En av jordens nyttigste nøtter

DET finnes en usedvanlig «nøtt» som har reist rundt hele jorden. Den gir både mat og drikke. Og det unike omrisset av det treet som bærer denne nøtten, er selve kjennetegnet på de tropiske øyer. Hvilken nøtt snakker vi om? Kokosnøtten — en av jordens nyttigste nøtter. *

For folk som ikke er fra tropene, er kanskje kokospalmen bare et symbol på en ferie i tropene. Men for dem som bor i tropene, har dette treet mye større verdi. Indonesierne påstår at kokosnøtten har «like mange anvendelsesmuligheter som det er dager i året». På Filippinene heter det: «Han som planter en kokospalme, planter redskaper og klær, mat og drikke, en bolig til seg selv og en arv til barna sine.»

Dette ordtaket er ikke noen overdrivelse. Ifølge boken Coconut—Tree of Life gir kokospalmen «ikke bare mat, vann og matolje, men  også blad til taktekking, fiber til tau og matter, skall som blir brukt til redskaper og pynteting, og søt saft fra blomstene som det blir laget sukker og alkohol av». Boken legger til: «Selv veden kan brukes, hvis den blir kuttet på rette måte.» Innbyggerne på Maldivene i Indiahavet gjorde faktisk bruk av kokospalmen da de i sin tid bygde båter, og det sies at de seilte med disse til Arabia og Filippinene. Men kokosnøtten har vist seg å være en større sjøfarer enn dem som dyrker den.

Et sjøfarende frø

Kokosnøtten trives langs de fleste tropiske kyster så lenge det kommer tilstrekkelig med regn der. Riktignok planter lokalbefolkningen selv den allsidige kokospalmen, men kokosnøtten har helt på egen hånd tatt seg fram til noen av de mest isolerte stedene på jorden. Frø blir spredt på mange måter, og når det gjelder kokosnøtten, benytter den seg av havet. Og det er det som har gjort den til en virkelig globetrotter.

Når en kokosnøtt er moden, faller den ned på bakken. Noen ganger triller den modne kokosnøtten ned på stranden, og ved høyvann kan det hende at den blir skylt ut på havet. Fordi kokosnøttens fibrøse skall inneholder mye luft, flyter den lett i vannet. Hvis kokosnøtten kommer fra en palme på en atoll, kan det være at den bare driver over til den andre siden av lagunen, men kommer den ut på åpent hav, kan den tilbakelegge lange strekninger.

Saltvann, som ødelegger de fleste andre frø, bruker lang tid på å trenge igjennom det robuste kokosnøttskallet. Kokosnøtter har ingen problemer med å oppholde seg tre måneder på havet — noen ganger driver de av gårde tusener av kilometer — og allikevel greier de å spire og vokse når de kommer til en passende strand. Kanskje det er på denne måten kokosnøtten har greid å slå seg ned på mange av verdens tropiske kystlinjer.

En smak av tropene

Folk som ikke bor i tropene, tenker kanskje på kokos som en smakstilsetning til sukkertøy og småkaker. Men hvis du drar til Sørøst-Asia, vil du oppdage at kokosnøtten virkelig er en allsidig nøtt. Ifølge boken Pacific and Southeast Asian Cooking «er kokosnøtten den viktigste ingrediensen i matlagingen i alle landene og regionene og på alle øyene fra Hawaii til Bangkok». Boken sier også at for innbyggerne i disse områdene «er kokosnøtten en livsnødvendighet som gir dem næring . . . i mange former og i en nærmest endeløs variasjon av retter og smaker».

Grunnen til at kokosnøtten har hedersplassen i det tropiske kjøkken, er enkel: Den gir vann, melk og matolje. Den klare, søte væsken som fyller den umodne, grønne nøtten, er kjent som kokosvann eller kokossaft. Den er en deilig, forfriskende drikk som ofte blir solgt langs veiene i tropene. Kokosmelk blir derimot laget ved at man blander revet kokoskjerne, eller frøhvite, med vann og så presser ut væsken. Kokosmelk kan brukes som smakstilsetning til supper og sauser og til å jevne dem med.

For å utvinne matolje fra kokosnøtter deler jordbrukeren den modne nøtten i to og lar den tørke i solen. Når nøtten er tørket, kan man ta kjernen, eller kopraen, ut av skallet og så utvinne oljen. I tropene er kokosoljen den viktigste matoljen, mens den i vestlige land ofte blir brukt i margarin, iskrem og småkaker.

Å høste kokosnøtter er ingen enkel oppgave. Det foregår ofte slik at en innhøstningsarbeider klatrer opp i treet og skjærer løs nøttene. Andre bruker en lang stake med en kniv festet i enden. I Indonesia har man trent opp aper til å gjøre denne oppgaven. Den enkleste metoden — som blir foretrukket av dem som vil være sikker på at de høster en moden nøtt — er å vente til nøtten faller ned på bakken av seg selv.

Uansett hvordan kokosnøtten blir høstet, har dens mange bruksområder gjort den til den ideelle salgsavling og til en uvurderlig næringskilde for mange. Neste gang du ser en kokospalme — om det er på et bilde eller i virkeligheten — så husk at den er mye mer enn et dekorativt tre som pryder tropiske strender. Du ser på et tre som produserer en av jordens nyttigste «nøtter».

[Fotnote]

 [Ramme/bilder på side 26]

KOKOSNØTTKURIOSITETER

KOKOSKRABBEN Menneskene er ikke de eneste som setter pris på kokosnøtter. Kokoskrabben holder til i et jordhull om dagen, men fråtser i kokos om natten. Menneskene trenger en machete, en stor kniv, for å dele en kokosnøtt, men den ressurssterke krabben gjør jobben ved iherdig å dunke kokosnøtten mot en stein til den sprekker. Et kosthold som innbefatter kokos, ser ut til å passe denne skapningen — den kan bli over 30 år gammel!

KOKOSNØTTEN OG KOSMETIKK Siden kokosolje er bra for huden, brukes den i leppestift og solkrem. Og hvis du bruker biologisk nedbrytbar såpe eller sjampo som gir masse skum, kan det godt være at kokosolje er en av hovedingrediensene.

[Bilder]

Kokosnøtten kan overleve sjøreiser

Kokoskrabbe

Kokosplante

[Rettigheter]

Godo-Foto

[Bilderettigheter på side 25]

Innfelt øverst til høyre: Godo-Foto