Cahokias uløste gåte

NÅR du tenker på historiske byer, hvilke tenker du på da? Roma, Alexandria, Aten? Hva med Cahokia? «Cahokia?» spør du kanskje. Ja, Cahokia, som ligger i Illinois, 13 kilometer øst for Saint Louis i Missouri i USA. * Stor, avansert og velregulert var den en fremtredende indianerby i 500 år. Da Cahokias sivilisasjon hadde sin storhetstid, omkring år 1150 evt., var byen større enn både London og Roma på den tiden.

Cahokia omfattet mer enn 13 kvadratkilometer, og ifølge en kilde var den «utvilsomt den største forhistoriske byen nord for Mexico». (Encyclopedia of North American Indians) I tillegg finnes det rester etter jordhauger i hele dalen langs Mississippi — tause påminnelser om at det en gang var en blomstrende sivilisasjon her. Og byen Saint Louis fikk faktisk tilnavnet Mound City (haugbyen) før dens ekspansjon ødela de 26 jordhaugene innenfor bygrensen.

Et beskyttet historisk område

Noen indianere ser på Cahokia som et utgangspunkt mange av stammene kan spore sin opprinnelse tilbake til. Boken The Native Americans skriver at «etterkommerne av de haug-byggende mississippierne ble chickasaw, seminol og choctaw». En annen kilde sier at mississippierne var forfedrene til creek, cherokee, natchez og andre.

Opprinnelig hadde Cahokia 120 jordhauger. Men etter mange år med jordbruk og byutvidelser i området er det nå bare 80 igjen. Av disse ligger 68 innenfor et område på 8,9 kvadratkilometer.

Siden 1925 har Cahokia vært fredet som et historisk minnesmerke i staten Illinois. Og i 1982 satte FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) Cahokias hauger på sin liste over verdens fremste kulturminnesmerker på grunn av den viktige rollen de spiller for forståelsen av Nord-Amerikas tidlige historie.

Hvorfor ble byen anlagt her?

Så tidlig som i år 700 evt. var området rundt Cahokia befolket av indianere fra den sene  skog-kulturen (Woodland culture). Men jordhaugene ble ikke bygd før omkring 200 år senere. Hvorfor ble Cahokia bygd her? Av den samme grunnen som at Saint Louis ble bygd i nærheten. Området ligger like ved krysningspunktet til tre store elver — Mississippi, Missouri og Illinoiselven — på en fruktbar elveslette som geologene kaller «the American Bottom».

Elvene og deres tilløp var fulle av fisk, og mange vannfugler gjorde opphold her under trekket. Skogen omkring skaffet ikke bare tømmer, men også vilt. Hvithalehjort var den viktigste kilden til kjøtt. Andre ressurser som basalt, rød oker, blyglans og granitt kom fra det nærliggende Ozarkplatået. Og på præriene like ved vokste det mengder av høyt gress som ble brukt til å bygge boliger og andre bygninger til en befolkning på kanskje 20 000 eller flere. Elvesletten gav cahokierne en overflod av vekster, innbefattet mais, amarant, gresskar, squash og solsikker. De kunne også plukke pekannøtter, hickorynøtter, bjørnebær og ville plommer. I tillegg gav elvene dem muligheten til å drive vidstrakt handel i alle retninger. Muslingskall fra Mexicogolfen, kobber fra De store sjøene og glimmer fra Appalachene er blitt funnet i Cahokia.

Cahokiernes liv og religion

På informasjonssentret i Cahokia er det en utstilling i naturlig størrelse som framstiller daglige gjøremål i byen, innbefattet flåing av hjort og maling av mais. Kunnskapen om dyrking av mais sammen med tilgangen til andre naturressurser var grunnlaget for Cahokias sivilisasjon.

En arkeolog beskrev Cahokia som «et nordamerikansk Jerusalem» fordi det ser ut til at religionen har hatt innvirkning på alle sidene ved livet her. En annen kilde sier at «da Cahokia hadde sin storhetstid (1000—1150 evt.), hadde den et høyt sentralisert teokrati». Kulturgjenstander som er blitt funnet her, tyder  på at cahokierne mente at religionen og samfunnet var uatskillelige. Ifølge boken Cahokia—City of the Sun «var deres verden fylt av kontraster — lys og mørke, orden og anarki, det gode som ble belønnet, og det onde som ble straffet».

Cahokierne trodde på et liv etter døden. Derfor fikk de døde, spesielt de som tilhørte eliten, en ærefull begravelse som ofte var ledsaget av omfattende seremonier. Noen av haugene deres var gravkamre og kan ha spilt omtrent samme rolle som faraoenes pyramider i Egypt.

