gjort av kjærlighet. Jeg er ikke et Jehovas vitne, men jeg ønsker dere Jehovas velsignelse.»

Og et av Jehovas vitner skrev: «Med dette korte brevet vil jeg gjerne få rette en hjertelig takk til dere. Dere skydde ingen anstrengelser for å gjøre disse dagene med åpent hus så hyggelige som mulig. . . . Alt i alt var det en forsmak på den tiden da alle mennesker skal leve sammen i enhet. . . . Disse dagene med åpent hus var virkelig til ære for vår Gud, Jehova.» — Sandra.

[Bilde på side 23]

Transporttjeneste for dem som var eldre eller uføre eller rett og slett slitne

[Bilde på side 23]

En utstilling som gav innblikk i tidligere tiders forkynnelsesmetoder

[Bilde på side 23]

Velkommen til åpent hus

[Bilde på side 24]

Bibelutstilling

[Bilde på side 24]

En frivillig forklarer tekniske ting på en enkel måte