Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Er skoene dine virkelig behagelige?

Er skoene dine virkelig behagelige?

Er skoene dine virkelig behagelige?

«Den vet best hvor skoen trykker, som har den på.» — UTSAGNET TILLEGGES EN ROMERSK VISMANN.

NÅR kjøpte du sist et par sko? Hvordan passet skoene? Var de behagelige? Hvor lang tid brukte du på å velge dem? Hvor god hjelp fikk du i skobutikken? Var du mer opptatt av skoenes utseende enn av passformen? Hvordan føles skoene nå som du har brukt dem en tid? Trykker de noen steder?

Å kjøpe sko er ikke enkelt. Og å velge riktig størrelse er slett ikke liketil. Hvorfor er det slik?

Vurdering av passformen

Først må du ha klart for deg hvilken av føttene dine som er størst — den høyre eller den venstre. Hvis du trodde at de var like store, må du tro om igjen. Og ved vurdering av den enkelte fot og av skoens passform tar fagfolk fire forskjellige faktorer i betraktning. Hvilke faktorer er det?

En bok om dette emnet (Professional Shoe Fitting) sier at den første faktoren er skoens passform «når foten hviler (kunden sitter)». Den andre faktoren dreier seg om passformen når personen står, for i denne stillingen endres fotens størrelse og form. Boken sier: «Når foten hviler, er den egentlig bare en løs samling av knokler og ligamenter, men når personen reiser seg, strammes de plutselig, og da stilles det andre krav til passformen.»

Den tredje faktoren er passformen når foten er i bevegelse, for eksempel når en går, løper eller hopper. Da «endres fotens størrelse og form». Den fjerde faktoren er de forandringene som skjer når foten blir fuktig og varm. Under slike forhold kan foten bli fem prosent større. Det er ikke rart at det kan føles som en befrielse å få av seg skoene om kvelden — særlig hvis en bruker feil størrelse! Og det er det mange som gjør.

Bruker du riktig størrelse?

I flere år hadde Eric kjøpt sko i størrelse 10 1/2 eller 11 med medium bredde. I den perioden var han konstant plaget av både en liktorn på en hammertå og en nedgrodd negl på den venstre stortåen. Fotterapeuten hans foreslo at han fikk målt føttene hos en fagmann. Til Erics overraskelse skulle skoene hans ha hatt størrelse 12 1/2 for å være behagelige, og de skulle ha hatt A-bredde. I noen land brukes bokstaver for å angi bredden, og «A» betyr at foten er smal. Men er det å få målt fotens lengde og bredde nok til å sikre at en får sko som har god passform? Hvordan bør føttene måles?

I noen land er det vanlig å beregne størrelsen ved hjelp av Brannocks måleinstrument. (Se foto.) Det kan brukes til å finne tre grunnleggende mål: fotens totale lengde, avstanden mellom hælen og tåballen samt forfotens bredde. Men hver fot har jo sin egen form og størrelse. Det er derfor vi prøver skoene før vi kjøper dem. I dette ligger det en felle. Har du noen gang opplevd å prøve en sko som du virkelig liker, bare for å oppdage at den klemmer litt? «Den vil føles bedre når du får gått den inn,» sier ekspeditøren. Du kjøper skoene — og angrer på kjøpet etter at du har gått med dem bare noen få dager eller uker. Og dette danner så opptakten til din neste liktorn, nedgrodde tånegl eller ilke!

Har skoene perfekt passform?

Er det mulig å finne sko som har perfekt passform? Ifølge den tidligere siterte boken er svaret nei. Hvorfor? «På grunn av flere uoverstigelige hindringer . . . Ingen har to føtter som har nøyaktig samme størrelse, form og proporsjoner, og som beveger seg på nøyaktig samme måte.» Så hvis en skomodell passer perfekt på den største foten, passer den ikke helt på den andre. «Dette betyr ikke at det er umulig å finne et par sko som har god passform, men bare at vi må ta visse forbehold når det gjelder begrepet ’perfekt’ passform.» — Professional Shoe Fitting.