Vi ser på jordhaugene

La oss se nærmere på haugene. Selv om de varierer i størrelse og form, er alle laget av jord som ble fraktet i kurver til byggeplassene. Det er blitt anslått at til sammen 1,5 millioner kubikkmeter jord ble fraktet på denne måten!

Det er tre slags jordhauger: lange, møneformete hauger, som kan ha vært brukt til markering av grenser, skjønt noen av dem inneholder graver; kjegleformete hauger, som også kan ha vært brukt til graver; plattformhauger, som er fra omkring 1 til 30 meter høye og tjente som fundamenter for bygninger. På plattformhaugene  var det ofte templer, hus hvor administratorene holdt sine møter, og boliger for eliten.

Vårt første stopp, Haug 72, er bygd oppå tre mindre gravhauger. Den er 43 meter lang, 22 meter bred og nesten 2 meter høy. Den er ikke så stor i sammenligning med andre hauger, men den inneholdt en fantastisk mengde verdifulle kulturgjenstander som forteller mye om Cahokia. Haugen inneholdt graven til en mann som sannsynligvis var en framstående leder, siden nesten 20 000 perler laget av muslingskjell fra Mexicogolfen var lagt utover under ham. Gravgaver som innbefattet 800 pilspisser, 15 konkave steiner som ble brukt i et indiansk spill, et stort stykke glimmer og et sammenrullet stykke kobber, var lagt i graven sammen med ham. Omkring 300 andre personer, for det meste unge kvinner, var også gravlagt her — mange av dem sannsynligvis som følge av menneskeofringer.

 Munkenes haug — hvorfor så spesiell?

La oss gå mot nord, over den åpne plassen midt i Cahokia, til Munkenes haug, som har fått navn etter de trappistmunkene som bodde her i nærheten tidlig på 1800-tallet, og som faktisk anla en hage på haugen. Det er den største jordhaugen i Cahokia. Den er formet som en pyramide med flat topp, men med fire terrasser i forskjellige høyder. Den ble oppført i hele 14 byggetrinn, og man tror at byggingen foregikk mellom 900 og 1200 evt. Haugen dekker et areal på mer enn 60 mål, et større areal enn noen av pyramidene i Egypt og Mexico dekker. Den er 30 meter høy og mer enn 300 meter lang, noe som gjør den til det største byggverk av jord fra før Columbus’ tid på den vestlige halvkule. På sørsiden av Munkenes haug er det en lang rampe som går opp til de flate terrassene. Utgravninger tyder på at det var trinn på denne rampen.

Ingen vanlig borger ville fått tillatelse til å gå opp disse trinnene til toppen. Øverst stod det en stor bygning — boligen til Cahokias hersker, en høvding kjent som Den store sol. «Der utførte antageligvis høvdingen og hans prester religiøse ritualer og administrative oppgaver, besiktiget sitt maktområde og tok imot sendebud,» sier Cahokia—City of the Sun. Fra dette gode utsiktspunktet kunne høvdingen også holde øye med de forskjellige bygningene nedenfor, innbefattet de husene hvor administratorene holdt møter, kornkamrene, matvarelagrene, dampbadene, benhusene (hus til oppsamling av knokler) og innbyggernes boliger.

Høvdingen kunne også overvåke palisadene som omgav byen. Dette mer enn tre kilometer lange pæleverket med utallige utkikkstårn ble bygd på nytt tre ganger, og hver gang gikk det med 20 000 trær. Noen arkeologer mener at det tjente som en sosial barriere. Men sannsynligvis ble det også bygd som et forsvarsverk. Hvem som kan ha vært cahokiernes fiender, er imidlertid en gåte.

Hva skjedde med cahokierne?

Det er også noe annet som fortsatt er en gåte. Da man var kommet fram til år 1500, var Cahokia forlatt. Hva hadde skjedd? Det finnes mange teorier. Det arkeologene har avdekket så langt, viser ingen tegn til noen epidemi, invasjon eller naturkatastrofe. Kanskje det var en kombinasjon av faktorer, innbefattet klimatiske endringer og avskoging, som førte til tørke, sult og sosiale omveltninger.

Noen forskere mener at Cahokia kan ha slitt med mange av de sosiale problemene som hjemsøker moderne byer — forurensning, overbefolkning, mangelfull fjerning av avfall og kanskje borgerkrig. Men siden det ikke er noen cahokiere igjen her som kan fortelle om hvordan de levde, står vi tilbake med mange uløste gåter.

