Hva Bibelen sier

Hvordan bør vi bruke vår frie vilje?

GUD gav de første menneskene, Adam og Eva, evnen til å treffe sine egne valg. Han gav Adam ansvaret for Edens hage. Adams oppgaver innbefattet det å velge navn til dyrene. (1. Mosebok 2: 15, 19) Noe som var mye viktigere, var at Adam og Eva kunne velge om de ville være lydige mot Gud eller ikke. — 1. Mosebok 2: 17, 18.

Siden da har menneskene tatt utallige avgjørelser — mange gode, noen uheldige og andre fullstendig forkastelige. Noen av de dårlige valgene menneskene har truffet, har fått katastrofale følger. Allikevel har Gud aldri lagt seg borti vår rett til å velge. Som en kjærlig far tilbyr han seg, gjennom det som står i Bibelen, å gi oss hjelp til å ta gode avgjørelser. Han advarer oss også om konsekvensene av å treffe gale valg. Bibelen sier at vi vil høste det vi sår. — Galaterne 6: 7.

Avgjørelser i personlige saker

I noen saker gir Gud klart uttrykk for sin vilje og sier direkte hva vi skal gjøre. Men i de fleste tilfeller inneholder ikke Bibelen regler som bestemmer over alle våre personlige anliggender. I stedet gir den generell veiledning som tillater menneskene å ha  sin egen smak og sine egne ønsker. Legg for eksempel merke til hva den sier om avkobling.

Bibelen kaller Jehova ’den lykkelige Gud’. (1. Timoteus 1: 11) Hans Ord sier at det er «en tid til å le» og «en tid til å springe omkring». (Forkynneren 3: 1, 4) Bibelen forteller at kong David spilte musikk til gagn for andre. (1. Samuelsbok 16: 16—18, 23) Jesus deltok i en bryllupsfest, og han bidrog til å gjøre den vellykket da han forvandlet vann til vin. — Johannes 2: 1—10.

Men Bibelen advarer treffende: «Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille.» (Ordspråkene 13: 20) «Grove vittigheter» og umoralske handlinger krenker Gud og kan ødelegge vårt forhold til ham. (Efeserne 5: 3—5) Hvis alkoholen får flyte uten begrensninger ved sosiale sammenkomster, kan det føre til alvorlige problemer. (Ordspråkene 23: 29—35; Jesaja 5: 11, 12) Og Jehova Gud hater vold. — Salme 11: 5; Ordspråkene 3: 31.

Disse skriftstedene hjelper oss til å få det samme syn på avkobling som det Gud har. Når de kristne skal treffe et valg, tar de alltid Bibelen i betraktning. Hver og én av oss må selvfølgelig ta de gode eller dårlige konsekvensene av de valgene vi treffer. — Galaterne 6: 7—10.

På samme måte blir de kristne oppmuntret til å ta kloke avgjørelser i tråd med Bibelens prinsipper når det gjelder klær, ekteskap, foreldrerollen og forretninger. Det innbefatter saker som ikke er spesielt nevnt i Bibelen, men dens prinsipper hjelper oss til å ta avgjørelser i samsvar med vår samvittighet. (Romerne 2: 14, 15) Den følgende normen burde gjelde alle personlige avgjørelser de kristne tar: «Enten dere spiser eller drikker eller gjør noe annet, gjør alt til Guds ære.» — 1. Korinter 10: 31.

Når det gjelder dette, bør vi også tenke over prinsippet om å ’passe sine egne saker’. (1. Tessaloniker 4: 11) De kristne blir ofte stilt overfor flere valgmuligheter som ikke er i strid med Guds vilje. Derfor kan én kristen velge noe som en annen ikke ville ha valgt. Det ville mishage Gud hvis hans tjenere dømte hverandre. (Jakob 4: 11, 12) Bibelen gir dette kloke rådet: «Ingen av dere må lide . . . som en som blander seg i andres saker.» — 1. Peter 4: 15.

Det å tjene Gud — en personlig avgjørelse

Bibelen påpeker fordelene ved å adlyde Gud. Allikevel tvinger ikke Gud noen til å tilbe ham. I stedet innbyr han menneskene til å bli hans tilbedere. Bibelen sier for eksempel: «Kom inn, la oss tilbe og bøye oss ned; la oss knele for Jehova, han som har dannet oss.» — Salme 95: 6.

En slik innbydelse ble gitt til det gamle Israel. For mer enn 3500 år siden stod nasjonen Israel foran Sinai-fjellet, og Gud gjorde disse millionene av mennesker kjent med den sanne religion, slik den var utformet i Moseloven. Nå måtte de treffe et valg: Ville de tjene Gud eller ikke? Hva svarte de? De svarte alle som en: «Alt det Jehova har sagt, vil vi gjøre og være lydige mot.» (2. Mosebok 24: 7) De bestemte selv at de ville tjene Jehova.

I det første århundre satte Jesus i gang forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike. (Matteus 4: 17; 24: 14) Han presset aldri noen til å delta i dette arbeidet. I stedet innbød han andre på en vennlig måte ved å si: ’Kom og bli min etterfølger.’ (Markus 2: 14; 10: 21) Mange tok imot innbydelsen hans og begynte å forkynne sammen med ham. (Lukas 10: 1—9) Etter en tid var det noen som valgte å forlate Jesus. Judas valgte å forråde ham. (Johannes 6: 66; Apostlenes gjerninger 1: 25) Senere, under apostlenes ledelse, var det mange flere enkeltpersoner som ble disipler, ikke fordi de ble truet med sverd, men av egen fri vilje. De var «rett innstilt» og «ble troende». (Apostlenes gjerninger 13: 48; 17: 34) De sanne kristne i dag adlyder også Guds Ord villig og følger det Jesus lærte.

Gud ønsker helt tydelig at vi skal bruke vår evne til å velge. Han gir oss også rettledning i Bibelen som hjelper oss til å ta fornuftige avgjørelser. (Salme 25: 12) Når det gjelder personlige avgjørelser, må hver enkelt kristen nøye overveie gudgitte prinsipper. Det er bare på den måten at vi kan yte Gud ’hellig tjeneste med vår fornuft’. — Romerne 12: 1.