Hvis du vil se hvor føttene dine forårsaker størst trykk i skoen, kan du ta en titt på noen av de skoene du har brukt i lengre tid. Legg merke til fôret. Hvor er det mest slitt? Ofte vil det være under og bak hælen og under forfoten. Hva betyr dette? Det betyr at «deler av skoen ikke passer ordentlig til de tilsvarende delene av foten. Noen deler av skoen blir utsatt for urimelig stor slitasje, mens andre er praktisk talt uberørte».

Også vristen på skoen har betydning for hvorvidt skoen føles behagelig. Har du for eksempel lagt merke til at det finnes forskjellige slags snøresko? På engelsk snakker man om skotypene bal og blucher. På en bal trekkes de to sidestykkene helt sammen ved de nederste snørehullene. Hvis du har kraftige føtter, vil en blucher kanskje være mer behagelig, for på den kan sidestykkene forbli atskilt ved de nederste snørehullene. (Se illustrasjon.) Hvorfor er denne detaljen viktig? Den ovennevnte boken sier: «Gnagsår på hælen skyldes ofte at overlæret ved vristen er for stramt, slik at hælen presses bakover mot hælkappen.»

Hva med høyhælte damesko?

Mange kvinner går helst i høyhælte sko, som belaster kroppen på flere måter. Når en går med høyhælte sko, innvirker dette gjerne på kroppsholdningen, idet vekten forflyttes forover, noe som igjen krever at man bøyer knærne for å holde kroppen rett. Det øker også belastningen på leggmusklene, som så blir mer synlige.

Hælen er derfor ofte det kritiske punktet på damesko og har mye å si for om skoene føles behagelige eller ubehagelige. Den tidligere siterte boken sier at sko utstyres med høye hæler av tre hovedgrunner, nemlig at høyhælte sko ’(1) får en til å virke høyere, (2) er ekstra elegante og (3) forbedrer ens utseende blant annet ved å gi bena en flottere fasong’.

Kvinner bør være særlig oppmerksom på hælfasongen, som er avgjørende for hvor kroppsvekten hviler. Hvis det er på den bakerste eller den fremste delen av hælen, kan det oppstå problemer. Hvordan det? Hælen kan brekke, og kvinnen risikerer å falle og skade seg.

Som denne korte drøftelsen viser, kan det ta tid å vurdere skoens passform. Og gode sko koster av og til mer, ettersom de er mer tidkrevende å framstille. Men skoene kan bety mye for ditt generelle velvære og også for helsen din. Bruk derfor den tiden du trenger, og forviss deg om at skoene passer godt. Vær tålmodig. La deg ikke lure til å kjøpe et par sko bare fordi de er moderne eller ser fine ut.

[Ramme på side 20]

Om måling av føttene

Noen steder kan man få målt føttene og eventuelt kjøpe spesialtilpassede sko. William A. Rossi og Ross Tennant har skrevet en bok om dette emnet (Professional Shoe Fitting), hvor de sier:

«Hensikten med å måle foten er ikke, som noen kanskje tror, å finne den nøyaktige skostørrelsen.» Hvorfor ikke? Fordi skostørrelsen kan bero på mange faktorer, deriblant hælhøyde, modell, merke og materialer. Dette er særlig tilfellet i vår tid hvor standardmålene for skotøy er forskjellige fra land til land.

Når foten skal måles, bør du trekke tåen på sokken eller strømpen framover, slik at tærne ikke er bøyd, ellers kan målet bli misvisende.

Skal foten måles mens du sitter, eller mens du står? «Å måle kundens fot mens han sitter, er den late måten å gjøre det på.» Da blir målet misvisende. Reis deg derfor opp når du skal ha målt føttene. Ja, begge føttene. Gå ikke ut fra at det er venstre fot som er den største. Få målt dem begge!

’Hjelp til vurdering av passformen er en service som ytes av fagfolk og forretninger som forstår hvor viktig det er å velge sko med den riktige passform.’

[Bilde på side 19]

(Se den trykte publikasjonen)

Deler av en sko

såle

overlær

vrist

fôr

forside av hæl

flikk

tåkappe

yttersåle

rand

overlær

søm ved vristen

pløse

sidestykke

hælkappe

hæl

[Bilder på side 20]

Brannocks måleinstrument

[Bilde på side 21]

Alle skomodeller er basert på disse sju grunntypene

[Bilde på side 21]

To slags snøresko

Blucher

Bal