[Fotnote]

[Ramme/bilder på sidene 14 og 15]

HVORDAN OPPSTOD CAHOKIA?

Det er mange spekulasjoner omkring opprinnelsen til Cahokias sivilisasjon, og ekspertene har forskjellige forklaringer. Francis Jennings, tidligere direktør for Newberry biblioteksenter for indianernes historie, er overbevist om at tidlige kolonister fra Meso-Amerika brakte med seg sin mais og sin arkitektur til Mississippidalen. Han skriver: «Kolonistene etablerte en synlig kommersiell overlegenhet i forhold til de innfødte stammene i Mississippi-dalen, og det i en slik grad at det får en til å tenke på et verdensrike når en ser på kartet. De brakte med seg skikken å bygge pyramider med flat topp og å ha templer og administrative bygninger på de høyeste plattformene.»

Men Jennings innrømmer at det er mye som er usikkert. «Arkeologene diskuterer om mississippierne faktisk var kolonister fra Mexico. De er svært svevende når det gjelder dette spørsmålet, men kommer ikke med noe troverdig alternativ.»

George E. Stuart sier i sin bok Ancient Pioneers—The First Americans: «Mange arkeologer og kunsthistorikere mener at plattformhaugene, som med stor omhu er plassert rundt åpne plasser», og noe av keramikken «vitner om en klar innflytelse, kanskje indirekte, fra Meso-Amerika — og det samme gjør mais- og bønnesortene på disse stedene». Men han sår tvil omkring denne teorien når han sier at «ikke en eneste kulturgjenstand som ubestridelig er et mesoamerikansk produkt, noen gang er blitt funnet i sørøst». Av den grunn er det fortsatt en gåte hvem som påvirket innbyggerne i Cahokia. Var det kolonister fra Meso-Amerika? Tiden og arkeologien kan kanskje gi et svar en dag.

[Bilder]

Pilspisser og steiner fra Haug 72

[Ramme/bilder på sidene 16 og 17]

(Se den trykte publikasjonen)

CAHOKIAS ASTRONOMISENTER

Noe annet unikt i Cahokia er en rekke «perfekte sirkler på flatene, hvor det en gang stod massive påler med jevne mellomrom». (Bladet National Geographic, desember 1972) Disse er blitt kalt «woodhenges» på grunn av likhetstrekkene med den gamle solkalenderen i stein i Stonehenge i England.

Én woodhenge er blitt satt i stand. Det er en sirkel på 125 meter i diameter som består av 48 enorme påler av rødt sedertre, og noen mener at den tjente som et solobservatorium. Pålene «er oppstilt i samsvar med strekene på et kompass og er ordnet slik at en 49. påle utenfor sirkelen gjorde at en iakttaker inne i sirkelen kunne se soloppgangen ved jevndøgnene og solvervene i år 1000».

Arkeologer har bare vært i stand til å finne ut hensikten med tre av pålene. Den ene markerer jevndøgnene, den første vår- og høstdagen, da solen står opp på samme sted. De to andre pålene markerer første soloppgang ved vintersolverv og sommersolverv. Hensikten med de andre pålene er ennå ikke kjent.

[Bilde]

Woodhenge

[Rettigheter]

Cahokia Mounds State Historic Site

[Bilder]

Den oppgående sol hilses

Marked i Cahokia

Aktiviteter i samfunnet

[Rettigheter]

Maleriene i midten: Cahokia Mounds State Historic Site/Michael Hampshire

[Bilde]

Hvordan en kunstner mener at Cahokia kan ha sett ut omkring år 1200. I sin storhetstid hadde byen omkring 20 000 innbyggere

1. Munkenes haug

2. Åpen plass i sentrum

3. Tvillinghaugene

4. Palisaden

[Rettigheter]

Cahokia Mounds State Historic Site/William R. Iseminger

[Kart på side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

Området er forstørret

Illinoiselven

Mississippielven

Missourielven

Saint Louis

Cahokia-haugene

[Rettigheter]

Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Bilde på side 15]

Fuglemanntavlen i Cahokia

[Bilde på side 17]

Lang, møne- formet haug

[Bilde på side 17]

Kjegleformet haug

[Bilde på side 17]

Plattformhaug

[Bilde på side 18]

Informasjonssenter

[Bilde på side 18]

Munkenes haug

[Rettigheter]

Bildene ovenfor og nedenfor: Cahokia Mounds State Historic Site

[Bilderettigheter på side 15]

Alle bilder: Cahokia Mounds State Historic Site