Vi betrakter verden

Isbjørner på «tynn is»

«Isbjørnbestanden er alvorlig truet på grunn av varmere klima,» sier den tyske avisen Nassauische Neue Presse i en kommentar til en undersøkelse som er blitt foretatt av Verdens naturfond (WWF). Mengden av arktisk havis, eller pakkis — det viktigste tilholdsstedet og jaktområdet for isbjørner — blir ifølge WWF stadig mindre som følge av den økende temperaturen. Forskere sier at den gjennomsnittlige lufttemperaturen i Arktis har «steget 5 grader i løpet av de siste 100 årene». På grunn av denne utviklingen har «mengden av pakkis minket med 6 prosent i løpet av de siste 20 årene», og «mengden av havis om sommeren kommer antagelig til å minke med 60 prosent innen år 2050». Mindre havis og lengre isfrie perioder innskrenker isbjørnenes muligheter til å jakte og dermed legge seg opp nødvendige fettreserver. Hardest rammet er drektige hunner og unger. I enkelte områder «overlever ikke engang halvparten av ungene den stadig lengre isfrie perioden,» forteller avisen. Andre problemer som isbjørnene er berørt av, er «jakt, giftige kjemikalier og oljeforurensning».

 Eukalyptustrær forstyrrer mobiltelefoner

«I mange deler av [staten New South Wales] fungerer mobiltelefonmastene ofte langt dårligere enn tilsvarende master i Europa og USA,» skriver den australske avisen Sydney Morning Herald. Problemet er mest merkbart langs elven Murray i den sørlige delen av staten. Selv om området er ganske flatt, «har mange opplevd at samtaler blir brutt, eller at det ikke engang er mulig å få forbindelse». Ifølge artikkelen ser det ut til at årsaken er «de eukalyptustrærne som står tett i tett langs Murrays bredder». Roger Bamber, som er direktør i et telekommunikasjonsselskap, «tror at det er noe med eukalyptusbladenes form, størrelse og væskeinnhold som gjør at de kan absorbere radiosignalene fra mobiltelefoner langt mer effektivt enn bladene på andre trær,» sier avisen.

Blodoverføring kan skade lungene

«Personer som mottar blodprodukter, særlig produkter som inneholder plasma, kan risikere å pådra seg transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI),» sier FDA Consumer, et tidsskrift som utgis av den amerikanske næringsmiddel- og legemiddelkontroll. Denne tilstanden kan føre til døden hvis den ikke blir oppdaget og behandlet på rette måte. «TRALI kan inntreffe når giverblodets antistoffer mot fremmede hvite blodceller reagerer med mottakerens hvite blodceller, noe som forårsaker en forandring i lungevevet som gjør at væske slipper igjennom. De fleste blodgivere som er årsak til TRALI-reaksjoner, er kvinner som har flere enn to barn, eller blodgivere som har fått flere blodoverføringer.» Symptomene «består i feber, kortpustethet og et fall i blodtrykket. På røntgenbilder framstår ofte mottakerens lunger som helt hvite».

Forgiftede bier

«Vil vi overhodet kunne spise fransk honning om ti år?» spør det franske nyhetsmagasinet Marianne. Millioner av bier dør av forgiftning hver vår, noe som har fått Frankrikes honningproduksjon til å falle fra 45 000 tonn i 1989 til 16 000 tonn i 2000. I løpet av bare én uke mistet en birøkter svermene i 450 kuber — 22 millioner bier! Mange honningprodusenter legger skylden på slike jordbrukskjemikalier som pesticider, særlig de billigere og mer effektive stoffene som importeres illegalt. Noen bønder har til og med blandet brukt motorolje eller blekemiddel i kjemikaliene for å gjøre dem enda mer virkningsfulle! Hvis det ikke blir gjort noe, «er risikoen til stede for at fransk honning etter hvert bare vil forekomme i folkeeventyrene,» skriver Marianne.

Barn er usikre på døden

«Tror du at mennesker kan bli levende igjen når de først er døde?» Professor Hiroshi Nakamura ved Japans kvinneuniversitet stilte dette spørsmålet til 372 elever på de høyeste klassetrinnene i barneskolen. En tredjedel svarte ja, og en annen tredjedel var usikre, melder Tokyo-avisen Sankei Shimbun. «Denne oppfatningen kan være inspirert av dataspill der man ganske enkelt kan trykke på resetknappen for å starte helt forfra igjen hvis helten dør,» skriver avisen. Ifølge professoren viser undersøkelsen «at selv på de høyeste klassetrinnene i barneskolen er det mange elever som ikke har en rett forståelse av hva døden egentlig innebærer». Han foreslår at foreldre lærer barna om døden ved å la dem være vitne til at kjæledyr dør, og ved å ta dem med på besøk til døende slektninger.

Europa erklært poliofritt

For de 870 millioner innbyggerne i Europaregionen i Verdens helseorganisasjon (WHO) var den offisielle bekreftelsen i juni 2002 på at regionen er poliofri, «det nye årtusenets viktigste milepæl når det gjelder folkehelsen,» sier WHO. Europaregionen, som omfatter 51 land, «har vært fri for stedegen poliomyelitt i over tre år». Dette resultatet er høydepunktet i et 14 år langt prosjekt som har tatt sikte på å utrydde polio ved hjelp av koordinerte nasjonale vaksinasjonskampanjer. Sykdommen er allerede blitt utryddet i Amerikaregionen og i Vestre Stillehavsregion. Polio forårsakes av et virus som angriper nervesystemet. Sykdommen er svært smittsom og kan føre til total lammelse og til og med døden. Den kan for tiden forebygges, men ikke helbredes.

Alvorlig vannmangel

«Over halvparten av verdens befolkning kommer til å bli berørt av vannmangel innen år 2032, noe som vil innebære alvorlige helsemessige konsekvenser, hvis det ikke blir satt i verk strakstiltak,» sier tidsskriftet BMJ (tidligere British Medical Journal). En FN-rapport har påvist at selv om tallet på personer som kan drikke forholdsvis rent vann, «økte fra 4,1 milliarder i 1990 til 4,9 milliarder i 2000, er det fremdeles 1,1 milliarder mennesker i utviklingsland som ikke har tilgang til trygt drikkevann. Totalt 2,4 milliarder mennesker mangler for tiden tilfredsstillende sanitære forhold». Dette har ført til «4 milliarder tilfeller av diaré og 2,2 millioner dødsfall hvert år», for ikke å snakke om alle de lidelsene som innvollsormer, schistosomiasis og øyebetennelse fører med seg.

Huderstatning

Huden er kroppens største organ og dens første forsvarslinje mot sykdomsframkallende organismer, dehydrering og hypotermi (lav kroppstemperatur). Personer med brannskader og diabetikere med åpne sår befinner seg i en svært utsatt stilling. Det er vanlig å bruke hud fra døde mennesker som huderstatning, men tilgangen på slik hud er svært begrenset. Andre ulemper er at transplantert hud kan overføre sykdom og lett kan bli avstøtt. Den meksikanske avisen The News melder at man med gode resultater har brukt biomateriale fra tynntarmen hos griser for å behandle pasienter som har sår som har vondt for å gro. Den delen av grisetarmen som blir brukt, kalles tynntarmens submucosa. Den er svært lik menneskehud og finnes i rikelige mengder. Den plastiske kirurgen Jorge Olivares, som har ledet eksperimenter med denne huderstatningen, sier: «De pasientene jeg har behandlet, har nesten ingen arr, og sårene pleier å heles i løpet av noen få uker. Det beste er at pasientene opplever nesten øyeblikkelig lindring av smerter og bedring av betennelser.»

Drivende for vind og vær i fire måneder

Tauaea Raioaoa, en 56 år gammel fisker, drev for vind og vær i fire måneder i det sørlige Stillehavet, men kom fra det med livet i behold, står det i en artikkel i den tahitiske avisen Les Nouvelles de Tahiti. Han forlot Tahiti den 15. mars 2002 «i sin lille grønne 25 fots båt, døpt ’Tehapiti’, men fikk motorhavari utenfor kysten av Tahiti». Etter å ha drevet 1200 kilometer ble han plukket opp i nærheten av Aitutaki, en av Cookøyene, den 10. juli, 20 kilo lettere enn da han drog ut. Raioaoa, som er en erfaren og snarrådig fisker, overlevde ved å «spise rå eller tørket fisk og samle opp regnvann i en bøtte og en isboks».